Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #1 Skrevet 3. november 2019 Jeg har alltid sagt at vi skal være sammen til vi blir gamle, og at jeg aldri ville finne på å være utro. Vi har vært sammen i 15 år nå. Men nå sliter jeg litt. Jeg har skikkelig sommerfugler i magen, og det er pga en annen mann... Det kom helt brått, selv om vi har kjent hverandre veldig lenge... Jeg har sittet inntil ham og kjent på varmen fra armen hans, han har lagt armen om skulderen på meg, på samme måte som 100 ganger før, men nå fikk jeg en fysisk reaksjon som jeg ALDRI har opplevd før! Jeg klarer ikke å spise, klarer ikke å konsentrere meg, drømmer om neste gang jeg skal se ham osv... Vurderer å sende meldinger hele tiden, bare for å se at han skriver fine ting til meg. Jeg ønsker ikke å rive opp familien! Jeg glad i mannen, og vi har det veldig fint sammen. Så nå må jeg slutte å fantasere om den andre, for jeg tror at hvis jeg treffer ham igjen under de rette omstendighetene, så kommer jeg til å ta et valg som jeg kommer til å angre på! Dette måtte jeg bare skrive ned, så jeg kan få det ut, og begynne å få det på avstand. Anonymkode: 13742...f52
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #2 Skrevet 3. november 2019 Nei kommer aldri til å være utro. Hadde sjansen en gang, og jeg VAR tiltrukket. Jeg grep ikke sjansen, ville ikke kunnet levd med meg selv. Selvom hverdagen med mannen er kjedelig og tung så er det han jeg vil dele den med, forelskelsen har gått over for lengst, nå er det en annen type kjærlighet. Mannen min er min klippe, og også forferdelig irriterende. 😂 Hverdagen kommer ALLTID, også med en ny forelskelse. Det gjør den alltid. Og da velger jeg hverdagen med mannen min. For han er noe av det beste å dele hverdager med. Anonymkode: 8c7e8...59a
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #3 Skrevet 3. november 2019 Nei, blir dårlig og usikker i nærheten av andre menn, liker tryggheten, varmen og tilliten jeg har med min nåværende mann. Vi har en historie sammen og jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånt mot den som har vært der for meg og barna mine uansett hva han selv har slitt med 💜 Anonymkode: 8021e...2d4
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #4 Skrevet 3. november 2019 Vet akkurat hvordan du har det. Jeg var dødsforelsket i en annen mann i over ett år, men så dabbet det rolig av. Nå er jeg sjeleglad for at jeg ikke rev i stykker familie og hjem for denne mannen. Anonymkode: a0f54...0a6
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #5 Skrevet 3. november 2019 Jeg ville alltid sagt nei. Glad i mannen min, hverdagen halter og går, men jeg innser nå at et spesifikt problem ved hans personlighet har tæret på de romantiske følelsene. Nå har jeg falt så fullstendig for en annen mann og han for meg. Å bli sammen er ikke aktuelt nå, jeg tror det er derfor vi ikke har klart å la være. Jeg hadde aldri gjettet dette om meg selv, og forelskelse har jeg aldri opplevd på en slik måte før. Jeg var rett og slett i forberedt nok, så nå sitter jeg her. Anonymkode: b8178...310
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #6 Skrevet 3. november 2019 Nei! Traff en som gav meg sommerfugler en gang - men man må velge hva som er viktigst i livet. Jeg ønsker å kunne se meg selv i øynene i speilet. Så jeg var ikke utro, og det er jeg veldig glad for i dag, selvom mitt ekteskap gikk i vasken noen år etterpå (av andre grunner). Anonymkode: ff833...6ac
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #7 Skrevet 3. november 2019 Jeg trodde aldri jeg kunne være utro. Men min en gang så fantastiske samboer endret seg gradvis gjennom flere år, og var til slutt en person jeg slett ikke likte. Jeg vet jeg ikke burde vært utro likevel, og heller gjort det slutt med en gang. Men jeg klarte det ikke på grunn av barna. Så ja, jeg var utro en stund før jeg greide å sortere tankene og bygge opp mot til å flytte ut. Anonymkode: 3b9b8...b31
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #8 Skrevet 3. november 2019 Nei, det skal ekstremt mye til. F.eks. om han havnet i en ulykke og ble helt grønnsak, da kunne jeg nok vært det. Jeg ville heller avsluttet forholdet først dersom jeg ikke lenger trivdes i det, så innledet et nytt etterpå. For meg er ærlighet enormt viktig, og da kan man ikke være utro. Anonymkode: efd9d...cc6
Elizabeth Skrevet 3. november 2019 #9 Skrevet 3. november 2019 Nå er det lenge siden jeg hatt en ordentlig kjæreste, men har to faste som jeg holder meg til. Er ikke typen til å være utro. I tillegg kan jeg nevne at jeg har hatt sex med veldig få🙂
Anonym bruker Skrevet 3. november 2019 #10 Skrevet 3. november 2019 Jeg er en person som aldri kunne vært utro og aldri vært typen til det. Før for ca 2 år siden. Jeg og min x hadde vært sammen i 5 år. Vi ble kjærester under studier, men bodde aldri sammen. Etter en utenlandstur fikk han panikkanfall. Han ble så dårlig at han måtte reise til foreldrene sine som bodde flere timer unna og jeg så ham ikke på 7 uker. Han kom tilbake for å fullføre og flyttet så hjem igjen. Vi så hverandre veldig lite og han kunne ikke sove over pga dette. Han måtte være i trygge omgivelser, og det var ikke med meg. Jeg flyttet først til en annen by for å ta et ekstra år. Mens jeg bodde der var han ikke å besøkte meg en eneste gang. Han kom sammen med foreldrene et par ganger fordi ett søsken av ham bodde i samme by, men jeg måtte faktisk tvinge ham til å komme å se hvor og hvordan jeg bodde. Etter det året flyttet jeg til hjembyen. Da hadde vi avstandsforhold i 2 år. Det var utrolig slitsomt! Vi hadde aldri alenetid. Når han kom til meg så var det sammen med foreldrene fordi han ikke turte å kjøre så langt alene. Når jeg var hos ham så var vi under samme tak som foreldrene. Hvis jeg tok tog/buss og måtte bli kjørt (de bodde ganske øde) til stasjonen, så måtte foreldrene være med. Når han «endelig» var klar for å flytte til meg, så fikk jeg kalde føtter. Da hadde jeg også blitt småforelsket i en på jobb. Jeg orket ikke å skulle leve så begrenset. Vi kunne ikke reise fordi han hadde fått flyskrekk. Vi kunne ikke ta båt, tog eller buss fordi han fikk klaus og det trigget panikkanfallen. Jeg var livredd for å gjøre det slutt. Var redd han kom til å ta sitt liv ds jeg følte jeg var det eneste han hadde igjen. Jeg var derfor utro, fordi jeg både hadde fått følelser for en annen og fordi jeg da visste at jeg måtte gjøre det slutt. Han var en fantastisk gutt og en kjempe god kjæreste, men dårlig kommunikasjon rundt problemet hans og lite privatliv tok rett og slett knekken på forholdet. Nå er jeg samboer med «affæren» min og vi har vært kjærester i litt iver 2 år. Jeg har dårlig samvittighet over måten jeg gjorde det på for jeg fortalte aldri at jeg hadde vært utro, men elsker ham jeg er med nå og vi gjør mye jeg ikke kunne gjort med x’en sammen. Anonymkode: cf2fc...82e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå