Ikke delta på julebordet..

[Anonym bruker]

Fire kollegaer arrangerer julebord på jobb fredag om to uker. De er selvfølgelig entusiastiske over arrangementet og oppfordrer alle til å melde seg på. Det er forståelig. Jeg hadde følt det samme hvis jeg var en av dem.

Men. Jeg blir så lei meg og så stressa... Fordi: Jeg er 100% alene med barna mine og jeg jobber 100%. Det er med nød og neppe jeg greier dette. Dessverre. Men det er realiteten. Det er sjelden jeg har mulighet til å delta på sosiale aktiviteter etter arbeidstid - både på grunn av det praktiske i forhold til barna og fordi jeg faktisk ikke har overskudd. Jeg har selv forsonet meg med at det er sånn livet er akkurat nå. Utfordringen min er at kollegaene ikke forstår situasjonen min og de blir veldig fornærmet over at jeg ikke melder meg på. Det er hele tiden kommentarer som: «Nå må du også melde deg på», «Denne gangen må du også delta», «Det er ingen vits i at vi arrangerer noe», osv. De mener det nok godt, men de hører ikke når jeg ærlig forklarer situasjonen min og kan svare med at «vi har også hatt barn», «det er ukollegialt å la være å delta» osv.  Og jeg blir så skuffet..., for jeg mener jo ikke å fornærme noen.. Men livet er litt intenst nå og jeg er i en fase der jeg trenger å prioritere annerledes enn det de gjør...😞 Og det er greit for MEG - for sånn er det bare akkurat nå. Men det er ikke greit for kollegaene...

Jeg blir frustrert og lei meg, og vet ikke lenger hva jeg kan si for å forklare... 

Anonymkode: 6d8ec...3e4

[Anonym bruker]

Kan du ikke skaffe barnevakt da? Du kan jo kanskje FÅ litt energi av å hygge deg en kveld sammen med kollegene? Jeg er også alene med tre barn og jobber hundre prosent, men det hindrer meg ikke i å delta på hyggelige ting iblant. 

Anonymkode: 4ff7b...f46

[Anonym bruker]

"Beklager, men jeg er alene med barna og har verken barnevakt eller krefter til å prioritere julebord på kveldstid. Forhåpentligvis kommer det bedre tider senere når barna blir større og jeg gleder meg til å bli med da"

Anonymkode: 6ef02...a90

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Fire kollegaer arrangerer julebord på jobb fredag om to uker. De er selvfølgelig entusiastiske over arrangementet og oppfordrer alle til å melde seg på. Det er forståelig. Jeg hadde følt det samme hvis jeg var en av dem.

Men. Jeg blir så lei meg og så stressa... Fordi: Jeg er 100% alene med barna mine og jeg jobber 100%. Det er med nød og neppe jeg greier dette. Dessverre. Men det er realiteten. Det er sjelden jeg har mulighet til å delta på sosiale aktiviteter etter arbeidstid - både på grunn av det praktiske i forhold til barna og fordi jeg faktisk ikke har overskudd. Jeg har selv forsonet meg med at det er sånn livet er akkurat nå. Utfordringen min er at kollegaene ikke forstår situasjonen min og de blir veldig fornærmet over at jeg ikke melder meg på. Det er hele tiden kommentarer som: «Nå må du også melde deg på», «Denne gangen må du også delta», «Det er ingen vits i at vi arrangerer noe», osv. De mener det nok godt, men de hører ikke når jeg ærlig forklarer situasjonen min og kan svare med at «vi har også hatt barn», «det er ukollegialt å la være å delta» osv.  Og jeg blir så skuffet..., for jeg mener jo ikke å fornærme noen.. Men livet er litt intenst nå og jeg er i en fase der jeg trenger å prioritere annerledes enn det de gjør...😞 Og det er greit for MEG - for sånn er det bare akkurat nå. Men det er ikke greit for kollegaene...

Jeg blir frustrert og lei meg, og vet ikke lenger hva jeg kan si for å forklare... 

Anonymkode: 6d8ec...3e4

Jeg er i samme situasjon som deg - og har opplevd det samme. Det er snart mange år siden jeg har vært på julebord på jobben. I fjor tenkte jeg at jeg skulle få det til, men da la de det på en rund dag i familien. Det er spesielt en som alltid er i festkommiteen og aldri tar nei for et svar. For et par år siden knakk det for meg og hun fikk klar og tydelig beskjed på at det ikke hjalp å mase og at jeg ikke deltog fordi jeg var nødt til å prioritere mine barn over et julebord. Siden da har hun roet seg betraktelig. Jeg tror at så lenge jeg var høflig og litt unnvikende fordi jeg hadde dårlig samvittighet gikk det ikke opp for henne at jeg mente det seriøst. Hun måtte ha beskjeden i tydelig og bestemt klartekst for å skjønne at jeg mente alvor. Kanskje det kan hjelpe hos deg også.

Anonymkode: b193d...a7d

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fire kollegaer arrangerer julebord på jobb fredag om to uker. De er selvfølgelig entusiastiske over arrangementet og oppfordrer alle til å melde seg på. Det er forståelig. Jeg hadde følt det samme hvis jeg var en av dem.

Men. Jeg blir så lei meg og så stressa... Fordi: Jeg er 100% alene med barna mine og jeg jobber 100%. Det er med nød og neppe jeg greier dette. Dessverre. Men det er realiteten. Det er sjelden jeg har mulighet til å delta på sosiale aktiviteter etter arbeidstid - både på grunn av det praktiske i forhold til barna og fordi jeg faktisk ikke har overskudd. Jeg har selv forsonet meg med at det er sånn livet er akkurat nå. Utfordringen min er at kollegaene ikke forstår situasjonen min og de blir veldig fornærmet over at jeg ikke melder meg på. Det er hele tiden kommentarer som: «Nå må du også melde deg på», «Denne gangen må du også delta», «Det er ingen vits i at vi arrangerer noe», osv. De mener det nok godt, men de hører ikke når jeg ærlig forklarer situasjonen min og kan svare med at «vi har også hatt barn», «det er ukollegialt å la være å delta» osv.  Og jeg blir så skuffet..., for jeg mener jo ikke å fornærme noen.. Men livet er litt intenst nå og jeg er i en fase der jeg trenger å prioritere annerledes enn det de gjør...😞 Og det er greit for MEG - for sånn er det bare akkurat nå. Men det er ikke greit for kollegaene...

Jeg blir frustrert og lei meg, og vet ikke lenger hva jeg kan si for å forklare... 

Anonymkode: 6d8ec...3e4

Men de har jo helt rett!

Det er ingen vits i å arrangere noe dersom kun et fåtall er interessert i å delta. 
 

De fleste jobber 100%. Mange må ha barnevakt dersom de skal delta på på noe sosialt. Du er ikke enestående sånn sett. 

Anonymkode: 62db2...4d6

[Anonym bruker]

De mener kanskje du trenger det og maser på deg fordi de unner deg litt luft, sosial hygge, litt vin og god mat? Og fordi de liker deg og vil ha deg med? 

Tenk så ille det hadde vært om de arrangerte, men ikke tok seg bryet med å nevne det for deg engang. Fordi du aldri er med? 

Vær takknemlig for at de prøver! 

Og skaff deg en barnevakt, for pokker! Livet er ikke BARE barn! 

Anonymkode: fd292...f3f

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men de har jo helt rett!

Det er ingen vits i å arrangere noe dersom kun et fåtall er interessert i å delta. 
 

De fleste jobber 100%. Mange må ha barnevakt dersom de skal delta på på noe sosialt. Du er ikke enestående sånn sett. 

Anonymkode: 62db2...4d6

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg jobber mye ettermiddag og kveld og helg. Barna har allerede mye barnevakt. Da er det uaktuelt å ha enda mer barnevakt bare fordi noen kolleger har lyst på julebord. Om ingen melder seg på må de vel bare se i øynene at de er alene om interessen. Det er ikke min plikt å oppfylle deres drøm om et fulltallig julebord.

