Jeg har slitt med en sjef som er manipulerende...

[Anonym bruker]

...og som har brukt splitt- og herske-teknikk blant oss ansatte i lang tid. Jeg har vært en av dem som har prøvd å stå i mot alt det merkelige hun har funnet på, gjort om på våre arbeidsrutiner, gitt tydelig ros til et par av de ansatte mens hun har snakket stygt om andre, ikke gitt anerkjennelse til den jobben som er gjort men heller funnet feil ved personen. Det har vært så mye, men vi har vært flere om å stå i mot. Nå orker vi ikke mere, og har bestemt oss for å slutte...for min egen del så har jeg prøvd å finne en annen jobb å gå over til, men ennå ingen jobb. Vurderer likevel å slutte da jeg merker at dette tærer på helsa.

Jeg fortalte dette til en venninnne av meg, som vet mye av det som har skjedd og har fulgt med i "historien". Hun mente plutselig at vi var skyld i noe av problemene selv, at vi kanskje hadde lagt opp til at det ble vanskeligere, ved å si fra om ting vi følte ikke var greit osv. - at det på en måte var vårt ansvar også for at ting har eskalert slik de har.

Jeg ble så paff, og måtte ta meg sammen og gå fra henne. Da jeg kom til bilen min så brøt jeg sammen fullstendig. Jeg tror jeg har gått og slitt med dette langt på overtid og har ikke merket at jeg er så sliten av alt dette. Når så folk ikke forstår alvoret i situasjonen og ikke klarer å skjønne hvordan denne situasjonen har handlet om et galt menneske i aksjon, og at vi som ansatte har fått kjenne dette misbruket på kroppen både fysisk og psykisk, ikke minst. Jeg skjønner at min venninne, som er relativt ung (24), ikke helt klarer å sette seg inn i hvordan dette kan ha vært, men at man klarer å legge ansvaret over på de som faktisk er ofrene i situasjonen, det gjør vondt.

Jeg skjønner nå, at min reaksjon vil komme i det jeg slutter, i det kommentarer fra andre kommer, i det manglende forståelse for det jeg har opplevd blir et faktum osv.

Hvordan forebygge dette? Bør jeg gå til psykolog i forkant?

Anonymkode: 913b0...ac1

[Anonym bruker]

Ikke slutt før du har en ny jobb å gå til. 

Når du kan alle «triksene» til sjefen din, klarer du nok å holde ut til du finner en ny jobb. 

Konfronterer dere denne sjefen? Eller holder hun på fritt, også snakker dere om det etterpå? Hev deg over! Og ta igjen! 

Anonymkode: abead...168

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd noe lignende, to ganger. Få noen å snakke med, for det er tøft å stå i dette!

Det er dessverre slik at det er enklere for mange å tro at det er varslerne som er synderne, ikke de som faktisk gjør galt. Ofte blir det bortforklart med at sjefen må jo ta upopulære avgjørelser, at det er krevende å være sjef osv. Det har ikke vært sjef som har oppført seg slik i det jeg opplevde, eller på en måte ene gangen, men ikke helt (uten at jeg har tenkt å forklare det). Men det er samme mekanismene. For svake sjefer eller kollegaer er det også enklere å stille seg på side med den som lager problemene, for da får de fred for sjef/kollega som skaper helvete en stund. Så de velger enkleste vei ut, de er konfliktskye og de tenker på ingen måte langsiktige resultater av det de gjør.

Tenk deg derfor om hvem du snakker med dette om. Det må være noen du stoler helt på, og det må være noen med såpass livserfaring at de vet at slikt skjer.

Har denne sjefen en sjef over seg så synes jeg egentlig at dere som står sammen i dette burde kontakte fagforbund og så gå til ledelsen over sjefen deres. Hvis det ikke er noen over sjefen så er det bare å komme seg unna.

Det er veldig viktig oppi dette at du stadig minner deg selv på at du står støtt i deg selv og i situasjonen og at du vet at du har rett, at du vet du har gjort det som var mulig for å gjøre det beste ut av situasjonen. Men det er også dessverre slik at de som står mest mot slike personer som din sjef, det er også ofte de som tar den tøffeste støyten. Så få noen å snakke med.

Og tenk litt gjennom hvordan du ev. snakker om hvorfor du vil bytte jobb. Også hva du ev. sier i intervjuer for nye jobber, for man får ofte spørsmål om hvorfor man slutter der man er. Øv inn noen standardfraser som gjør at du ikke trenger å snakke så mye om det, noe som virker troverdig for andre og som gjør at du ikke får for mye spørsmål. Da har du mer kontroll selv, for som du opplevde i dag er det en del som hører en ting og tolker det til å bli noe helt annet, eller som gjerne vil grave mer. Da risikerer du å si mer enn hva som er bra for deg selv, som igjen kan tolkes mer feil. Eller du kan risikere at du får en sterk følelsesmessig reaksjon på spørsmål som der og da ikke er gunstig for deg. Så tenk ut hvordan du vil svare om du får spørsmål. Ting som at du ønsker nye utfordringer, og så f.eks. nevne noe positivt om en jobb du nylig har søkt på, det vil gjerne avlede oppmerksomheten og at du heller får spørsmål om den jobben.

Jeg valgte å slutte begge stedene, og jeg anbefaler aldri noen som står alene i en slik sak om å ta opp kampen, rett og slett fordi det er for kostbart personlig og de fleste som varsler ender som synderne. Men hadde jeg hatt flere kollegaer som opplevde det samme og ønsket å stå sammen og ta saken videre, da kunne jeg gjort det. Du må se hva du orker og ev. hva de andre orker.

Ene stedet jeg sluttet ble rasert på et halvt år etter at jeg sluttet. Av ti ansatte hadde seks sluttet på seks måneder - pga. den siste som kom inn og som laget et helvete, ikke var faglig kompetent, trakasserte andre. Jeg varslet, jeg ble synderen. To år etter dette fikk jeg en uforbeholden unnskyldning fra ledelsen der, men det er knapt et plaster på såret, for det kostet meg enormt menneskelig og økonomisk.

Men minn deg selv på at du har gjort det rette, at frustrasjonen du har følt på, "nederlagene" du har hatt ikke har noe med deg som person å gjøre eller dine evner eller dyktighet. Alt dette skyldes manipulatoren! Minn deg selv på at du vet at du har gjort det rette, men at ingen kan endre en som har såpass sterke psykopatiske trekk.

 

Anonymkode: 6e776...579

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke slutt før du har en ny jobb å gå til. 

Når du kan alle «triksene» til sjefen din, klarer du nok å holde ut til du finner en ny jobb. 

Konfronterer dere denne sjefen? Eller holder hun på fritt, også snakker dere om det etterpå? Hev deg over! Og ta igjen! 

Anonymkode: abead...168

Hi Det er nok ikke bare snakk om triks, det er faktisk psykologisk nedbrytning av andre mennesker. Ikke bare å heve seg over - hadde det vært så lett, så hadde jammen verden vært enkel å leve i.

Anonymkode: 913b0...ac1

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har opplevd noe lignende, to ganger. Få noen å snakke med, for det er tøft å stå i dette!

Det er dessverre slik at det er enklere for mange å tro at det er varslerne som er synderne, ikke de som faktisk gjør galt. Ofte blir det bortforklart med at sjefen må jo ta upopulære avgjørelser, at det er krevende å være sjef osv. Det har ikke vært sjef som har oppført seg slik i det jeg opplevde, eller på en måte ene gangen, men ikke helt (uten at jeg har tenkt å forklare det). Men det er samme mekanismene. For svake sjefer eller kollegaer er det også enklere å stille seg på side med den som lager problemene, for da får de fred for sjef/kollega som skaper helvete en stund. Så de velger enkleste vei ut, de er konfliktskye og de tenker på ingen måte langsiktige resultater av det de gjør.

Tenk deg derfor om hvem du snakker med dette om. Det må være noen du stoler helt på, og det må være noen med såpass livserfaring at de vet at slikt skjer.

