Midtlivskrise 🙄

[Anonym bruker]

Jeg har rundet 40, er gift med en flott mann, har to skjønne barn  og har det veldig bra i hverdagen. Likevel er sniker det seg inn en følelse av at «er dette alt?» Får så dårlig samvittighet når det gode livet jeg har ikke er nok for meg, på en måte. 

Noen som har kommet gjennom dette, som vil beskrive prosessen sin? Jeg vil ingenting annet enn å være tilfreds i eget liv... 

Anonymkode: bdd6c...ad4

[Anonym bruker]

Kjøp deg motorsykkel, gå i ungdommelige klær, skill deg fra mannen og finn deg en yngre og bedre en...

Nei, men seriøst, du vet jo at dette er dumme tanker. Det kommer til å gå over også! Har du ikke hobbyer du kan drive med? Eventuelt hobbyer du kan starte opp med?

Anonymkode: cc06f...f6c

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjøp deg motorsykkel, gå i ungdommelige klær, skill deg fra mannen og finn deg en yngre og bedre en...

Nei, men seriøst, du vet jo at dette er dumme tanker. Det kommer til å gå over også! Har du ikke hobbyer du kan drive med? Eventuelt hobbyer du kan starte opp med?

Anonymkode: cc06f...f6c

Takk for realitetsorienteringen 🙏🏻 Jeg vet at det er dumme tanker!! Takk for tips også. Kanskje jeg skal begynne med fallskjermhopping eller rafting for å oppleve litt spenning 😎

Anonymkode: bdd6c...ad4

[Nyttårs barn]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har rundet 40, er gift med en flott mann, har to skjønne barn  og har det veldig bra i hverdagen. Likevel er sniker det seg inn en følelse av at «er dette alt?» Får så dårlig samvittighet når det gode livet jeg har ikke er nok for meg, på en måte. 

Noen som har kommet gjennom dette, som vil beskrive prosessen sin? Jeg vil ingenting annet enn å være tilfreds i eget liv... 

Anonymkode: bdd6c...ad4

Kanskje trenger du noe mer i livet ditt, ta deg selv på alvor.

Vi har kun dette ene livet, hva savner du egentlig? Mening i jobben?

[Anonym bruker]

Det er mange teite ting som blir gjort i denne alderene, mennene kjøper seg en penisforlenger av en bil, tar motorsykkellappen eller i verste fall skiller seg og finner en yngre kjæreste. Damene blir sykelig opptatt av trening, fiksing av negler, setter på falke lyevipper og i verste fall skiller seg for å finne en ny og spennende mann.

Så går det 15 år og de kan enten le av de latterlige tingene de gjorde, eller angre bittert.

Jeg vet min mamma angret, Hun og pappa ble skilt da de var 41 og 42 år, og ting ble ikke bedre. Det ble bare mer slitsomt, med nye familier, dine og mine barn (som ikke nødvendigvis gikk så godt sammen) osv. Da barnebarna kom ble det også veldig mange barnebarn og ikke alltid så greit når alt fra julegaver til samvær i ferier osv skulle bestemmes. Mamma har sagt det et par ganger, at hun har det greit, men hadde hun visst hvordan det skulle bli hadde hun heller blitt i det ekteskapet hun hadde... Hverdagen kommer til alle forhold.

Mannen min startet for seg selv da han var rundt 40 år, det ble hans 40-års krise. Han sa opp jobben og startet med det han hadde mest lyst til. Det ble noen tøffe oppstartsår, men nå er han 49 og har 3 stykker ansatt, det går bra. Det var en grei måte å gjøre det på synes jeg, han ofret ikke familien, men følte at han måtte gjøre noe og valgte karriereveien.

Jeg ble kronisk syk som 35-åring, hadde en alvorlig forverring og endte på sykehus som 40-åring og ble ufør som 42-åring. Så min 40-års krise ble egentlig bare å overleve føler jeg. Kanskje jeg får en krise når jeg nærmer meg 50

 

Anonymkode: 487fd...74a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Kanskje trenger du noe mer i livet ditt, ta deg selv på alvor.

