Vanskelig situasjon. Sint og uhåndterlig barn.

[Anonym bruker]

Jeg har en i familien men to barn. Eldste er veldig lett og grei og harmonisk å ga med å gjøre. Yngste på ni år har vært en sinnatagg og håndfull fra hun var bitteliten. Hun har vært svært krevende for foreldre og eldre søster. Hun begynte fra rundt fire år å svare opp tilsnakk med frekk og ufordragelig tone. Jeg er i utgangspunktet svært tålmodig og flink med barn og jeg har stilt opp mye for familien som barnevakt, svært få andre kan passe dette barnet. Hun har mange greier å ta hensyn til og hun har tillit til meg. Av en eller annen grunn så har hun respondert fint på mine regler og rutiner (jeg har måttet være veldig streng og konsekvent) og hun har fungert greit nok hos meg. Det siste året har hun dog blitt enda mer ufordragelig og vrang. Jeg har forsøkt å etterleve jeg er ikke vanskelig jeg har det vanskelig samtidig som jeg både har håndhevet konsekvenser og gitt trygghet. Av de voksne hun omgås er nok jeg den hun utfordrer minst. Nå har hun begynt å slite meg ut, hun har en forventning til verden som får meg til å lure på om det er en diagnose inne i bildet. Og jeg skammer meg som gir en diagnose, noe er liksom helt galt i hodet hennes. Nå kjenner jeg at jeg har ikke mer å tilby barnet, sist jeg hadde henne kjente jeg for første gang på lysten til å gi en fik. Hun kan seriøst terge på seg gråstein. Nå må jeg si i fra til foreldrene at jeg har nådd metningspunktet. Jeg har ingen stor kunnskap om barn og adferd. Jeg har tenkt at faste rammer, mye kjærlighet og tid vil gjøre underverker. Her må jeg bare innse at dette muligens er et personlighetstrekk. Noen som har erfaring med dette? Noen tips til hvordan jeg fortsatt kan stille opp uten å brenne alt kruttet hvis jeg vil forsøke en tid til?

Det er så vanvittig leit at et barn er for mye for de fleste rundt henne. 

Hun har oppfølging på skole, vært innom bup og foreldrene har tatt kurs og forsøkt masse. Det er ingenting å sette fingeren på annet enn at alle ser hun har samarbeidsproblemer og har en generelt utfordrende adferd. 

Anonymkode: 554ed...722

[Anonym bruker]

Det hjelper jo ikke at du er snill og grei hvis hun går rundt og har det jævlig inni seg hele dagen. Det er ikke ditt barn, og du sitter ikke på noen spesiell kompetanse. Sett grenser for deg selv. Du trenger jo ikke å ha barnet på besøk hver eneste uke. 

Anonymkode: 2cfba...8cd

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hjelper jo ikke at du er snill og grei hvis hun går rundt og har det jævlig inni seg hele dagen. Det er ikke ditt barn, og du sitter ikke på noen spesiell kompetanse. Sett grenser for deg selv. Du trenger jo ikke å ha barnet på besøk hver eneste uke. 

Anonymkode: 2cfba...8cd

Det er det da. Hun har hatt samtaler med helsesøster. Vært innom bup, mor og far har prioritert å gi begge barna egentid og oppmerksomhet. Utover det eksplosive sinnet og forventningen om at alle skal behage henne så er det lite å sette fingeren på. 

Anonymkode: 554ed...722

[Anonym bruker]

Du beskriver jo et barn som ikke har det bra, og som mest sannsynlig trenger hjelp.

En 9-åring ønsker ikke å være uvenner med hele verden og være vanskelig, en 9-åring ønsker gjerne å samarbeide med de voksne og ha en fin hverdag.

Når det ikke er sånn, sån en unge blir så utagerende og vanskelig viser det jo at det koker over av vanskelige følelser i dem, de har det ikke bra rett og slett.

Du kan ikke hjelpe dette barnet på andre måter enn å vise at du elsker det uansett, men du må sette grenser for hva som er greit av oppførsel i ditt hus. Hvor ofte du orker å ha barnet der bestemmer du.

