Gå til innhold

Jeg har utakknemlige og egoistiske barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og jeg lurer på hvor det har gått galt. De har på ingen måte fått alt de har pekt på. Likevel er de begge mest opptatt av seg og sitt, og slett ikke hva de kan gjøre for andre. Den eldste (13) viser aldri takknemlighet for noe, har ikke gjort det siden kanskje 8-årsalderen. Spør jeg om selskap til butikken sånn at det går raskere å handle, får jeg blankt avslag fordi noen kan se h*n i bilen som ikke er særlig pen (men praktisk). Den yngste (5) har en utpreget "hva med meg da, så utrolig urettferdig at jeg fikk vann sist" holdning. Jeg blir sprø, og forstår ikke hva jeg har gjort galt. 

Noen med gode råd? 

Anonymkode: 13fd9...1b2

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Helt typisk femåring. Er nok ikke så utypisk tenåring heller vil jeg tro, men skjønner du synes det er synd at det er sånn. Men at tenåringen føler såpass på hva andre tenker om bilen, hva kan det bunne i? 

Anonymkode: 603a7...65b

Skrevet

13 åringer er sånn. Min er 18 no og begynner endelig å bli normal igjen 🤪

Anonymkode: cc6da...6be

Skrevet

Neste gang 13-åringen ber om å bli kjørt et eller annet sted sier du bare at det ikke går, for du vil ikke plage ham/henne med å bli sett i bilen...

Anonymkode: 002e2...43c

Skrevet

Min på 19 var sånn da han var 13! Å mellomste på 14 er litt sånn enda han å😊fortvil ikke, det kommer bedre tider😊

Anonymkode: 4eeaa...1e3

Skrevet

Det er normalt for en 5-åring

Anonymkode: eedc6...ff2

Skrevet

Det er jo ikke «typisk tenåring» hvis han har vært sånn fra han var 8, da... 

HI, du får realitetsorientere ungene litt. Når han nekter å hjelpe deg å handle, setter du deg i sofaen og sier at det ikke blir noen middag. Å være takknemlig innebærer først og fremst å være bevisst alle godene man mottar. Hvis man får dem overlevert som noe selvsagt, blir det lite takknemlighet å spore. Og som en her nevner, nekt å skysse ham i bilen. Den er jo så stygg at han helst bør gå. 

Anonymkode: bddc0...f6c

Skrevet
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke «typisk tenåring» hvis han har vært sånn fra han var 8, da... 

HI, du får realitetsorientere ungene litt. Når han nekter å hjelpe deg å handle, setter du deg i sofaen og sier at det ikke blir noen middag. Å være takknemlig innebærer først og fremst å være bevisst alle godene man mottar. Hvis man får dem overlevert som noe selvsagt, blir det lite takknemlighet å spore. Og som en her nevner, nekt å skysse ham i bilen. Den er jo så stygg at han helst bør gå. 

Anonymkode: bddc0...f6c

Både enig og uenig. Hvis tenåringen har vært slik siden han var 8 år bør de finne ut hvorfor. Møte han på de tankene og drøfte hvorfor det er sånn, så endre tilnærmingen. Men naturlige konsekvenser er heller ikke dumt. De to tingene kan kombineres, men tenker det er viktig å finne ut av dette og endre på denne holdningen for den er ikke sunn eller noe som bør videreføres. 

Anonymkode: 6e6e6...804

Skrevet
23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg lurer på hvor det har gått galt. De har på ingen måte fått alt de har pekt på. Likevel er de begge mest opptatt av seg og sitt, og slett ikke hva de kan gjøre for andre. Den eldste (13) viser aldri takknemlighet for noe, har ikke gjort det siden kanskje 8-årsalderen. Spør jeg om selskap til butikken sånn at det går raskere å handle, får jeg blankt avslag fordi noen kan se h*n i bilen som ikke er særlig pen (men praktisk). Den yngste (5) har en utpreget "hva med meg da, så utrolig urettferdig at jeg fikk vann sist" holdning. Jeg blir sprø, og forstår ikke hva jeg har gjort galt. 

Noen med gode råd? 

Anonymkode: 13fd9...1b2

Bor dere i et dyrt strøk eller omgås 13-åringen eller hele familien andre som har mye som koster en del? Noe av flauheten hører nok ellers tenårene naturlig til.

Anonymkode: 0ec23...7f7

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Bor dere i et dyrt strøk eller omgås 13-åringen eller hele familien andre som har mye som koster en del? Noe av flauheten hører nok ellers tenårene naturlig til.

Anonymkode: 0ec23...7f7

Og femåringen høres helt normal ut.

Anonymkode: 0ec23...7f7

Skrevet

Sånn var 13 åringen min også, gikk fort over. Begge barna dine høres helt normale ut. 

Anonymkode: 39279...3fd

Skrevet
23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg lurer på hvor det har gått galt. De har på ingen måte fått alt de har pekt på. Likevel er de begge mest opptatt av seg og sitt, og slett ikke hva de kan gjøre for andre. Den eldste (13) viser aldri takknemlighet for noe, har ikke gjort det siden kanskje 8-årsalderen. Spør jeg om selskap til butikken sånn at det går raskere å handle, får jeg blankt avslag fordi noen kan se h*n i bilen som ikke er særlig pen (men praktisk). Den yngste (5) har en utpreget "hva med meg da, så utrolig urettferdig at jeg fikk vann sist" holdning. Jeg blir sprø, og forstår ikke hva jeg har gjort galt. 

Noen med gode råd? 

Anonymkode: 13fd9...1b2

Å ikke vise takknemlighet i fem år, fra 8 års alder, er ikke normalt. Om det var noe som startet nylig, kunne jeg forstått det, pga. pubertet, hormoner osv. Men hva gikk galt fra han var 8 år? Har dere ikke snakket om takknemlighet, empati, hvordan andre mennesker føler det når man ikke sier takk/viser at man blir glad osv.? Jeg mener ikke er påtatt høflighet/fraser, men hvordan man føler inni seg, og hvordan andre føler.

Ellers støtter jeg dette med konsekvenser. Hvis han ikke vil hjelpe deg med handling, tar dere bare brødmat til middag den dagen. Det er helt ok. Hvis han vil bli kjørt et sted, så sier du pent nei, fordi bilen er nå den samme som da han ikke ville hjelpe deg i butikken.

Femåringen er det fortsatt håp for, han høres normal ut for alderen. :) Men greit å være obs, gitt hvordan den andre oppfører seg. Lett at femåringen blir inspirert/"smittet".

Anonymkode: 6288b...07c

Skrevet
23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Neste gang 13-åringen ber om å bli kjørt et eller annet sted sier du bare at det ikke går, for du vil ikke plage ham/henne med å bli sett i bilen...

Anonymkode: 002e2...43c

Dette 👆 

Hadde en periode med sønnen min også. Jeg gjorde vist alt for å ødelegge livet hans, fordi jeg ba han rydde rommet og gjøre lekser (som ville tatt han Max en time tilsammen, om han gadd å gjøre det istedenfor å "grine") 

Så jeg sa ok. Om du mener DÉT var dårlig gjort, så skal du få det du ber om.

Gå til skolebussen (nesten 3km å gå), og gå når du kommer hjem fra skolen. Lag frokosten og nisten din selv. Skaff deg en jobb, og IKKE be meg om penger. I tillegg, skal du få ekstra oppgaver i huset, slik jeg VET mange av kompisene dine har!

Er det drittsekk du mener jeg er, skal du jaggu få det du ber om!

Selvsagt var dette satt på spissen av meg, men fy fader å lei jeg var klagingen hans!

Det tok to dager, så fikk pipa en annen lyd.

Kall det gjerne hormoner, naturlig opprør osv. Jeg i huset gidder ikke jeg stresse rundt for å være grei, for så å høre at jeg prøver å ødelegge livet hans. 

Anonymkode: 04d42...f68

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Å ikke vise takknemlighet i fem år, fra 8 års alder, er ikke normalt. Om det var noe som startet nylig, kunne jeg forstått det, pga. pubertet, hormoner osv. Men hva gikk galt fra han var 8 år? Har dere ikke snakket om takknemlighet, empati, hvordan andre mennesker føler det når man ikke sier takk/viser at man blir glad osv.? Jeg mener ikke er påtatt høflighet/fraser, men hvordan man føler inni seg, og hvordan andre føler.

