Er det noen av barnas venner du er spesielt glad i?

[Anonym bruker]

Jeg er spesielt glad i en av sønnen min (Jon) sine venner. De er nå 14 år og går i 9. trinn, men har kjent hverandre siden 1. klasse. De har mer eller mindre vært en grei guttegjeng på ca 6-7 gutter i hele skoletiden.
Han -la oss kalle ham Per - har alltid vært en litt naiv, men snill og åpen gutt. Fortsatt er han ikke kommet særlig i pubertetn, men han er en klok og reflektert person på mange måter. En som alltid snakker med de voksne, som forteller ærlig om ting han tenker på og hva de driver med når de ikke er med de voksne.
Han har aldri vært blant de aller kuleste, men stått stødig i seg selv i hele oppveksten. I perioder var Per mer interessert i å være sammen med Jon enn Jon var i å være med Per. 

Jon fikk mot slutten av barneskolen også noen andre venner som han var mer sammen med, gjennom en felles interesse/idrett. Først var han mer og mer sammen med deres felles klassekompis, Fredrik, fordi de to drev med samme idrett, og da var Per mer sammen med andre gutter i klassens guttegjeng. Men min gutt Jon ble etterhvert svært god i denne idretten, og fikk venner på sitt nivå i andre deler av byen. Fredrik ble også venner med disse nye guttene, men holdt ikke samme høye nivå, og ble etterhvert sjalu på Jon, som hadde litt heltestatus blant de nye vennene. Fredrik var litt sjefen i skolens guttegjeng, og han begynte nå å presse på for å holde Jon utenfor klassens gjeng. Han sa til de andre "vi gidder ikke invitere Jon", eller, "Drit i Jon" osv. hvis de skulle gjøre ting på Halloween, 17. mai eller andre ting. Han manipulerte de andre til å være med på å stenge Jon ute. 

Dette gjorde at Jon var ekstremt ulykkelig siste året på barneskolen. Han gråt mye og var mye alene når han ikke var med de vennene han hadde gjennom idretten (de bodde på andre siden av byen, så det var ikke alltid like lett).  

Men det var én person som aldri lot seg manipulere av Fredrik eller de andre "kule", til å isolere Jon,  og det var Per.
Han sa alltid "Men vi skal vel invitere Jon også" og han prøvde alltid å få ham med på ting. Ringte ham og inviterte ham på overnatting osv.  

Lille, rare, snille, søte Per sto som en liten, rakrygget påle opp mot de andre, pubertale slynglene som enten var med på å holde Jon utenfor, eller var for redde for selv å føle Fredriks vrede til å gi beskjed.

Da de begynte på ungdomsskaolen endret konstellasjonene seg litt, og Fredrik mistet den makten han hadde hatt på barneskolen.
Nå er de alle igjen venner, og ingen holdes utenfor lenger.

Men jeg glemmer aldri hvor snill, trofast og sterk Per var i den perioden Jon hadde det vanskelig. Det er jammen ikke lett å være 12-13 år og  stå imot gruppepress fra de "kule".

Jeg har alltid likt ham ekstra godt, men da viste han virkelig hva han var lagd av, og jeg elsker ham for det.

 

Anonymkode: 705d5...ef8

[Anonym bruker]

Aww sikkert en flott gutt denne Per 😍 

Anonymkode: 38576...59c