Dårlig arbeidsplass, hvordan kom du deg vekk?

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg til jobb hver eneste dag, fordi jeg jobber et sted med helt forferdelig ledelse og et arbeidsmiljø som tar knekken på meg. 
Det siste året har jeg aktivt sett etter nye jobber, søkt på titalls stillinger, sendt åpne søknader og brukt hver bidige kveld til å sjekke om det er noe jeg har misset å søke på. 

Så fikk jeg endelig et intervju på en jobb jeg hadde skikkelig lyst på, og som jeg er en god kandidat til mtp erfaring og utdannelse. Men så gjorde jeg nok et veldig dårlig intervju fordi jeg var så stressa å gira på å få jobben at hodet hang ikke med på det intervjuet. Jobben glapp nok, da jeg ikke har hørt noe og jeg vet de ville ha inn noen fortløpende.

Og nå er jeg så innmari lei meg for at jeg missa jobben jeg fikk intervju på! Kroppen er så sliten av å jage etter jobbsøking hver eneste kveld, av å ikke få sove fordi jeg gruer meg til jobb uke etter uke, av å tenke på dette hele døgnet. Jeg plager meg selv med at jeg ikke klarte å levere når det virkelig gjaldt, dette har bare tippet lasset helt og jeg føler jeg ikke klarer å komme meg ut av denne sirkelen. 

Dere som har vært der, hvor lang tid tok det før du fikk deg ny jobb? Hva gjorde du for å holde ut, og for å orke dag etter dag? 

Jeg er 8,5 time på jobb hver dag, kommer hjem til 2 små barn og en mann jeg ikke klarer å gi noe til. Jeg har ingenting igjen av meg selv, og nå klarer jeg ikke å få meg selv ut av denne "sorgen"..  
Phu, måtte bare blåse ut! 

Anonymkode: 2ae32...135

[Anonym bruker]

Uff, nei..det høres ikke lett ut. Og du må jo bare fortsette.

Å sykemelde seg nå kan slå ut uheldig. Mange spør om arbeidsrelatert sykemelding.

Husk å ikke baksnakke nåværende jobb på noe vis på intervju 

Anonymkode: b7a6a...e15

[Anonym bruker]

Jeg var helt nedkjørt og ble veldig dårlig behandlet av sjefen min, jeg grein i bilen på vei hjem hver eneste dag en god stund. Det som gjorde at jeg holdt ut var at jeg  hadde en jobb hvor jeg var på farten hele tiden og ikke trengte å forholde meg så mye til sjefen min annet enn på telefon og av og til personlig kontakt. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde klart det hvis jeg ikke hadde fått ny jobb, jeg var helt på bristepunktet.
Men så fikk jeg ny jobb i det yrket jeg var utdannet i, og ble så glad at jeg begynte å grine og reiste rett hjem fra den jobben jeg hadde.

Anonymkode: 7517b...ce4

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff, nei..det høres ikke lett ut. Og du må jo bare fortsette.

Å sykemelde seg nå kan slå ut uheldig. Mange spør om arbeidsrelatert sykemelding.

Husk å ikke baksnakke nåværende jobb på noe vis på intervju 

Anonymkode: b7a6a...e15

Sykemelding er ikke aktuelt nei, tror bare jeg hadde følt meg enda mer mislykket av å måtte "gi opp" og få sykemelding. 
Snakker aldri om jobben min på verken intervju eller omgangskrets, ledelsen er klin gærne så om de finner ut av at noen har fortalt videre noe av alt det sinnsyke som skjer der hadde de nok gjort sitt for å ødelegge livet til personen. Så jeg holder kjeft, møter opp, smiler og gjør jobben min. 

HI

Anonymkode: 2ae32...135

[Anonym bruker]

Jeg holdt ut i 4 år i helvetet. Ble noen sykemeldinger dessverre, men jeg klarte  ikke gå på jobb. Noen dager satt jeg i bilen på parkeringen utenfor jobben og klarte ikke gå ut av bilen. Jeg fikk angst, gråt osv. Så flere ganger måtte jeg bare dra hjem igjen. Jeg endte med angst og depresjoner av å jobbe der, og det gikk så langt at jeg satt med selvmordstanker. 

En dag kom jeg over at en bedrift som passet meg skulle åpne i nærområde og jeg ringte sporenstreks og sa jeg måtte ha den jobben osv. Jeg fikk jobben en torsdag kveld, på fredag morgen sa jeg til sjefen at jeg begynte i ny jobb på mandagen og jeg dreit i om jeg fikk ut stelt feriepenger eller noe. Jeg kom ikke mer. Sjefen ble satt ut, men glad for å bli kvitt meg. 

Den følelsen jeg hadde når jeg gikk ut av den jobben den fredag ettermiddagen var fantastisk. Jeg løp nesten ut av døren

Anonymkode: b5412...e4b

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var helt nedkjørt og ble veldig dårlig behandlet av sjefen min, jeg grein i bilen på vei hjem hver eneste dag en god stund. Det som gjorde at jeg holdt ut var at jeg  hadde en jobb hvor jeg var på farten hele tiden og ikke trengte å forholde meg så mye til sjefen min annet enn på telefon og av og til personlig kontakt. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde klart det hvis jeg ikke hadde fått ny jobb, jeg var helt på bristepunktet.
Men så fikk jeg ny jobb i det yrket jeg var utdannet i, og ble så glad at jeg begynte å grine og reiste rett hjem fra den jobben jeg hadde.

Anonymkode: 7517b...ce4

Huff, dette kjenner jeg meg igjen i dessverre. Så godt du kom deg vekk! 

Jeg har (dessverre!) jobbet der i 6 år allerede, men jeg har hele tiden gitt det tid og nye sjangser fordi jeg har tenkt at "NÅ blir det bra, nå kommer det en ny person i ledelsen som virker oppegående." Men de ansetter jo selvfølgelig likesinnede, så det har jo ikke blitt bedre tvert i mot. Den ene lederen som behandlet de ansatte bra orket ikke mer enn 9 måneder av arbeidsplassen før han sa opp..  Nå er ledelsen så ille at jeg makter snart ikke mer. Jeg klarer ikke å kjenne noe som helst glede lenger, og den dårlige samvittigheten over å ikke strekke til hjemme spiser meg opp 😔

HI

Anonymkode: 2ae32...135

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler virkelig med deg! Men et titalls stillinger på ett år er altfor lite. Du bør utvide nettet ditt og søke ca. en stilling hver kveld. Du må bare komme deg vekk, og hvis du har jobbet der du er nå en stund (noen år), kan du fint bli i neste stilling i bare et år. Så søk på stillinger som er 80 % relevante og 50 % relevante, også, så lenge de vil se ok ut på CV-en.

Anonymkode: 631c8...dac

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg holdt ut i 4 år i helvetet. Ble noen sykemeldinger dessverre, men jeg klarte  ikke gå på jobb. Noen dager satt jeg i bilen på parkeringen utenfor jobben og klarte ikke gå ut av bilen. Jeg fikk angst, gråt osv. Så flere ganger måtte jeg bare dra hjem igjen. Jeg endte med angst og depresjoner av å jobbe der, og det gikk så langt at jeg satt med selvmordstanker. 

En dag kom jeg over at en bedrift som passet meg skulle åpne i nærområde og jeg ringte sporenstreks og sa jeg måtte ha den jobben osv. Jeg fikk jobben en torsdag kveld, på fredag morgen sa jeg til sjefen at jeg begynte i ny jobb på mandagen og jeg dreit i om jeg fikk ut stelt feriepenger eller noe. Jeg kom ikke mer. Sjefen ble satt ut, men glad for å bli kvitt meg. 

Den følelsen jeg hadde når jeg gikk ut av den jobben den fredag ettermiddagen var fantastisk. Jeg løp nesten ut av døren

Anonymkode: b5412...e4b

Takk for at du delte, jeg gråter på dine vegne! 😥
Det er dessverre veldig mange som har hatt det slik du beskriver på denne arbeidsplassen, 2 av dem ble virkelig alvorlig syk. Hun ene fikk seg ny jobb etter 1 år med sykemelding, psykologtimer, og mye hjelp av helsevesenet for å komme seg ut av dette. Hun andre har gått 1 år uten jobb nå, hun har vært så syk etter de årene på jobb at hun har store problemer med å komme seg tilbake til arbeidslivet. 

Jeg går konstant med høye skuldre, vondt i kroppen og svimmel. Men det er vel sikkert en blanding av angst og en totalt utmattet kropp både psykisk og fysisk. Jeg føler meg nummen og "avstumpet" mentalt. 