Ellers støtter jeg dette med konsekvenser. Hvis han ikke vil hjelpe deg med handling, tar dere bare brødmat til middag den dagen. Det er helt ok. Hvis han vil bli kjørt et sted, så sier du pent nei, fordi bilen er nå den samme som da han ikke ville hjelpe deg i butikken.

Femåringen er det fortsatt håp for, han høres normal ut for alderen. :) Men greit å være obs, gitt hvordan den andre oppfører seg. Lett at femåringen blir inspirert/"smittet".

Anonymkode: 6288b...07c

Jeg har svart over her et sted, men da jeg leste svaret ditt slo det meg - hva skjedde da 13-åringen var åtte år? Han eller hun fikk et søsken...

Hi, kanskje er det noe som gikk galt da minstemann kom, at eldste ikke har greid å håndtere det. I så fall er han/hun sikkert ikke bevisst det. Kanskje noe å tenke på og vurdere, da er det kanskje en del trygging som skal til på at 13-åringen er like mye elsket og viktig som minstemann? (i tillegg til å få snudd adferden han/hun har på andre måter, selvfølgelig)

Anonymkode: 002e2...43c

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette 👆 

Hadde en periode med sønnen min også. Jeg gjorde vist alt for å ødelegge livet hans, fordi jeg ba han rydde rommet og gjøre lekser (som ville tatt han Max en time tilsammen, om han gadd å gjøre det istedenfor å "grine") 

Så jeg sa ok. Om du mener DÉT var dårlig gjort, så skal du få det du ber om.

Gå til skolebussen (nesten 3km å gå), og gå når du kommer hjem fra skolen. Lag frokosten og nisten din selv. Skaff deg en jobb, og IKKE be meg om penger. I tillegg, skal du få ekstra oppgaver i huset, slik jeg VET mange av kompisene dine har!

Er det drittsekk du mener jeg er, skal du jaggu få det du ber om!

Selvsagt var dette satt på spissen av meg, men fy fader å lei jeg var klagingen hans!

Det tok to dager, så fikk pipa en annen lyd.

Kall det gjerne hormoner, naturlig opprør osv. Jeg i huset gidder ikke jeg stresse rundt for å være grei, for så å høre at jeg prøver å ødelegge livet hans. 

Anonymkode: 04d42...f68

Det der vil jeg kalle svært umoden foreldreatferd.

Anonymkode: 0ec23...7f7

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det der vil jeg kalle svært umoden foreldreatferd.

Anonymkode: 0ec23...7f7

Ikke jeg som skrev innlegget du kommenterer men vil si at iblant må man ty til slike løsninger. Med noen tenåringer kan man snakke til man blir blå i fjeset uten at det hjelper. Da kan det fungere å bruke gode gamle aksjon-reaksjon, også kalt konsekvens av handling. Min tenåring slenger klær på gulvet, til slutt vet han ikke hva som er rent og hva som er skittent. Såklart kunne han bare putte alt i skittentøykurv på badet og på magisk vis kommer klærne rent og brettet tilbake i skapet. Det har jeg sluttet med. Han er 14 og klarer han bruke mobil og pc klarer han jammen betjene en vaskemaskin.

Jeg er sikker på at min fremtidige svigerdatter vil takke meg.

Anonymkode: 2d3f1...5b8

Skrevet

Det foreldre ofte ikke innser er at når barna har dårlig oppførsel er det jo som regel foreldrenes skyld. Å shame dem og være ekkel mot dem for å få dem til å endre seg virker mot sin hensikt. Å si at du ikke gidder kjøre han i den stygge bilen virker mot sin hensikt.

 

Barn, i alle aldre, må møtes med forståelse, empati og grensesetting. Å sette grenser betyr ikke å straffe eller være ekkel mot. Det betyr å ikke gi barnet valg barnet ikke har. Ikke spørre om barnet vil være med i butikken. Si «du skal være med på butikken om tjue minutter, så du må gjøre deg klar». Ignorer sutring. Vis at du er stø og stabil og tydelig.