Når dette barnet en gang i fremtiden ser tilbake på sin vanskelige oppvekst hvor alt var en krig, så er du kanskje den personen som orket å elske det selv om det var vanskelig?

Anonymkode: ded7b...b43

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du beskriver jo et barn som ikke har det bra, og som mest sannsynlig trenger hjelp.

En 9-åring ønsker ikke å være uvenner med hele verden og være vanskelig, en 9-åring ønsker gjerne å samarbeide med de voksne og ha en fin hverdag.

Når det ikke er sånn, sån en unge blir så utagerende og vanskelig viser det jo at det koker over av vanskelige følelser i dem, de har det ikke bra rett og slett.

Du kan ikke hjelpe dette barnet på andre måter enn å vise at du elsker det uansett, men du må sette grenser for hva som er greit av oppførsel i ditt hus. Hvor ofte du orker å ha barnet der bestemmer du.

Når dette barnet en gang i fremtiden ser tilbake på sin vanskelige oppvekst hvor alt var en krig, så er du kanskje den personen som orket å elske det selv om det var vanskelig?

Anonymkode: ded7b...b43

Jeg har mange fine stunder med henne, det er ikke bare krig. Men hun går gjerne i kamp. Hun kan fortsatt klikke fordi hun blir servert først/sist, krangler hun med søsteren så klikker hun på de voksne som forsøker å megle. 

Jeg har hatt henne to ganger i måneden men slik det var sist så kjenner jeg at jeg må ha en pause. Kanskje trappe ned til en gang i måneden. Hun er veldig klar over reglene hos meg og klarer nesten å følge de. Men sist var hun så lang over streken i språkbruk at jeg ble sjokkert. 😢

Anonymkode: 554ed...722

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er en tillitserklæring til deg at hun oppfører seg slik. Det er gjerne de de føler seg trygge på som får se denne siden tydeligst. Kanskje hun tester deg nå, for å se at du virkelig er glad i henne?Jeg har en sønn som kunne være vrang her hjemme, og ni-tiårsalderen var verst. Nå er han 14, og smeller litt med dørene, men ikke mer enn det man kan forvente av en tenåring. 

Anonymkode: 075bd...52b

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det da. Hun har hatt samtaler med helsesøster. Vært innom bup, mor og far har prioritert å gi begge barna egentid og oppmerksomhet. Utover det eksplosive sinnet og forventningen om at alle skal behage henne så er det lite å sette fingeren på. 

Anonymkode: 554ed...722

Men det er jo ikke din kamp å ta, det er ikke ditt barn. Igjen: Sett grenser for deg selv.

Anonymkode: 2cfba...8cd

[Anonym bruker]

Som de andre sier, sett grenser for deg selv. Også vil jeg tipse deg om noe som har hjulpet mitt barn. Her er det snakk om et barn som har det vondt og som kanskje ikke forstår hvorfor. Psykologisk førstehjelp hjelper barn å plassere vonde og gode følelser. 

Anonymkode: 13f20...f13

[Anonym bruker]

https://www.ark.no/boker/Solfrid-Raknes-Barn-9788205400023?gclsrc=aw.ds&&gclid=EAIaIQobChMIpLaikPLQ5QIVBqMYCh3UBQf3EAQYASABEgLwqfD_BwE

Anonymkode: 13f20...f13

[Mostly Harmless]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har mange fine stunder med henne, det er ikke bare krig. Men hun går gjerne i kamp. Hun kan fortsatt klikke fordi hun blir servert først/sist, krangler hun med søsteren så klikker hun på de voksne som forsøker å megle. 

Jeg har hatt henne to ganger i måneden men slik det var sist så kjenner jeg at jeg må ha en pause. Kanskje trappe ned til en gang i måneden. Hun er veldig klar over reglene hos meg og klarer nesten å følge de. Men sist var hun så lang over streken i språkbruk at jeg ble sjokkert. 😢

Anonymkode: 554ed...722

Hva slags reaksjon får hun på oppførselen da? Jeg tenker at siden dette ikke er ditt barn, har du en unik mulighet til å vise henne grensene dine helt konkret. Med der mener jeg at du kan si hva du forventer av oppførsel for at hun skal kunne være hos deg. Og så ringer du foreldrene og ber dem hente om hun trår over.
 