HI

Anonymkode: 2ae32...135

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg går konstant med høye skuldre, vondt i kroppen og svimmel. Men det er vel sikkert en blanding av angst og en totalt utmattet kropp både psykisk og fysisk. Jeg føler meg nummen og "avstumpet" mentalt. 

HI

Anonymkode: 2ae32...135

Høres ut som du er i ferd med å bli utbrent? Jeg ville bedt om sykmelding og psykologtimer, og søkt masse jobber i mellomtiden.

Anonymkode: 631c8...dac

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som du er i ferd med å bli utbrent? Jeg ville bedt om sykmelding og psykologtimer, og søkt masse jobber i mellomtiden.

Anonymkode: 631c8...dac

Ja jeg gjør kanskje det. Men jeg føler sykemelding på grunn av jobbsituasjon er et enormt nederlag, og tanken på å være sykemeldt hos dem får meg til å grøsse. De regelrett hater ansatte som er så "svake" at de må sykemeldes, uansett grunnlag. Jeg har sett hvordan sykemeldte aldri er velkommen tilbake hos dem, hvordan de snakker om dem og hvordan de psyker dem ut av jobben etter en sykemelding. Jeg tror ikke jeg takler det presset i tillegg akkurat nå. 

Men psykologtimer kunne kanskje hjulpet meg å sortere tankene mine, og få det lettere inni meg i alle fall.. Takk for råd. 

HI

Anonymkode: 2ae32...135

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg gjør kanskje det. Men jeg føler sykemelding på grunn av jobbsituasjon er et enormt nederlag, og tanken på å være sykemeldt hos dem får meg til å grøsse. De regelrett hater ansatte som er så "svake" at de må sykemeldes, uansett grunnlag. Jeg har sett hvordan sykemeldte aldri er velkommen tilbake hos dem, hvordan de snakker om dem og hvordan de psyker dem ut av jobben etter en sykemelding. Jeg tror ikke jeg takler det presset i tillegg akkurat nå. 

Men psykologtimer kunne kanskje hjulpet meg å sortere tankene mine, og få det lettere inni meg i alle fall.. Takk for råd. 

HI

Anonymkode: 2ae32...135

Søk absolutt alle jobber du kan, det spiller ingn rolle om de er relevante for det jobber med eller ei. Det viktigste er at du kommer deg vekk

Anonymkode: 7517b...ce4

[Anonym bruker]

Jeg har vært/er der du er, HI! Jeg har bare gått 3 år, men nå sa kroppen stopp. Jeg ble fysisk syk, med migrene annenhver dag, manglende matlyst, dårlig søvn og vektnedgang. Vektnedgang hos meg tas alvorlig, jeg er naturlig slank med 58 kg og 173 cm og ikke har noe særlig å gå på. Jeg måtte sykemeldes. Har vært åpen med både lege og leder og de forstår. Først og fremst er jeg mamma og å møte veggen vil gå hardt utover hverdagen (er alenemor). 

Jeg hadde råflaks! Dagen etter jeg ble sykemeldt, dukket drømmejobben opp. Jeg kjenner eier litt og ringte for å høre om jeg burde søke. Hun sa ja og jeg hadde jobben én uke senere. Er nå sykemeldt frem til jeg starter i ny jobb. Legen vil jeg begynner med fulladet kropp, ikke kjøre meg til bunns i den gamle jobben. 

 

Anonymkode: 2cc83...0e4

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg gjør kanskje det. Men jeg føler sykemelding på grunn av jobbsituasjon er et enormt nederlag, og tanken på å være sykemeldt hos dem får meg til å grøsse. De regelrett hater ansatte som er så "svake" at de må sykemeldes, uansett grunnlag. Jeg har sett hvordan sykemeldte aldri er velkommen tilbake hos dem, hvordan de snakker om dem og hvordan de psyker dem ut av jobben etter en sykemelding. Jeg tror ikke jeg takler det presset i tillegg akkurat nå. 

Men psykologtimer kunne kanskje hjulpet meg å sortere tankene mine, og få det lettere inni meg i alle fall.. Takk for råd. 

HI

Anonymkode: 2ae32...135

Ikke for å skremme deg, men hvis du kjører deg selv HELT i grøfta, risikerer du at det tar mer enn ett år før du klarer å jobbe igjen. Da slipper du opp for sykepengerettigheter, må søke AAP, og det blir i alle fall vanskelig å finne andre jobber.

