Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #1 Skrevet 4. november 2019 Folk med master/doktorgrad forventer at barna deres skal gjøre det samme uansett om de helst vil bli mekaniker eller frisør. De pusher barna sine langt og barna blir noe de ikke vil være. Hvorfor oppfører foreldre seg slik mot barna sine? Er det slik at de ikke har noe å være stolt av når advokatsønnen velger å bli bilmekaniker? Skammer de seg over barnas valg av egen lykke? Anonymkode: 744e5...d7e
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #3 Skrevet 4. november 2019 Du har overhodet ikke fordommer!! 😂😂😂 Anonymkode: aa2d8...ddb
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #4 Skrevet 4. november 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Du har overhodet ikke fordommer!! 😂😂😂 Anonymkode: aa2d8...ddb Jeg hat fordommer jeg. Har ikke påstått noe annet. Er du 100% fordomsfri? Anonymkode: 744e5...d7e
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #5 Skrevet 4. november 2019 Ehmmm... nei. Kjenner langt inn i sjela at jeg ikke ser noen framtid for denne tråden. Anonymkode: aa908...d47
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #6 Skrevet 4. november 2019 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ehmmm... nei. Kjenner langt inn i sjela at jeg ikke ser noen framtid for denne tråden. Anonymkode: aa908...d47 Greit nok. Men for en tid tilbake var det et spørsmål her inne om foreldre ble skuffet om barna skulle velge yrkesfag, og svarene var for det meste at de som selv hadde høy utdannelse forventet det samme av barna sine, mens de som hadde yrkesfag selv ikke synes det hadde noen betydning. Enkelte gikk så langt at de skrev at de ønsket at barna skulle ha en «skikkelig» utdannelse og det var ikke yrkesfag. Jeg bet meg litt merke i det og har sett at det faktisk ER slik. De med høy utdannelse forventer det samme av barna sine og mange blir skuffet fordi de mener at det ikke er bra nok. Men man kan undres over at folk ikke tør/ønsker å svare på det det spørres om. Anonymkode: 744e5...d7e
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #7 Skrevet 4. november 2019 Både jeg og mannen har master, og jeg kan med hånden på hjertet si at så lenge barna mine velger noe de trives med, så er likegyldig for meg hva slags yrke de velger. Jeg er nok litt mot strømmen, for jeg kjenner på kroppen hvor mye ansvar og jobb det er å ha en jobb som de man får med en mastergrad. Så helt ærlig, så håper jeg at barna mine ikke velger de tyngste utdanningene. Jeg tror ikke man blir med lykkelig av å ha mange år på skolebenken. Anonymkode: 8c8f7...e91
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #8 Skrevet 4. november 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Både jeg og mannen har master, og jeg kan med hånden på hjertet si at så lenge barna mine velger noe de trives med, så er likegyldig for meg hva slags yrke de velger. Jeg er nok litt mot strømmen, for jeg kjenner på kroppen hvor mye ansvar og jobb det er å ha en jobb som de man får med en mastergrad. Så helt ærlig, så håper jeg at barna mine ikke velger de tyngste utdanningene. Jeg tror ikke man blir med lykkelig av å ha mange år på skolebenken. Anonymkode: 8c8f7...e91 Litt enig i dette. Jeg tenker at livet mitt hadde vært minst like bra med mindre utdanning. Det viktigste for meg er at barna har det bra og opplever mestring. Anonymkode: 88e9b...735
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #9 Skrevet 4. november 2019 Man har jo selv tatt en del valg i livet, og er man fornøyd og mener det er bra å velge slik i livet ønsker man vel det samme for sine barn? Intet merkelig i det! I min svigerfamilie er det motsatt. Der er alle håndverkere, og akademikere blir omtrent sett på som unødvendige, fisefine, upraktiske individer. Der er det ingen barn som blir oppfordret til boklige studier. Hvor mange fotballfedre ønsker ikke å pese sine barn inn på denne idretten fra de er gamle nok til å stå på to ben? Musikerforeldre starter barna ut på instrumentundervisning tidlig. Politikere diskuterer ofte politikk og samfunn med sine barn fra tidlig alder. De fleste mennesker former med større eller mindre hell sine barn i sitt eget bilde. Det har intet med høyere utdanning å gjøre. Anonymkode: 5100a...5f1
Anonym bruker Skrevet 4. november 2019 #10 Skrevet 4. november 2019 Jeg har 8 års høyere utdanning, to grader, men anbefalte eldstemann yrkesfag fordi jeg visste det ville passe ham. Han går nå vg2 og stortrives. Broren tror jeg derimot vil ta lang utdanning, han er en helt annen type. Barna får velge selv, og jeg støtter dem uansett. Det eneste jeg synes er litt trist er at ingen av dem er glad i bøker, slik jeg er. Anonymkode: 2d1bd...6a2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå