Venninne med annerledes oppdragelsessyn

[Anonym bruker]

En venninne av meg har to barn. En i barnehage, og en i 2. klasse. Jeg har aldri sagt dette til noen, men må lufte det litt her: barnas oppførsel er i ferd med å bli mer og mer ufordragelig. Hun tror nemlig ikke på irettesettelse. Hun mener man da påfører barna skam, noe de må få slippe. 

Alt dette er for såvidt hennes business, og jeg bryr meg i utgangspunktet ikke. Men, HVER BIDIGE gang vi treffes, snakker hun om andres måte å oppdra barn på som noe helt forkastelig. Og det er da jeg kjenner jeg får spader, for hun vet jo feks at jeg oppdrar mitt barn helt annerledes enn hun gjør. Hun kunne like gjerne sagt rett ut at jeg er for streng, men hun går bare rundt grøten. Jeg er heller ikke enig med henne i at hennes måte å gjøre det på er så fantastisk, det er jo bare å se på barna. 

Noen i samme situasjon? Skal jeg bare fortsette å ti stille, som jeg har gjort i alle disse år? 

Anonymkode: eb1ac...07f

[Anonym bruker]

Har ei sånn i familien. Det er utrolig slitsomt. Men nytter ikke å si noe, bare la henne kjøre på. Hun jeg kjenner har totalt null selvinnsikt, snakker til 11åringen med babystemme fordi hun mener barnet ikke tåler å bli snakket til, samtidig som at hun stiller seg helt uforståelig til at nevnte barn ikke har venner og at ikke hele verden bare elsker hennes barn som er sååå fantastiske. - Ungen er ikke vant til noen motstand eller irettesettelse, og går i tilt ved minste konflikt. 

Anonymkode: c9379...6ef

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok vist til forskning. Forskning viser at barn trenger rutiner, veiledning og struktur for å best fungere. 

Jeg hadde dessuten gjort henne oppmerksom på, at det er best å respektere at ikke alle velger å gjøre ting likt. 

Anonymkode: 08fa4...cd1

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt at folk oppdrar barn forskjellig, og at det sikkert er noen som er uenig i hennes måte.

Å si i fra fører ingenting godt med seg, for hun kommer neppe til å endre seg.

Anonymkode: 5e4e1...8e5

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt tydelig ifra at dere gjerne kan være venner, men akkurat barneoppdragelse er et ikke-tema dere imellom, fordi dere er grunnleggende uenige. Og så stopper du henne hver bidige gang hun begynner.

Anonymkode: 6dc05...a4f

[Anonym bruker]

Ville laget meg et standardsvar som jeg bare gjentok hver gang hun begynte snakke om barneoppdragelse.

Noe sånt som:

Barneoppdragelse er det nok best vi ikke diskuterer fordi vi er så grunnleggende uenige, noen er enig med meg og noen med deg, men skal vi være venner er det best vi ikke snakker om dette.

Så hadde jeg begynt snakke om noe annet og latet som ingenting.

Anonymkode: 96a2a...dea

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ei sånn i familien. Det er utrolig slitsomt. Men nytter ikke å si noe, bare la henne kjøre på. Hun jeg kjenner har totalt null selvinnsikt, snakker til 11åringen med babystemme fordi hun mener barnet ikke tåler å bli snakket til, samtidig som at hun stiller seg helt uforståelig til at nevnte barn ikke har venner og at ikke hele verden bare elsker hennes barn som er sååå fantastiske. - Ungen er ikke vant til noen motstand eller irettesettelse, og går i tilt ved minste konflikt. 

Anonymkode: c9379...6ef

Samme her, og hun har bare et barn. Enebarn og i tillegg slik oppdragelse. Det er faktisk synd på barnet, fordi det får ikke innpass noen plass. Mye fordi det tror verden skal innrette seg etter det. 