Be fastlegen om hastehenvisning til psykiatrisk sykepleier e.l., og gjerne psykolog. Søk ALT av jobber. Lykke til!

Anonymkode: 631c8...dac

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du delte, jeg gråter på dine vegne! 😥
Det er dessverre veldig mange som har hatt det slik du beskriver på denne arbeidsplassen, 2 av dem ble virkelig alvorlig syk. Hun ene fikk seg ny jobb etter 1 år med sykemelding, psykologtimer, og mye hjelp av helsevesenet for å komme seg ut av dette. Hun andre har gått 1 år uten jobb nå, hun har vært så syk etter de årene på jobb at hun har store problemer med å komme seg tilbake til arbeidslivet. 

Jeg går konstant med høye skuldre, vondt i kroppen og svimmel. Men det er vel sikkert en blanding av angst og en totalt utmattet kropp både psykisk og fysisk. Jeg føler meg nummen og "avstumpet" mentalt. 

HI

Anonymkode: 2ae32...135

Jeg endte også hos psykolog. Dagen jeg vurderte å ta bilen i motsatt kjørefelt på motorveien var jeg på vei til legen. Jeg fortalte om det og ble sendt rett til psykolog. Fikk akuttime på sykehuset. 

Jeg fortalte hvor jeg jobbet og psykologen sa at hun hadde vært borti flere som jobbet der. Legen anbefalte meg å slutte, men jeg kunne jo ikke det uten å ha noe annet å gå til.

Jeg var så langt nede psykisk at jeg var helt ødelagt til slutt. 

Anonymkode: b5412...e4b

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært/er der du er, HI! Jeg har bare gått 3 år, men nå sa kroppen stopp. Jeg ble fysisk syk, med migrene annenhver dag, manglende matlyst, dårlig søvn og vektnedgang. Vektnedgang hos meg tas alvorlig, jeg er naturlig slank med 58 kg og 173 cm og ikke har noe særlig å gå på. Jeg måtte sykemeldes. Har vært åpen med både lege og leder og de forstår. Først og fremst er jeg mamma og å møte veggen vil gå hardt utover hverdagen (er alenemor). 

Jeg hadde råflaks! Dagen etter jeg ble sykemeldt, dukket drømmejobben opp. Jeg kjenner eier litt og ringte for å høre om jeg burde søke. Hun sa ja og jeg hadde jobben én uke senere. Er nå sykemeldt frem til jeg starter i ny jobb. Legen vil jeg begynner med fulladet kropp, ikke kjøre meg til bunns i den gamle jobben. 

 

Anonymkode: 2cc83...0e4

TAKK for at du deler med meg! 
Dette er beskrivelse av meg, migrene som er så kraftig at jeg kaster opp. Normalt sett holder jeg migrenen i sjakk med maks en gang i måneden, nå kommer den ukentlig, verst om natten 😖
Jeg har heller ingenting å gå på vektmessig, og strever med å holde meg på 50 kg nå. Jeg har ikke vært så langt nede på vekten siden jeg var gravid å hadde hypermesis. Men det er ikke så lett å få i seg nok mat når det ikke finnes noe matlyst.. 

Jeg er glad for at det ordnet seg så bra for deg! Det er jeg sikker på du fortjente ❤️

HI

Anonymkode: 2ae32...135

[Anonym bruker]

Takk for alle gode råd og delte erfaringer. Det letta litt å høre om alle som har klart å finne seg ny jobb, og har holdt ut. 
Det ga meg det lille overskuddet jeg trengte til å søke 6 nye jobber i kveld. Takk ❤️

HI

Anonymkode: 2ae32...135

[Anonym bruker]

Lykke til HI ❤ Du får napp til slutt!

Anonymkode: b5412...e4b

[Anonym bruker]

Jeg ble kvalm av tanken på å måtte forholde meg til sjefen til slutt. Orker ikke gå inn på detaljer, men mengder av brudd på AML, svært ustabilt humør osv gir vel en liten idé. 

Jeg var sykemeldt en periode (nødvendig operasjon, heldigvis, men psykisk var jeg også helt i kjelleren). Å søke jobber i den perioden hadde vært nytteløst, så det gjorde jeg ikke.
Jeg fikk bygget meg selv opp nok til å fremstå kunnskapsrik og selvsikker på intervju, takket være sykemeldingen. Så søkte jeg en jobb jeg hadde lyst på, og fikk den. 

Anonymkode: 827fd...6f8

[Anonym bruker]

Jeg synes du har fått mange fine svar og gode råd, HI. Ta dem til deg.

Jeg vil bare si to ting.

For det første - du var "misset" ikke på det intervjuet! Tvert imot, du var en av svært få blant garantert mange søkere. Dvs. du har fått en bekreftelse på at du og din kompetanse og erfaring er attraktiv. Nå ble det av ulike grunner ikke du som fikk denne jobben, men prøv å snu tankene dine. Du er ikke mislykket pga. at du ikke fikk den jobben eller gjorde ett enkelt intervju mindre optimalt. Tenk heller -" yes! endelig fikk jeg bekreftet at noen så potensialet mitt. Hva har jeg lært av dette?" Jeg tenker at en ting du må tenke er at hvis du ikke får en ny jobb, så har du det ikke verre enn du hadde det før du søkte den jobben. Ergo har du ikke tapt noe. Du har ikke noe å tape, du har bare mye å vinne. Tankemessig og holdningsmessig så er det stor forskjell for deg hvordan du tenker på dette. Slik du tenker nå blir du mer deprimert og psyker ned deg selv. Snur du tankegangen din og du heller tenker konstruktivt på hvordan du neste gang kan føle du gjør et bedre intervju, da lærer du noe for hver nye søknads/intervjusituasjon du er i, da utvikler du deg og da vil du hele tiden nærme deg neste jobb. Og la det gå en liten f... i deg også, la det prelle av på deg, "neivel, de forstod ikke mitt potensiale, deres tap, jeg ønsker jo heller ikke jobbe et sted som ikke ser hva jeg er god for". Og så ser du hva du kan lære, hvordan du ev. kan svare bedre, forberede deg bedre, bli tydeligere osv. neste gang.

Og det andre - prøv å tenke at alt du nå gjør fremover skal du gjøre for deg selv. Å ikke spise eller spise for lite er ikke et alternativ, for da vil du få mindre og mindre krefter både fysisk og psykisk for å stå dette løpet ut. Dette kan du også la det gå en f... i deg på - spis på trass og tenk "ikke f... om dere skal få bryte meg ned, jeg skal holde på kreftene mine og uansett hvordan jeg føler meg skal jeg spise nok, for det å spise nok og riktig vil gjøre at jeg holder min egen styrke og at jeg kommer meg videre, at jeg er klar for en ny jobb den dagen jeg får den riktige". Jeg har vært veldig mye kvalm i mange år pga. noe som feiler meg, og jeg spiser på trass, hvis ikke hadde jeg blitt sykere. Det går faktisk an å venne seg til å gjøre det, selv når maten ev. byr en imot. Jeg fokuserer da på at hvis jeg ikke spiser nok og riktig så vil jeg få problemer med blodsukkeret mitt, det gjør at jeg får mindre krefter, jeg får mer hodepine, jeg får mer betennelser i kroppen - og det vil jeg ikke ha, så da velger jeg å spise nok likevel. Ta hver eneste bit mat og tenk at du spiser den fordi du vil, fordi det er bra for deg og for at ingen skal få deg til å gjøre ting som ikke er bra for deg bare fordi de er drittsekker!

Hold deg sterk. Tenk hva du lærte av intervjuet og hva du kan endre til neste. Tenk konstruktivt og tenk nye muligheter. Hold troen på deg selv, din egen kompetanse og din egen erfaring, dine egne positive sider. Og gjør alt du må for å holde på styrken din - få noen å snakke med, spis nok og riktig hver eneste dag, gjør andre ting som er positivt for deg. Legg planer litt frem i tid om noe som du kan glede deg til uavhengig av jobb eller ikke jobb, trenger ikke være noe stort, det kan være at du og mannen får barnevakt noen timer, får være kjærester, eller det kan være at du og en eller flere gode venninner har en fin kveld sammen, kanskje du kan ta en massasjetime, eller at du, mann og barna skal sammen i akebakken ved første snøen som muliggjør aking og ha med kakao. Noe lite som du kan tenke på som gir deg et smil i forventning. Men mest av alt - ta vare på deg selv, din egen kropp og helse!

Anonymkode: 85734...f51

[Anonym bruker]

På 31.10.2019 den 23.21, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du har fått mange fine svar og gode råd, HI. Ta dem til deg.