Har denne sjefen en sjef over seg så synes jeg egentlig at dere som står sammen i dette burde kontakte fagforbund og så gå til ledelsen over sjefen deres. Hvis det ikke er noen over sjefen så er det bare å komme seg unna.

Det er veldig viktig oppi dette at du stadig minner deg selv på at du står støtt i deg selv og i situasjonen og at du vet at du har rett, at du vet du har gjort det som var mulig for å gjøre det beste ut av situasjonen. Men det er også dessverre slik at de som står mest mot slike personer som din sjef, det er også ofte de som tar den tøffeste støyten. Så få noen å snakke med.

Og tenk litt gjennom hvordan du ev. snakker om hvorfor du vil bytte jobb. Også hva du ev. sier i intervjuer for nye jobber, for man får ofte spørsmål om hvorfor man slutter der man er. Øv inn noen standardfraser som gjør at du ikke trenger å snakke så mye om det, noe som virker troverdig for andre og som gjør at du ikke får for mye spørsmål. Da har du mer kontroll selv, for som du opplevde i dag er det en del som hører en ting og tolker det til å bli noe helt annet, eller som gjerne vil grave mer. Da risikerer du å si mer enn hva som er bra for deg selv, som igjen kan tolkes mer feil. Eller du kan risikere at du får en sterk følelsesmessig reaksjon på spørsmål som der og da ikke er gunstig for deg. Så tenk ut hvordan du vil svare om du får spørsmål. Ting som at du ønsker nye utfordringer, og så f.eks. nevne noe positivt om en jobb du nylig har søkt på, det vil gjerne avlede oppmerksomheten og at du heller får spørsmål om den jobben.

Jeg valgte å slutte begge stedene, og jeg anbefaler aldri noen som står alene i en slik sak om å ta opp kampen, rett og slett fordi det er for kostbart personlig og de fleste som varsler ender som synderne. Men hadde jeg hatt flere kollegaer som opplevde det samme og ønsket å stå sammen og ta saken videre, da kunne jeg gjort det. Du må se hva du orker og ev. hva de andre orker.

Ene stedet jeg sluttet ble rasert på et halvt år etter at jeg sluttet. Av ti ansatte hadde seks sluttet på seks måneder - pga. den siste som kom inn og som laget et helvete, ikke var faglig kompetent, trakasserte andre. Jeg varslet, jeg ble synderen. To år etter dette fikk jeg en uforbeholden unnskyldning fra ledelsen der, men det er knapt et plaster på såret, for det kostet meg enormt menneskelig og økonomisk.

Men minn deg selv på at du har gjort det rette, at frustrasjonen du har følt på, "nederlagene" du har hatt ikke har noe med deg som person å gjøre eller dine evner eller dyktighet. Alt dette skyldes manipulatoren! Minn deg selv på at du vet at du har gjort det rette, men at ingen kan endre en som har såpass sterke psykopatiske trekk.

 

Anonymkode: 6e776...579

HI Tusen takk for omstending svar, jeg skal ta rådene dine godt til meg. 

Anonymkode: 913b0...ac1

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI Tusen takk for omstending svar, jeg skal ta rådene dine godt til meg. 

Anonymkode: 913b0...ac1

Lykke til! Du kommer deg gjennom det, bare ta best vare på deg selv underveis og ta de valgene som er best for deg selv og minn deg selv på at du kan stå med rak rygg, for det er ikke du som har gjort noe galt, tvert om har du vist at du har styrke. Den styrken får deg videre også, uansett hvordan den nærmeste tiden blir. Lykke til i jakten på den nye jobben

Anonymkode: 6e776...579

[Anonym bruker]

1) Fastlege, fortell at du trenger sykmelding pga situasjonsbestemt psykisk ubalanse (mobbing på jobb)

2) verneombud og fagforening. 

Anonymkode: 2f3fb...485

[Anonym bruker]

Har dere ikke ledere over henne? Fagforening? 

Anonymkode: 91f38...bf3

[Anonym bruker]

Kom deg unna. Du blir ødelagt av dette.

