Enslige forsørgere. Ensomhet.

[Anonym bruker]

Er det mange her inne som er så og si alene med omsorgen for barn med lite nettverk? Kanskje bare foreldre og søsken man kjenner. Er dere ensomme? 

I barnehagen til yngste er det en ung mamma som er alene. Mitt barn leker mye med dette barnet. Magefølelsen min er at denne mammen er ensom og strever litt. Jeg har hatt med barnet hjem et par ganger nå og det er bare koselig. Moren er veldig takknemlig og forsiktig så jeg har ikke villet trenge meg på. Nå har det blitt til at jeg sender melding hver gang vi skal på noe i nærmiljøet, og hun takker alltid ja til å bli med. Så til spørsmålet, virker det påtrengende å invitere henne med på hyttetur med barn en helg? Spørre om hun vil bli med på Københavntur før jul. (Har gratisbilletter med dfds) eller virker det som veldedighet? Jeg er ca 15 år eldre enn jenta og vi har nok lite til felles men vi kommer godt overens. Jeg kjenner veldig på ensomheten hennes, og vil gjerne stille opp for disse to, særlig fordi barna våre er veldig gode venner. 

Hva tenker dere? Påtrengende eller greit?

Anonymkode: f2d32...c7a

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gå litt forsiktig frem, både hytteturer og Danmarksturer kan kanskje være litt mye? Jeg hadde nok følt på det om jeg var henne, særlig om hun sliter litt økonomisk også og føler hun ikke kan yte tilbake....

Jeg og en nabo her har blitt veldig nære fordi døtrene våre er like gamle og bestevenner, men det har tatt tid. Nå er jentene 10 år og de har lekt sammen siden de begynte i samme barnehage som 2-åringer.

De har mye mer penger enn meg, så jeg kan aldri gi tilbake det de gir i opplevelser til min jente, men jeg er mye mer hjemme enn de er for der jobber begge foreldrene mer enn 100% så jeg føler jeg "betaler" tilbake ved å ha deres jente mye her i hverdagen, kjøre de til trening for ingen av foreldrene der har rukket hjem osv. Så forholdet blir veldig likeverdig selv om de har større nettverk og mye mer penger.

Fortell henne at du setter pris på at ungene kan oppleve ting sammen, fortsett å invitere de med på ting som skjer i nærmiljøet, men ta det litt pent med dyrere og større opplevelser. Helt greit å invitere de med på en hyttetur, også la det gå litt tid før du evt inviterer de med på noe annet. Ikke la det bli for tydelig at du har "adoptert" dem liksom, og la henne ha din sønn hos seg også og fortell henne at du setter pris på det.

Sakte men sikkert kan dere kanskje bli bedre venner. 15 år mellom to voksne er da ingenting.

Anonymkode: c1788...fc3

[Anonym bruker]

Spør. Det å ha barn sammen er jo en flott unnskyldning for å finne på noe..."du vet sander og Pål leker ho så godt sammen..nå har vi fått noen gratisbilletter til dfds og har flere enn vi kan bruke....dere har ikke lyst å bli med oss"? "Vi skal på hytta...hadde vært så hyggelig for Pål om dere ble med. Så mye enklere og hyggeligere når barna har noen å være sammen med på slike turer"

Jeg er alene er alene med barn og har et godt nettverk nå, men for noen år siden var jeg veldig alene. Hadde satt stor pris på å bli bedt med på noe, men gjerne fordi folk ville henge med oss ikke fordi de synes synd på meg. Om denne mammaen ikke vil kan hun jo takke nei, men det t at hun ofte sier ja til ting i nærmiljøet tyder jo på at hun kan være interessert. 

Anonymkode: d7923...12e

[Gjest KenCreek]

Det er veldig greit altså! Har selv vært alene og ensom med barn, syntes det var fantastisk hver gang noen inviterte oss med på noe. Du er snill <3

 

[Anonym bruker]

1 time siden, KenCreek skrev:

Det er veldig greit altså! Har selv vært alene og ensom med barn, syntes det var fantastisk hver gang noen inviterte oss med på noe. Du er snill ❤️

 

Er enig . Jeg har vært alene med mitt barn hele tiden og med lite nettverk, så hadde blitt kjempeglad om jeg hadde møtt en person som deg HI 😊

Anonymkode: 3a18f...0cf

[Anonym bruker]

Synes det er veldig fint gjort av deg, heldig er hun som blir sett av deg!❤️

Anonymkode: db526...9e4

[Espen10]

På 2.11.2019 den 9.32, Anonym bruker skrev:

Er det mange her inne som er så og si alene med omsorgen for barn med lite nettverk? Kanskje bare foreldre og søsken man kjenner. Er dere ensomme? 

I barnehagen til yngste er det en ung mamma som er alene. Mitt barn leker mye med dette barnet. Magefølelsen min er at denne mammen er ensom og strever litt. Jeg har hatt med barnet hjem et par ganger nå og det er bare koselig. Moren er veldig takknemlig og forsiktig så jeg har ikke villet trenge meg på. Nå har det blitt til at jeg sender melding hver gang vi skal på noe i nærmiljøet, og hun takker alltid ja til å bli med. Så til spørsmålet, virker det påtrengende å invitere henne med på hyttetur med barn en helg? Spørre om hun vil bli med på Københavntur før jul. (Har gratisbilletter med dfds) eller virker det som veldedighet? Jeg er ca 15 år eldre enn jenta og vi har nok lite til felles men vi kommer godt overens. Jeg kjenner veldig på ensomheten hennes, og vil gjerne stille opp for disse to, særlig fordi barna våre er veldig gode venner. 

Hva tenker dere? Påtrengende eller greit?

Anonymkode: f2d32...c7a

Dette en MEGET hyggelig og hun setter tydeligvis pris på ditt selskap. Her spiller alder ingen rolle da dere har felles "interesser" i barn i barnehagen. Tipper at hun setter veldig pris på deg! Stå på!

Var i samme situasjon selv (som skilt mann med barn) - satte veldig pris på å bli invitert til foreldre i barnehagen på aktiviteter. Barna mine elsket dette også!!

[Anonym bruker]

HI, du er god som gull! ❤️

Anonymkode: 1e83a...327

[Anonym bruker]

Jeg ville opplevd det som merkelig og påtrengende. Jeg er 100% alene med barn og er, som de fleste andre, hyggelig og god på 'small-talk. Jeg er sosial med andre voksne på jobb og på fritiden er jeg med barna, og har et relativt stort behov for egentid når de er ute, har lagt seg el. 

Jeg takker ofte ja av høflighet og fordi det er gøy for barna. Men hyttetur og tur til København? Ikke akkurat og det hadde satt meg litt ut

Anonymkode: 22f46...6be

[Anonym bruker]

Jeg ville opplevd det som veldedighet. 
 

Jeg er alene med to barn og jeg blir gjerne med på endagsopplegg, men en helg hadde jeg takket nei til. 
 

Men jeg er ikke ensom da. Jeg stortrives i mitt eget selskap

Anonymkode: 23a00...c65

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville opplevd det som veldedighet. 
 

Jeg er alene med to barn og jeg blir gjerne med på endagsopplegg, men en helg hadde jeg takket nei til. 
 

Men jeg er ikke ensom da. Jeg stortrives i mitt eget selskap

Anonymkode: 23a00...c65

Jeg hadde aldri tenkt tanken at det kunne være veldedighet!! Jeg hadde tenkt, så hyggelig at hun trives sammen med meg, klart jeg blir med... 

Anonymkode: 10b2e...523