Hadde dere ringt far

[Anonym bruker]

Har barn med en mann som i utgangspunktet ikke har brydd seg så veldig om barnet vårt etter det ble slutt for mange år siden. Jeg har prøvd ved flere anledninger tidligere å få far med til fmvk for å ordne en god samværsavtale, men far har streiket, han mener han har ikke tid, da han jobber så mye. Når det er sagt, så har jeg også prøvd å få en dialog med besteforeldrene på den siden , men de har vært i full jobb de også  og de har heller ikke vært aktiv i oppveksten til barnet, selv om muligheten er der. Ungen har aldri , på snart 15 år, vært på en overnatting hos noen av dem. Barnet har vært  på samvær med far ca 4 ganger i året, hvor han setter av en hel time etter jobb, hver gang.. ikke snakk om å gå en tur på kino eller gjøre noe gøy sammen og som oftest har jeg vært nødt til å være med, fordi ungen ikke takler å være alene med far. På samværene skjer det ikke stort, far sitter å trykker på mobilen og når han kommer med noe, så er det bare kritikk. Når jeg 2 ganger i året inviterer barnefar og hans foreldre hjem til oss i forbindelse med bursdagsfeiring og  førjulsbesøk, så kommer de alle sammen og da sitter de gjerne mer enn en time. Barnet mitt synest dette er kjekt, problemet er bare at resten av året , så er det ganske dødt fra den kanten,  og nå når barnet er blitt større og nå tenåring , så merker jeg hvor skuffet ungen er når det kommer til lite deltakelse fra farsfamilien.

De lover bot og bedring, men ingenting skjer. I tillegg så kom bomben for 3 år siden om at far har fått et barn til med en dame  som han heller ikke bor sammen med.  Det nye barnet får utrolig nok all oppmerksomhet og nå er det plutselig ikke problem med samvær- med det nye barnet altså ,selv om far jobber minst like mye nå som før. Mens vårt felles barn fortsatt Ikke ser snurten av faren og jeg vet og merker at det er sjalusi på gang  og det er jo forståelig. De to siste årene har ikke faren engang tatt seg bryet med å ringe eller sende meldinger på bursdagen til sin førstefødte, men han kommer gjerne i selskapet som jeg arrangerer hvert år.. For meg som mor, så er dette frustrerende å være vitne til. Jeg aner ikke hva mitt neste  trekk skal være, da det ikke har vært særlig nytte i de forrige henvendelsene mine til bf for å få mer kontakt/bedre samværsavtale. Nå er det nesten for sent, ungen er tenåring og h*n sier selv at h*n ikke vil ha noe med faren å,gjøre. Det er godt mulig, men jeg er sannelig ikke sikker på om det er sånn det er eller om det er sårede følelser som ligger bak. Noen som har noen råd på veien ? 

Anonymkode: faec0...81e

[Bruker3]

Du har prøvd. Sønnen din har prøvd. 

Nå har han innsett fakta, og du må også gi deg.  Han har en idiot til far. Gi sønnen din lov til å snakke med deg om hvor teit faren hans er.

Lojalitet til eks er bra altså, men ikke vær så lojal at sønnen din må svelge sine (HELT berettigede) følelser av skuffelse og sinne.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Bruker3 skrev:

Du har prøvd. Sønnen din har prøvd. 

Nå har han innsett fakta, og du må også gi deg.  Han har en idiot til far. Gi sønnen din lov til å snakke med deg om hvor teit faren hans er.

Lojalitet til eks er bra altså, men ikke vær så lojal at sønnen din må svelge sine (HELT berettigede) følelser av skuffelse og sinne.

Dette.

Jeg hadde sluttet å prøve, jeg hadde ikke holdt på så lenge som du har heller. Støtt heller barnet i at far er en dott og innse at det aldri kommer til å endre seg. 

Anonymkode: 571af...3e7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Bruker3 skrev:

Du har prøvd. Sønnen din har prøvd. 

Nå har han innsett fakta, og du må også gi deg.  Han har en idiot til far. Gi sønnen din lov til å snakke med deg om hvor teit faren hans er.

Lojalitet til eks er bra altså, men ikke vær så lojal at sønnen din må svelge sine (HELT berettigede) følelser av skuffelse og sinne.

Takk for svar   Jeg  kapitulerte da den nye ungen kom til verden. Ungen min  får snakke med meg om skuffelsen over sin far, der er vi helt enig og jeg er rasende jeg også. Jeg hadde et ekstremt dårlig forhold til bf da det ble slutt, men fant ut at jeg skulle ikke ende opp som en av de mødrene som nektet far samvær bare fordi han var en drittsekk. Der har jeg tydeligvis bommet litt,for jeg skjønte vel litt for seint at han ikke var et godt farseksemplar for ungen. 

Anonymkode: faec0...81e

[Anonym bruker]

Fatter ikke at det finnes sånne folk 😳 stakkars ungen din, og så utrolig bittert for deg. Dropp hele fyren, han virker ikke helt god. 

Anonymkode: 328f3...d86

[Bruker3]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Takk for svar   Jeg  kapitulerte da den nye ungen kom til verden. Ungen min  får snakke med meg om skuffelsen over sin far, der er vi helt enig og jeg er rasende jeg også. Jeg hadde et ekstremt dårlig forhold til bf da det ble slutt, men fant ut at jeg skulle ikke ende opp som en av de mødrene som nektet far samvær bare fordi han var en drittsekk. Der har jeg tydeligvis bommet litt,for jeg skjønte vel litt for seint at han ikke var et godt farseksemplar for ungen. 

Anonymkode: faec0...81e

Jeg tror det er bra at du prøvde, og det må du si til sønnen din også - du gjorde det du kunne, det er bare far som svikter her. Og at det er faen meg ugreit.

Jeg ville gitt opp å invitere far. Besteforeldre er jeg usikker på. Vil de komme uten far? Vil det bli drama når de skjønner at far ikke er invitert? 

Men far er en lost case. 

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke ringt, men jeg hadde sendt en melding/mail. 

"Nå har jeg prøvd i 15 år å få til et forhold og samvær mellom deg og Per, men jeg stanger hodet i veggen og kommer ingen vei. Per blir bare lei seg av at du aldri har tid og aldri prioriterer han, det er mer til skade enn til glede for han at jeg prøver. 

Så nå gir jeg opp, jeg kommer ikke til å kontakte deg, invitere deg eller noen ting. Per er så stor nå at ønsker du kontakt med han er det du som må ta initiativet, du har adressen og telefonnummeret hans, hvordan forholdet deres blir nå som han er i ferd med å bli voksen er opp til deg "

Anonymkode: 087a6...bd9