Anonymkode: 68bc5...d5e

[Anonym bruker]

Manglende grensesetting er faktisk en form for omsorgssvikt. Hadde det vært min venninne så hadde jeg sagt det tydelig, og også vist til forskning som viser at barn trenger grenser for å greie å tilpasse seg andre og samfunnet og for å føle seg trygge.

Jeg ville vært veldig tydelig og sagt at når ungene hennes har så lite grensesetting og nå begynner å vise adferd som er problematisk når de skal omgås andre, enten det er bhg./skole, venner, fritidsintersser eller andre sosiale situasjoner med annen familie eller venner av henne, da risikerer hun at hennes unger en dag kan stå uten venner, eller at noen melder henne til barnevernet når ungene hennes blir for vanskelige og ikke tar grensesetting av andre.

Jeg hadde vært overtydelig på dette om hun ikke var villig til å sette seg inn i forskning på dette. Og jeg ville vært villig til å miste vennskapet og melde fra til barnevernet om dette. Først ville jeg spurt henne mer ut om hvorfor hun føler som hun gjør, om hun opplevde feil i egen oppvekst og nå er redd for å gjøre feil - og fortalt henne at hun har dratt for langt i motsatt retning i så fall. Ungene hennes er fremdeles så unge at de kan hjelpes, det er ikke sikkert de kan om fire år.

Jeg har sett resultatet av slik "oppdragelse", det er svært skadelig for ungene!

Anonymkode: 4c368...8f8

[Gjest Antarctica]

Kommer an på hvor gode venninner dere er, tenker jo jeg. Hadde vært fristende å snakke litt om resultatene med henne da... typ, "jeg hører du ofte snakker om dette, og at du mener din måte er best. Men ungene dine viser jo ganske dårlig respons på den metoden du framsnakker, de oppfører seg jo ikke adekvat". 

Men du risikerer at hun kommer til å hate deg da.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

En venninne av meg har to barn. En i barnehage, og en i 2. klasse. Jeg har aldri sagt dette til noen, men må lufte det litt her: barnas oppførsel er i ferd med å bli mer og mer ufordragelig. Hun tror nemlig ikke på irettesettelse. Hun mener man da påfører barna skam, noe de må få slippe. 

Alt dette er for såvidt hennes business, og jeg bryr meg i utgangspunktet ikke. Men, HVER BIDIGE gang vi treffes, snakker hun om andres måte å oppdra barn på som noe helt forkastelig. Og det er da jeg kjenner jeg får spader, for hun vet jo feks at jeg oppdrar mitt barn helt annerledes enn hun gjør. Hun kunne like gjerne sagt rett ut at jeg er for streng, men hun går bare rundt grøten. Jeg er heller ikke enig med henne i at hennes måte å gjøre det på er så fantastisk, det er jo bare å se på barna. 

Noen i samme situasjon? Skal jeg bare fortsette å ti stille, som jeg har gjort i alle disse år? 

Anonymkode: eb1ac...07f

Tror ikke på irettesettelse i det hele tatt eller irettesettelse foran andre? 

Anonymkode: a6a92...fd7

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

En venninne av meg har to barn. En i barnehage, og en i 2. klasse. Jeg har aldri sagt dette til noen, men må lufte det litt her: barnas oppførsel er i ferd med å bli mer og mer ufordragelig. Hun tror nemlig ikke på irettesettelse. Hun mener man da påfører barna skam, noe de må få slippe. 

Alt dette er for såvidt hennes business, og jeg bryr meg i utgangspunktet ikke. Men, HVER BIDIGE gang vi treffes, snakker hun om andres måte å oppdra barn på som noe helt forkastelig. Og det er da jeg kjenner jeg får spader, for hun vet jo feks at jeg oppdrar mitt barn helt annerledes enn hun gjør. Hun kunne like gjerne sagt rett ut at jeg er for streng, men hun går bare rundt grøten. Jeg er heller ikke enig med henne i at hennes måte å gjøre det på er så fantastisk, det er jo bare å se på barna. 