Vet ikke om det har vært prøvd før eller om du har mer å gi, men hvis du orker, ville forsøkt dette konsekvent en periode. Ha like hyppige besøk, men oppfører hun seg dårlig, må hun avbryte besøket og dra hjem. Gjør det helt klart at det er oppførselen som er problemet, og hun er velkommen igjen neste gang.
 

Jeg tenker det kan være en. mulighet til å vise henne alvoret uten å slå hånden av henne, og samtidig å skåne deg selv for utmattende oppførsel.  

[Anonym bruker]

Får hun betingelsesløs kjærlighet? At hun blir elsket like høyt selv om hun bryter regler og er frekk? Føler hun selv at hun er verdifull uansett? Eller må hun oppføre seg på en bestemt måte for å fortjene kjærlighet? 

Anonymkode: c639c...ed6

[Anonym bruker]

1 time siden, Mostly Harmless skrev:

Hva slags reaksjon får hun på oppførselen da? Jeg tenker at siden dette ikke er ditt barn, har du en unik mulighet til å vise henne grensene dine helt konkret. Med der mener jeg at du kan si hva du forventer av oppførsel for at hun skal kunne være hos deg. Og så ringer du foreldrene og ber dem hente om hun trår over.
 

Vet ikke om det har vært prøvd før eller om du har mer å gi, men hvis du orker, ville forsøkt dette konsekvent en periode. Ha like hyppige besøk, men oppfører hun seg dårlig, må hun avbryte besøket og dra hjem. Gjør det helt klart at det er oppførselen som er problemet, og hun er velkommen igjen neste gang.
 

Jeg tenker det kan være en. mulighet til å vise henne alvoret uten å slå hånden av henne, og samtidig å skåne deg selv for utmattende oppførsel.  

Så du tenker at det er lurt å straffe et barn som allerede har det vanskelig? Barn er følelsene sine og klarer ikke å oppføre bra pga en trussel om å bli sendt hjem. Hvis hun skulle klare det, så ville det uansett blitt  falskt og hun ville stengt det vonde enda mer inni seg. 

Anonymkode: c639c...ed6

[Anonym bruker]

Vår gutt var sånn som du beskriver. Det viste seg at han har cøliaki, og etter et halvt år med glutenfri diett er livet helt annerledes! Det bør testes, sammen med andre somatiske ting. 

Anonymkode: b55f7...79d

[Mostly Harmless]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så du tenker at det er lurt å straffe et barn som allerede har det vanskelig? Barn er følelsene sine og klarer ikke å oppføre bra pga en trussel om å bli sendt hjem. Hvis hun skulle klare det, så ville det uansett blitt  falskt og hun ville stengt det vonde enda mer inni seg. 

Anonymkode: c639c...ed6

Vel, ja, jeg tenker det er nyttig også for barn som har det vanskelig, å erfare i trygge rammer at andre mennesker har grenser. Her er det snakk om en slektning, ikke foresatt, som er så kjørt at hun vurderer å begrense kontakten uansett. TS skriver at hun har hatt faste rammer og jenta har respondert bra på det. Dette blir en annen fast ramme, som innebærer at TS ikke sliter seg ytterligere ut. Jeg tenker da dette ikke slengt ut som en trussel i affekt, men lagt frem som at hun er velkommen og ønsket, men at TS ikke kan akseptere slik og sånn på forhånd definert oppførsel.

Uansett hvor vanskelig man har det, så er det dessverre slik at det finnes grenser for hvor ufyselig man kan oppføre seg før man ikke lenger fungerer i samfunnet. Å oppleve å bryte opp mot andres grenser, få erfare at oppførselen ikke aksepteres og få en ny sjanse igjen og igjen, er en mye tryggere måte å lære på, enn å for eksempel bli utstøtt i skolegården fordi man tror at andre skal tåle hva som helst av utagering og stygg språkbruk.

Endret 4. november 2019 av Mostly Harmless