Gå til fastlegen og vær ærlig på hvordan du har det og dine reaksjoner. Og så ber du lm henvisning til psykolog! Du sksl ta vare på deg selv nå!

Jeg håper du jobber aktivt for å finne en annen jobb. Det er veldig vanskelig å bli kvitt en sjef som ikke burde vært sjef.

Vet hvordan du har det.

Sender en klem!

Anonymkode: c6ed9...04d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

1) Fastlege, fortell at du trenger sykmelding pga situasjonsbestemt psykisk ubalanse (mobbing på jobb)

2) verneombud og fagforening. 

Anonymkode: 2f3fb...485

Ja, sykmelding er jo løsningen på alt... 

Anonymkode: 63305...4f7

[Anonym bruker]

Tenk litt på hva vennine din sier. Jeg vil tro hun har i hvertfall litt rett. De fleste jatter med vrnnene sine en god stund når de klager på sjefene sine, selv om man vet at det i hvertfall delevis er den som klager sin skyld.

Skifte jobb er sikkert lurt, men tenk gjennom din egen rolle, ellers risikerer du å bli en av dem som klager på neste sjef og neste sjef derigjen. 

Anonymkode: e3c60...e30

[Anonym bruker]

Skift jobb. Ukultur på ledernivå er for vanskelig å endre. Og det er vist gang på gang at varslerere betaler en altfor høy pris. 

Så søk jobber! Og engasjer deg minimalt i konfliktene, det er en lost case.

Min erfaring med dårlig ledelse skjedde i min aller første jobb. Jeg syntes det vae utrolig slitsomt på jobb, og sjefen hadde en typisk splitt og hersk strategi. To mer erfarne kolleger sluttet noen måneder etter ansettelse. Jeg skjønte ikke hvorfor de sluttet så fort. Idag! Skjønner jeg det så godt. Når du har jobbet på et sted med ok ledelse, så gidder du ikke å tåle elendig ledelse.

Anonymkode: 271cd...b4c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, sykmelding er jo løsningen på alt... 

Anonymkode: 63305...4f7

Ja, her er HI i ferd med å ødelegge helsa si. INGEN arbeidsplass har rett til å ødelegge sine ansatte!

Og før du slenger med leppa: sykmeldinger i en bedrift utløser visse tiltak som man ikke kan få dersom alle de ansatte holder kjeft og later som ingen ting. F eks mobbetilsyn, gjennomgang av bedriftshelsetjeneste eller organisasjonspsykolog o.l. 

I verste fall ender slike saker i arbeidsretten. Da er det VELDIG bra om sykmeldinger kan dokumenteres fra det aktuelle tidsrommet.

Anonymkode: 2f3fb...485

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, sykmelding er jo løsningen på alt... 

Anonymkode: 63305...4f7

Noen ganger så er sykemelding løsningen ja

Anonymkode: acf7d...34a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, her er HI i ferd med å ødelegge helsa si. INGEN arbeidsplass har rett til å ødelegge sine ansatte!

Og før du slenger med leppa: sykmeldinger i en bedrift utløser visse tiltak som man ikke kan få dersom alle de ansatte holder kjeft og later som ingen ting. F eks mobbetilsyn, gjennomgang av bedriftshelsetjeneste eller organisasjonspsykolog o.l. 

I verste fall ender slike saker i arbeidsretten. Da er det VELDIG bra om sykmeldinger kan dokumenteres fra det aktuelle tidsrommet.

Anonymkode: 2f3fb...485

Det er da ingenting i inlegget som tilsier at hi er syk eller holder på å bli det. Hun fikk en reaksjon. Det er bare sunt. At noe er ubehaelig betyr ikke at man blir syk av det.

Anonymkode: e3c60...e30

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror jeg har gått og slitt med dette langt på overtid og har ikke merket at jeg er så sliten av alt dette. Når så folk ikke forstår alvoret i situasjonen og ikke klarer å skjønne hvordan denne situasjonen har handlet om et galt menneske i aksjon, og at vi som ansatte har fått kjenne dette misbruket på kroppen både fysisk og psykisk, ikke minst.