Anonymkode: b193d...a7d

[Anonym bruker]

Men altså, snakker du om et julebord over noen timer nå? Eller er det julebord en hel dag eller over en natt f.eks.? Hvis det er joulebord over noen timer, som det i de fleste tilfeller pleier å være, så skjønner jeg ikke helt hvordan du ikke har mulighet til å delta? Er det absolutt INGEN som kan sitte barnevakt f.eks. 2-3 timer? Du MÅ jo ikke være der hele kvelden. Du går jo når du vil. Skjønner ikke helt problemet🤷🏻‍♀️ Du er én av veldig mange alenemødre som jobber 100% altså. Synes du kan ta deg sammen, finne barnevakt for noen timer, og komme deg ut. Tror bare du vil ha godt av det. Med god planlegging så går det meste.

Anonymkode: 2281e...b25

[Anonym bruker]

Men leser dere ikke hva hi skriver da? Det er jo ikke bare mangel på barnevakt, men også det at hun er sliten. Hvis dere har kjent på hvordan det er å være sliten langt inn i margen skal jeg love dere at man får ikke mer krefter av å tvinge seg til å delta på sosiale tilstelninger. Og det er slettes ikke hi sitt ansvar å stille opp på julebord, for at andre skal få en bra kveld. Hun har ikke bedt om at det skal arrangeres!

Anonymkode: 07eec...5bf

[Gjest Antarctica]

Hun vil ikke, og de maser. De maser sikkert fordi de tror hun vil ha moro av å bli med, men de ser ikke at de bare gjør det verre.

HI: vær ærlig. Si «det hadde vært fint om du sluttet å strø salt i såret. Jeg ønsker meg akkurat det du har - masse overskudd til å være sosial. Men jeg eier det ikke, og kommer ikke til å bli med. Og når du maser, så gjør du meg bare trist. Både fordi det låter anklagende, og fordi jeg går glipp av ting.»

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke være med på årets julebord fordi jeg ikke har lyst. Om jobben slutter å arrangere julebord er det helt ok for meg. 

Anonymkode: 9a024...3e5

[Anonym bruker]

Bare si nei. Det er mye mas hos oss også, men jeg liker ikke disse sosiale tilstelningene. Det må være lov å si nei takk. 
 

Anonymkode: 8b3b6...937

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skal ikke være med på årets julebord fordi jeg ikke har lyst. Om jobben slutter å arrangere julebord er det helt ok for meg. 

Anonymkode: 9a024...3e5

Samme her! 

Anonymkode: 76872...a65

[Anonym bruker]

Ta det opp på et møte. Forklar hvorfor du ikke kan og samtidig be de slutte å mase. Så kommer det en dag hvor situasjonen er annerledes. For de fleste. 

Anonymkode: e39b7...a4a

[Anonym bruker]

Jeg synes det er ufint av dem å mase. Da er det helt ok om du er klar og tydelig tilbake.

Anonymkode: 79003...fef

[Anonym bruker]

Ikke forklar. Bare si nei. Om de maser, svar "Nå maser du. Jeg skal ikke på julebord, men håper dere får det veldig hyggelig. Så, hva gjorde du i helgen, da?"

Anonymkode: 646af...a1f

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan du ikke skaffe barnevakt da? Du kan jo kanskje FÅ litt energi av å hygge deg en kveld sammen med kollegene? Jeg er også alene med tre barn og jobber hundre prosent, men det hindrer meg ikke i å delta på hyggelige ting iblant. 

Anonymkode: 4ff7b...f46

Kanskje HI er som meg, som aldri noen sinne har opplevd å FÅ energi av å være sosial med andre enn familie og veldig nære venner? Spesielt ikke i sosiale lag. Jeg drar på sånne ting fordi det er gøy, men får ikke energi, snarere tvert imot. Sosiale tilstelninger tapper faktisk energi for veldig mange og er man sliten fra før er det ekstra krevende.

Anonymkode: 5ecb3...82f