Vi har kun dette ene livet, hva savner du egentlig? Mening i jobben?

Takk for svar 🙏🏻 Jeg har kjent på det en stund, og har gjort litt endringer. Jeg har begynt å gjøre noe, bare for min egen del en gang i uken, og koser meg veldig med det. Har egentlig utfordringer nok på jobb, men har vært ansatt samme sted i 20 år, så det blir jo aldri helt nytt. Reiser på kurs og får mye nyttig læring, og jobben er absolutt meningsfylt. Trives kjempegodt. 

Har vært sammen med mannen i 15 år, og vi har et veldig fint ekteskap. Sexlivet er bra. 

Jeg lurer på om det er spenning jeg savner, faktisk... Alt er trygt og godt, og litt kjedelig på en måte... 

Anonymkode: bdd6c...ad4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er mange teite ting som blir gjort i denne alderene, mennene kjøper seg en penisforlenger av en bil, tar motorsykkellappen eller i verste fall skiller seg og finner en yngre kjæreste. Damene blir sykelig opptatt av trening, fiksing av negler, setter på falke lyevipper og i verste fall skiller seg for å finne en ny og spennende mann.

Så går det 15 år og de kan enten le av de latterlige tingene de gjorde, eller angre bittert.

Jeg vet min mamma angret, Hun og pappa ble skilt da de var 41 og 42 år, og ting ble ikke bedre. Det ble bare mer slitsomt, med nye familier, dine og mine barn (som ikke nødvendigvis gikk så godt sammen) osv. Da barnebarna kom ble det også veldig mange barnebarn og ikke alltid så greit når alt fra julegaver til samvær i ferier osv skulle bestemmes. Mamma har sagt det et par ganger, at hun har det greit, men hadde hun visst hvordan det skulle bli hadde hun heller blitt i det ekteskapet hun hadde... Hverdagen kommer til alle forhold.

Mannen min startet for seg selv da han var rundt 40 år, det ble hans 40-års krise. Han sa opp jobben og startet med det han hadde mest lyst til. Det ble noen tøffe oppstartsår, men nå er han 49 og har 3 stykker ansatt, det går bra. Det var en grei måte å gjøre det på synes jeg, han ofret ikke familien, men følte at han måtte gjøre noe og valgte karriereveien.

Jeg ble kronisk syk som 35-åring, hadde en alvorlig forverring og endte på sykehus som 40-åring og ble ufør som 42-åring. Så min 40-års krise ble egentlig bare å overleve føler jeg. Kanskje jeg får en krise når jeg nærmer meg 50

 

Anonymkode: 487fd...74a

Tusen takk for perspektivet ditt!! Jeg har ingen planer om å ofre familien på egoismens alter, selv om det naturligvis kan være litt spenning i en relasjon jeg har. Jeg kjenner ham godt og vi har veldig god kjemi, som vi også har snakket om.  Vi har bare ikke vært single samtidig noen gang... Vi ser hverandre i forbindelse med jobb 1-2 ganger i året, og det er alltid veldig moro. Jeg tenker at det kunne ha blitt en bra ting, hvis timingen hadde vært riktig en gang i tiden. Jeg er ikke interessert i å finne ut om gresset er grønnere på den andre siden, så vi har en helt vennskapelig omgangsform.  

Tror det må bli jobben, hvis jeg skal gjøre noe nytt og spenstig 😊 

Anonymkode: bdd6c...ad4

[Anonym bruker]

En liten en til?

Anonymkode: 40fd0...aff

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En liten en til?

Anonymkode: 40fd0...aff

Takk, men nei takk! Den minste har vært så krevende opp igjennom at det tar jeg ikke sjansen på engang til... 

Anonymkode: bdd6c...ad4