Hvor mye av privatlivet ditt deler du med kolleger?

[Anonym bruker]

Det er spesielt 2 av mine kolleger som graver, eller prøver å grave, i mitt privatliv. Jeg, som alle andre, har utfordringer i familien. Jeg har søsken, tantebarn og foreldre som jeg ikke ønsker å brette ut om livet til. Jeg er en ganske privat person, og føler ikke behov for å snakke om problemer med kolleger eller om familie generelt. Til det har jeg jo både partner, venner og familien min.

Likevel er det spesielt disse to jeg føler prøver å snike seg inn i privatlivet mitt. De ønsker å vite hva foreldrene mine jobber med, hvor de bor, hva søsknene mine heter, hvem som er foreldre til mine tantebarn, hvor alle bor osv. Hun ene har til og med spurt folk rundt på fritiden (hun baker kaker på si). Ser gjerne at vi har felles venner på FB og har spurt om de kjenner meg og åpnet en dialog med dem om meg. Så kommer hun og spør meg på jobb om det og det stemmer. Altså, er dette normalt?

Har dere like nysgjerrige kolleger? Hvor mye av deres privatliv deler dere? Jeg synes det er skikkelig ubehagelig. Vi er der for å jobbe og tjene til livets opphold, ingen har vel noen ting med det?

Anonymkode: 31f5e...000

[Anonym bruker]

Synes ikke det er rart å spørre om hva foreldrene dine jobber med eller hva søsknene dine heter nei. Det kan komme opp i helt normale samtaler. Jeg har spurt ganske mange av mine kollegaer hvor de bor - det kommer ofte hel naturlig opp. Du virker litt sær og sart.

Anonymkode: dd3f5...239

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes ikke det er rart å spørre om hva foreldrene dine jobber med eller hva søsknene dine heter nei. Det kan komme opp i helt normale samtaler. Jeg har spurt ganske mange av mine kollegaer hvor de bor - det kommer ofte hel naturlig opp. Du virker litt sær og sart.

Anonymkode: dd3f5...239

Selvfølgelig, men med de to så virker det nesten som avhør. De går på en måte sammen mot meg. Føles liksom ut som om de prøver å finne ut av noe, og så snakker de sammen etterpå. Har overhørt en samtale mellom dem nemlig. Men ja, som jeg sier så er jeg en veldig privat person. Så det kan vel virke sært🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 31f5e...000

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig, men med de to så virker det nesten som avhør. De går på en måte sammen mot meg. Føles liksom ut som om de prøver å finne ut av noe, og så snakker de sammen etterpå. Har overhørt en samtale mellom dem nemlig. Men ja, som jeg sier så er jeg en veldig privat person. Så det kan vel virke sært🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 31f5e...000

Det de spør om synes jeg virker som helt normale samtaleemner, men jeg vet selv at jeg kan synes det blir for nærgående når folk spør om mine foreldre fordi jeg har et komplisert forhold til de.. jeg må bare prøve å tenke at det vet jo ikke de som spør, så de prøver nok bare å være hyggelig 😊

men å oppsøke folk du kjenner på face for å spørre ut de er veldig spesielt synes jeg..!

Anonymkode: 41b84...3b7

[Anonym bruker]

Jeg svarer og forteller litt om folk spør - men jeg velger jo hva jeg forteller. Veldig personlige ting holder jeg for meg selv. Jeg kan fortelle at faren min ikke sykler så mye som han gjorde før (han er 82, så det er jo ikke så rart) men så forteller jeg ikke at vi har mistanke om begynnende demens. Om nevøen min kan jeg fortelle at han har skaffet seg 3D printer og lager mange spennende ting. Jeg forteller ikke at han er holder på å komme på beina igjen etter en depresjon. 

Folk som graver etter info holder jeg meg gjerne litt unna, men på jobb kommer man jo ikke unna å småsnakke litt. Det betyr ikke at du er forpliktet til å brette ut hele livet ditt for dem. Fortell det du er komfortabel med å fortelle.

Anonymkode: 78a13...75c

[Anonym bruker]

Jobber på en liten bedrift, vi jobber tett og er som gode venner hele gjengen, jobbet i lag i flere år. Vi deler så å si alt, har jeg det tøft kan jeg dele med de og de støtter meg opp, og har de det tøft så støtter jeg opp. 
Vi har det så utrolig godt sammen, og kjenner hverandre både som kollegaer og som privatpersoner pga at vi er så åpen. 
Har aldri opplevd en arbeidsplass med så godt miljø, og så godt vennskap, alle som er innom sier at det er alltid så god stemning hos oss 💕

Anonymkode: 5924b...e8a

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk aldri opplevd at kolleger har spurt meg om hva foreldrene mine jobber med (men jeg har kanskje nevnt det selv, uoppfordret, fordi det passet inn i samtalen), hvor de bor, hva søsknene mine heter, hvem som er foreldre til mine tantebarn osv. Det mest vanlige er at folk jeg ikke kjenner så godt ennå spør hvor gamle barna mine er (og ev. hva de heter), samt hva mannen min heter og hva han jobber med. Ellers snakker vi stort sett om bøker, musikk, politikk, ting i mediebildet osv.