Jeg vil bare si to ting.

For det første - du var "misset" ikke på det intervjuet! Tvert imot, du var en av svært få blant garantert mange søkere. Dvs. du har fått en bekreftelse på at du og din kompetanse og erfaring er attraktiv. Nå ble det av ulike grunner ikke du som fikk denne jobben, men prøv å snu tankene dine. Du er ikke mislykket pga. at du ikke fikk den jobben eller gjorde ett enkelt intervju mindre optimalt. Tenk heller -" yes! endelig fikk jeg bekreftet at noen så potensialet mitt. Hva har jeg lært av dette?" Jeg tenker at en ting du må tenke er at hvis du ikke får en ny jobb, så har du det ikke verre enn du hadde det før du søkte den jobben. Ergo har du ikke tapt noe. Du har ikke noe å tape, du har bare mye å vinne. Tankemessig og holdningsmessig så er det stor forskjell for deg hvordan du tenker på dette. Slik du tenker nå blir du mer deprimert og psyker ned deg selv. Snur du tankegangen din og du heller tenker konstruktivt på hvordan du neste gang kan føle du gjør et bedre intervju, da lærer du noe for hver nye søknads/intervjusituasjon du er i, da utvikler du deg og da vil du hele tiden nærme deg neste jobb. Og la det gå en liten f... i deg også, la det prelle av på deg, "neivel, de forstod ikke mitt potensiale, deres tap, jeg ønsker jo heller ikke jobbe et sted som ikke ser hva jeg er god for". Og så ser du hva du kan lære, hvordan du ev. kan svare bedre, forberede deg bedre, bli tydeligere osv. neste gang.

Og det andre - prøv å tenke at alt du nå gjør fremover skal du gjøre for deg selv. Å ikke spise eller spise for lite er ikke et alternativ, for da vil du få mindre og mindre krefter både fysisk og psykisk for å stå dette løpet ut. Dette kan du også la det gå en f... i deg på - spis på trass og tenk "ikke f... om dere skal få bryte meg ned, jeg skal holde på kreftene mine og uansett hvordan jeg føler meg skal jeg spise nok, for det å spise nok og riktig vil gjøre at jeg holder min egen styrke og at jeg kommer meg videre, at jeg er klar for en ny jobb den dagen jeg får den riktige". Jeg har vært veldig mye kvalm i mange år pga. noe som feiler meg, og jeg spiser på trass, hvis ikke hadde jeg blitt sykere. Det går faktisk an å venne seg til å gjøre det, selv når maten ev. byr en imot. Jeg fokuserer da på at hvis jeg ikke spiser nok og riktig så vil jeg få problemer med blodsukkeret mitt, det gjør at jeg får mindre krefter, jeg får mer hodepine, jeg får mer betennelser i kroppen - og det vil jeg ikke ha, så da velger jeg å spise nok likevel. Ta hver eneste bit mat og tenk at du spiser den fordi du vil, fordi det er bra for deg og for at ingen skal få deg til å gjøre ting som ikke er bra for deg bare fordi de er drittsekker!

Hold deg sterk. Tenk hva du lærte av intervjuet og hva du kan endre til neste. Tenk konstruktivt og tenk nye muligheter. Hold troen på deg selv, din egen kompetanse og din egen erfaring, dine egne positive sider. Og gjør alt du må for å holde på styrken din - få noen å snakke med, spis nok og riktig hver eneste dag, gjør andre ting som er positivt for deg. Legg planer litt frem i tid om noe som du kan glede deg til uavhengig av jobb eller ikke jobb, trenger ikke være noe stort, det kan være at du og mannen får barnevakt noen timer, får være kjærester, eller det kan være at du og en eller flere gode venninner har en fin kveld sammen, kanskje du kan ta en massasjetime, eller at du, mann og barna skal sammen i akebakken ved første snøen som muliggjør aking og ha med kakao. Noe lite som du kan tenke på som gir deg et smil i forventning. Men mest av alt - ta vare på deg selv, din egen kropp og helse!

Anonymkode: 85734...f51

Tusen tusen takk for at du tok deg tid til dette svaret! ❤️ Jeg tar til meg rådene dine, og setter utrolig stor pris på at du orket å svare så godt. Takk!! 🙏🏻
 

HI

Anonymkode: 2ae32...135