 

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er da ingenting i inlegget som tilsier at hi er syk eller holder på å bli det. Hun fikk en reaksjon. Det er bare sunt. At noe er ubehaelig betyr ikke at man blir syk av det.

Anonymkode: e3c60...e30

Eh. Jo. Hun beskriver det meget malerisk her. Les på nytt. Å få angstanfall er ikke «sunt».

Anonymkode: 2f3fb...485

[Anonym bruker]

HI

Ser diskusjonen har gått her angående hvorvidt dette krever sykemelding eller ikke. 

Så klart er jeg påvirket, så klart sliter og tærer dette på meg. Det er langt fra en hyggelig situasjon, men jeg har ikke falt sammen. Men jeg har mistet troen på hva jeg kan, tror jeg er den dårligste på jobben, sammenlikner meg konstant med de andre og ser kun feil og mangler hos meg selv.

Jeg har muskelrykninger i hele kroppen, har vært hos nevrolog og har fått bekreftet at det sannsynligvis kommer av stress. 

Jeg har dårlige søvnrutiner, periodevis.

Jeg har god matlyst og VET at jeg må fortsette å spise, drikke og holde meg aktiv, for å ikke bukke under.

Og jeg er ofte på gråten, men tar meg sammen før det "går galt". 

Så, jeg er ikke klar for å sykemelde meg, men passer godt på slik at jeg ikke kommer til den dagen hvor selv det å gå til legen ikke er et tema. 

Det er en situasjon som er så uhyrlig vanskelig å forklare til andre mennesker, og heller ikke forstå hvordan den ødelegger på sikt - man blir tullet inn i et spindelvev av løgn, baksnakking, framsnakking, sannheter - at man til slutt ikke lenger vet hvor man er, hvem man er, hva man skal eller bør gjøre eller om det er en selv som er den gale i situasjonen.

 

Anonymkode: 913b0...ac1

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg har mistet troen på hva jeg kan, tror jeg er den dårligste på jobben, sammenlikner meg konstant med de andre og ser kun feil og mangler hos meg selv.

Jeg har muskelrykninger i hele kroppen, har vært hos nevrolog og har fått bekreftet at det sannsynligvis kommer av stress. 

Jeg har dårlige søvnrutiner, periodevis.

Jeg har god matlyst og VET at jeg må fortsette å spise, drikke og holde meg aktiv, for å ikke bukke under.

Og jeg er ofte på gråten, men tar meg sammen før det "går galt". 

Så, jeg er ikke klar for å sykemelde meg, men passer godt på slik at jeg ikke kommer til den dagen hvor selv det å gå til legen ikke er et tema. 

Jeg tror ikke du helt vet hvor lang eller kort tid du har på deg... når man lever i noe som man akkurat så vidt kan utholde, så blir dét den nye «normalen». Og da tror man på en måte at det kan fortsette over tid, som om det faktisk var normalt.

Men kropp og sjel utarmes allikevel. Og helsa kan komme og bite deg i ræva... så når du ramler, da ramler du ikke fra f eks 50% ned på 0. Det kan hende du faller ned til LANGT under 0. 

Når du ofte er på gråten, og kun ser feil og mangler hos deg selv, så ligner det symptomer på angst/depresjon. 

Når du har muskelrykninger og søvnproblemer, da roper kroppen et kraftig varsku! 

Jeg kan bare si at da en livskrise kom og drog meg ned, og gjorde meg syk, da nyttet det ikke å bare riste det av seg og tro at symptomene ville forsvinne. Søvnmangel følger meg fortsatt, flere år etterpå. Kognitiv svikt (bl a hukommelsestap, manglet ord/ klarte ikke formulere meg muntlig) hadde jeg i 2-3 år, før det gikk over. Tendensen til å kritisere meg selv brukte jeg også år på å slippe tak i.  Andre symptomer har jeg også hatt, noen slapp taket tidlig, andre har fulgt meg inntil nylig. 

Anonymkode: 2f3fb...485