Anonymkode: 10d72...2f2

[Anonym bruker]

Veldig mye, jobber i barnehage å vi på avdelingen snakker om absolutt alt mulig, om hva som irriterer oss med mannen, om oppveksten vår , om ting i familien, vi er veldig gode venner å deler mye med hverandre. 

Anonymkode: 7b399...861

[Anonym bruker]

On 11/3/2019 at 7:31 PM, Anonym bruker said:

Det er spesielt 2 av mine kolleger som graver, eller prøver å grave, i mitt privatliv. Jeg, som alle andre, har utfordringer i familien. Jeg har søsken, tantebarn og foreldre som jeg ikke ønsker å brette ut om livet til. Jeg er en ganske privat person, og føler ikke behov for å snakke om problemer med kolleger eller om familie generelt. Til det har jeg jo både partner, venner og familien min.

Likevel er det spesielt disse to jeg føler prøver å snike seg inn i privatlivet mitt. De ønsker å vite hva foreldrene mine jobber med, hvor de bor, hva søsknene mine heter, hvem som er foreldre til mine tantebarn, hvor alle bor osv. Hun ene har til og med spurt folk rundt på fritiden (hun baker kaker på si). Ser gjerne at vi har felles venner på FB og har spurt om de kjenner meg og åpnet en dialog med dem om meg. Så kommer hun og spør meg på jobb om det og det stemmer. Altså, er dette normalt?

Har dere like nysgjerrige kolleger? Hvor mye av deres privatliv deler dere? Jeg synes det er skikkelig ubehagelig. Vi er der for å jobbe og tjene til livets opphold, ingen har vel noen ting med det?

Anonymkode: 31f5e...000

svært lite, men noen få deler jeg med

Anonymkode: c676d...143

[Anonym bruker]

På 3.11.2019 den 19.31, Anonym bruker skrev:

Det er spesielt 2 av mine kolleger som graver, eller prøver å grave, i mitt privatliv. Jeg, som alle andre, har utfordringer i familien. Jeg har søsken, tantebarn og foreldre som jeg ikke ønsker å brette ut om livet til. Jeg er en ganske privat person, og føler ikke behov for å snakke om problemer med kolleger eller om familie generelt. Til det har jeg jo både partner, venner og familien min.

Likevel er det spesielt disse to jeg føler prøver å snike seg inn i privatlivet mitt. De ønsker å vite hva foreldrene mine jobber med, hvor de bor, hva søsknene mine heter, hvem som er foreldre til mine tantebarn, hvor alle bor osv. Hun ene har til og med spurt folk rundt på fritiden (hun baker kaker på si). Ser gjerne at vi har felles venner på FB og har spurt om de kjenner meg og åpnet en dialog med dem om meg. Så kommer hun og spør meg på jobb om det og det stemmer. Altså, er dette normalt?

Har dere like nysgjerrige kolleger? Hvor mye av deres privatliv deler dere? Jeg synes det er skikkelig ubehagelig. Vi er der for å jobbe og tjene til livets opphold, ingen har vel noen ting med det?

Anonymkode: 31f5e...000

Deler veldig mye. Det gjør også alle andre på jobben min. Tror du er litt sær. Det er jo ikke sikkert dine kollegaer vet at du ikke vil dele ting med de.

Det er helt normalt o ta opp at dere har felles venner på Facebook altså. Hvordan i all verden skal man vite at det er «å grave i privatlivet»?! Det er helt normalt å snakke om!

Anonymkode: 9fd13...5b4

[Anonym bruker]

Svært lite, nærmest ingenting.

Anonymkode: 77c5d...954

[Anonym bruker]

Deler med de av mine kolleger som også er mine venner. De som forsøker seg på intervju eller forhør deler jeg ingenting med. 

Anonymkode: b5a59...836

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man må velge selv hvor mye man deler, og på min arbeidsplass har vi mange forskjellige typer. De aller fleste deler nok langt mer enn det du gjør, og den ene personen som aldri deler noe ser vi på som litt sær. Vi har et veldig godt miljø. Vi snakker en del om "upersonlige" ting som fotball og politikk, men deler også litt av livene våre. Jeg vet hvor de fleste bor, hvor de kommer fra, hva de jobbet med før og hvilke hobbyer de har. Jeg vet imidlertid ingenting om deres personlige utfordringer.

Anonymkode: ee336...517

[Anonym bruker]

Mye av det du sier de spør om er da normalt etterhvert som man blir kjent. Selvsagt skal man ikke pumpe folk for opplysninger men for meg er det en naturlig ting å spørre om hva foreldrene jobber med og hva søsken heter. 

Anonymkode: 8d05d...8b3

[Anonym bruker]

Lite. Noen få deler jeg mer med

Anonymkode: 68282...692

[Anonym bruker]

Jeg deler mye av mitt privatliv, uten at noen trenger å spørre. Alle vet hvorfor jeg ble operert i høst, at vi av og til sliter litt på hjemmebane, og ungenes sprell.  Jeg forteller ikke alle detaljer, og gnager ikke over det, men kan spøke med det meste... 

Kanskje det er derfor de andre deler mye med meg også? 

Anonymkode: fc679...970