Noen i samme situasjon? Skal jeg bare fortsette å ti stille, som jeg har gjort i alle disse år? 

Anonymkode: eb1ac...07f

Jeg hadde nok ikke klart å la vær å kommentere. Jeg har en søster som er helt lam når det kommer til barneoppdragelse. Vi har forskjellig syn og jeg går for å irettesette mine unger, mens min søster er som din venninne. Dem lager ris til egen bak, det er nå helt sikkert. Jeg har vært i uttallige diskusjoner med min søster, men hun mener selvsagt at hennes måte er den korrekte. 

Dessuten jobber hun høyt opp i systemet og med barn med spesielle behov, så kan skjønne at hun har rett...tror hun.

Ingen unger i nabolaget har vært jævligere og mer hensynsløs enn hennes. Ungene hennes er nå voksen og det har ikke vært en dans på roser der i den gaten der,  politi og barnevern har vært gjengangere, ungene er totalt blottet for oppdragelse.  

Man kommer ingen vei med sånne folk, og man må nok bare innse at man har forskjellig syn på oppdragelse, det er min erfaring.

Men jeg har ikke latt meg rakke ned på , når min søster har klaget seg på min måte å oppdra på, så har hun fått svar på tiltale.  så de siste tenårene , så har hun ikke diskutert barneoppdragelse med meg. 

Anonymkode: 655f4...eb6

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror ikke på irettesettelse i det hele tatt eller irettesettelse foran andre? 

Anonymkode: a6a92...fd7

Foran andre ihvertfall, vet ikke når de er alene. Når andre er til stede går det i blikk og kremting som i bunn og grunn vil være det samme som å irettesette foran andre uansett, så jeg skjønner ikke poenget. 
 

Barna er på god vei mot å tro at alt i verden handler om at de skal ha det gøy, og de får voldsomme utbrudd åpenlyst når noe går dem imot. De er helt ekstremt bortskjemte, både når det gjelder materielle ting og det å styre de voksne. Tar ikke nei for et nei, selv fra voksne de ikke kjenner så godt. 

Igjen, det hadde ikke gjort så mye hvis det ikke var for denne irriterende ovenfra og ned holdningen hennes. Greit å høre at andre har erfaringer med det samme! 

Hi 

Anonymkode: eb1ac...07f

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Foran andre ihvertfall, vet ikke når de er alene. Når andre er til stede går det i blikk og kremting som i bunn og grunn vil være det samme som å irettesette foran andre uansett, så jeg skjønner ikke poenget. 
 

Barna er på god vei mot å tro at alt i verden handler om at de skal ha det gøy, og de får voldsomme utbrudd åpenlyst når noe går dem imot. De er helt ekstremt bortskjemte, både når det gjelder materielle ting og det å styre de voksne. Tar ikke nei for et nei, selv fra voksne de ikke kjenner så godt. 

Igjen, det hadde ikke gjort så mye hvis det ikke var for denne irriterende ovenfra og ned holdningen hennes. Greit å høre at andre har erfaringer med det samme! 

Hi 

Anonymkode: eb1ac...07f

Hvis din venninne snakker om irettesettelse foran andre, så har hun helt rett. 

Anonymkode: a6a92...fd7

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis din venninne snakker om irettesettelse foran andre, så har hun helt rett. 

Anonymkode: a6a92...fd7

Hva er dette for slags svar? Skal man vente til barnets oppførsel kommer i avisen? Barnet opptrer i alles påsyn og vil trenge svar i alles påsyn om det er aldri så ubehagelig for forelderen. I tillegg; Ingenting er mer effektivt!

Fy skam deg som mener at barn skal sitte i et hjørne og ikke bli sett på ufordrageligheterene det utfører!

 

Har sett flere tilfeller hvor barna er ufordragelige - disse barna har økt i omfang og blir et samfunnsproblem dersom de ikke stoppes!

Anonymkode: a2168...0c6