Anonymkode: 9fe31...e79

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det foreldre ofte ikke innser er at når barna har dårlig oppførsel er det jo som regel foreldrenes skyld. Å shame dem og være ekkel mot dem for å få dem til å endre seg virker mot sin hensikt. Å si at du ikke gidder kjøre han i den stygge bilen virker mot sin hensikt.

 

Barn, i alle aldre, må møtes med forståelse, empati og grensesetting. Å sette grenser betyr ikke å straffe eller være ekkel mot. Det betyr å ikke gi barnet valg barnet ikke har. Ikke spørre om barnet vil være med i butikken. Si «du skal være med på butikken om tjue minutter, så du må gjøre deg klar». Ignorer sutring. Vis at du er stø og stabil og tydelig.

Anonymkode: 9fe31...e79

Jeg kan ikke annet enn le. En 14-åring som går i vranglås og du mener man kan tvinge han å bli med? Hvordan det? Når en ungdom i den alderen nekter sutrer den ikke men blir rett og slett sittende og ignorerer deg.

Og ja, jeg har sikkert gjort noen feil da han var yngre men jeg kan ikke skru tiden tilbake. Dermed bruker jeg andre metoder enn den evige blablabla. Funker for oss.

Anonymkode: 2d3f1...5b8

Skrevet

Haha. Jeg hadde konsekvent nektet å hente og bringe inntil klaging på bilen slutter. Ellers høres det egentlig ganske normalt ut altså. 😂😂😂

Anonymkode: 2c280...a69

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det foreldre ofte ikke innser er at når barna har dårlig oppførsel er det jo som regel foreldrenes skyld. Å shame dem og være ekkel mot dem for å få dem til å endre seg virker mot sin hensikt. Å si at du ikke gidder kjøre han i den stygge bilen virker mot sin hensikt.

 

Barn, i alle aldre, må møtes med forståelse, empati og grensesetting. Å sette grenser betyr ikke å straffe eller være ekkel mot. Det betyr å ikke gi barnet valg barnet ikke har. Ikke spørre om barnet vil være med i butikken. Si «du skal være med på butikken om tjue minutter, så du må gjøre deg klar». Ignorer sutring. Vis at du er stø og stabil og tydelig.

Anonymkode: 9fe31...e79

Altså, jeg blir overrasket over at ingen roper troll her 😂😂

 

Anonymkode: 04d42...f68

Skrevet
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det foreldre ofte ikke innser er at når barna har dårlig oppførsel er det jo som regel foreldrenes skyld. Å shame dem og være ekkel mot dem for å få dem til å endre seg virker mot sin hensikt. Å si at du ikke gidder kjøre han i den stygge bilen virker mot sin hensikt.

 

Barn, i alle aldre, må møtes med forståelse, empati og grensesetting. Å sette grenser betyr ikke å straffe eller være ekkel mot. Det betyr å ikke gi barnet valg barnet ikke har. Ikke spørre om barnet vil være med i butikken. Si «du skal være med på butikken om tjue minutter, så du må gjøre deg klar». Ignorer sutring. Vis at du er stø og stabil og tydelig.

Anonymkode: 9fe31...e79

Haha. Jeg er utdannet pedagog og er selvfølgelig ikke uenig med deg i at barn må møtes med empati, forståelse og grensesetting, men de må også lære om konsekvenser. Man har feilet stort som forelder dersom en ikke lærer barn at handlinger og oppførsel har konsekvenser, men dette må selvfølgelig være aldersadekvat. Dersom en 5-åring nasker med seg noe fra butikken, tar du barnet med deg inn i butikken igjen, får det til å levere tingen tilbake og si unnskyld. Dette er pinlig og ekkelt for barnet, men en uhyre viktig lærdom. Når en tenåring synes bilen er stygg og at det er flaut å bli sett i den, så lar man være å la tenåringen sitte på og gir ham busskort, det lærer ham å tenke seg litt om. Dersom et barn aldri har fått opplevd konsekvenser, aldri sett foreldrene sine rasende sinte osv, så har man frarøvet dem noe viktig. De trenger å vite at handlinger de gjør vil få andre til å reagere, og de trenger å se at det er normalt også for voksne mennesker å ha masse følelser. 

Anonymkode: 56479...7a3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...