Å være lykkelig, - er du det?

[Anonym bruker]

Jeg brøt ut av et 18 år langt forhold for e1,5 år siden. Har hatt en lang og kronglete vei å gå før alt var i orden med hussalg, avtaler osv osv. Jeg har i mange år vært veldig ulykkelig og mistrivdes med livet mitt, men fra i sommer når alt endelig roet seg, har jeg fått en ny tilfredshet med meg selv og alt rundt meg. Endelig kan jeg si at jeg er ganske lykkelig. 
 

lurer på hvordan det er med dere andre het inne. Er dere lykkelige, eller er det mange som lever som jeg gjorde før, når jeg var veldig utilfreds med tilværelsen?

Anonymkode: 7b9ce...c08

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig ja 💞 Har en mann som jeg forguder, barn som er fantastiske og en jobb som jeg trives veldig godt i. 

Kunne ikke hatt det bedre💞

Anonymkode: de521...9a0

[Anonym bruker]

Jeg er så lykkelig jeg kan øre it fra det livet jeg har. Hvis jeg kan si det sånn.

Jeg er alene med to barn som nesten aldri er hos far. Om de er der er det bare et av gangen fordi de skal få alenetid med han. Jeg jobber 100% og har nesten ikke ork til å være sosial. Jeg har lært meg å trives i mitt eget selskap, men er litt redd for å bli ensom når den tid at barna flytter kommer. Men den tid- den sorg. 
Jeg har også ptsd som gjør at jeg har en del triggere. Den er av og til veldig tilstede og av og til ikke like sterk og for det meste er jeg normal utad. 
Jeg har hatt det vanskelig økonomisk for å kunne beholde huset der barna bor slik at de ikke måtte flytte da far og jeg ble skilt. Jeg har vært alene i 7 år og trives alene. Jeg savner av og til en mann, men menn er en av mine triggere, så frem til jeg klarer å være normal sammen med en mann, så forblir jeg alene. 
Jeg er likevel mer lykkelig med alt dette enn jeg ville vært om jeg fortsatt hadde vært gift og bodd med en mann som skremte vettet av meg hver dag uten å gjøre noe galt. Derfor mener jeg at jeg er lykkelig, og mer lykkelig enn situasjonen jeg er i skulle tilsi.

Anonymkode: 24429...76e

[Anonym bruker]

 Veldig lukkeleg. I blaff, når det er sol, og eg har brukt arbeidsdagen ute, feks gjerda. Og eg tenkjer at her, denne garden er min. Dette er plassen eg skal vere på resten av livet. Og elles går det mykje opp og ned. Men eg er jamnt over fornøgd. Og meir vil eg ikkje forlange. 

Anonymkode: a594e...e95

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke lykkelig. Er ikke deprimert heller, bare eksisterer. Sykdom, fattigdom, ensomhet, store bekymringer for fremtiden.

Prøver å finne glede i småting i hverdagen, ellers hadde jeg bukket under for lenge siden.

Anonymkode: 00ca2...163

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg er ikke lykkelig. Er ikke deprimert heller, bare eksisterer. Sykdom, fattigdom, ensomhet, store bekymringer for fremtiden.

Prøver å finne glede i småting i hverdagen, ellers hadde jeg bukket under for lenge siden.

Anonymkode: 00ca2...163

Ja, det høres kjent ut. Hadde det sånn i mange år, men valgte å gå da jeg ikke klarte mer. 

Anonymkode: 7b9ce...c08

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det høres kjent ut. Hadde det sånn i mange år, men valgte å gå da jeg ikke klarte mer. 

Anonymkode: 7b9ce...c08

Det er godt du greide å gå!

Jeg har ingen å gå fra - litt vanskelig å gå fra seg selv og egen kropp

Anonymkode: 00ca2...163

[Anonym bruker]

Jeg opplever blaff av lykke nesten hver dag. Jevnt over er jeg tilfreds, og har bestemt meg for å holde fokuset på det jeg har, og ikke det jeg synes at jeg fortjener. 

Lykkefølelsen kommer plutselig. En vakker soloppgang, Et barn som gir meg en god klem, når jeg ser et rådyr langs veien i grålysningen, en berøring fra mannen, en mulighet til å hjelpe noen, en spesielt fin sang i helt riktig anledning. 

Jeg har hatt et godt liv, uten de store stormene, og er takknemlig for de mulighetene det gir meg. 

Anonymkode: 1e15b...c2e

[Anonym bruker]

Ja, egentlig, men det er jo ikke en kronisk tilstand, mer som andre skriver, blaff av lykkefølelse. Jeg har en god jobb jeg trives med, en mann jeg elsker, flotte barn som utvikler seg fint selv om vi har hatt en del utfordringer her, en skjønn hund som er en liten lykkepille i seg selv og mange gode venner osv. Det som drar litt ned er at jeg er mye sliten etter at jeg var utbrent i fjor og at jeg kronisk har litt vondt i kroppen her og der. Men så lenge det gradivis blir litt bedre og ikke verre, så går det bra.

Anonymkode: 96409...972

[Anonym bruker]

For meg er lykke ikke en konstant tilstand. Lykke kommer i blaff.

Vanligvis er jeg jevnt over fornøyd. I høst sliter jeg med noen ting, så lykke har det ikke vært mye av. Men det varer ikke evig. Er forsiktig optimist og tenker at jeg skal greie å komme meg tilbake til normaltilstanden.

Anonymkode: d0c27...d77

[Anonym bruker]

Ja, etter samlivsbrudd for 4 år siden har jeg endelig skjønt at man kan være lykkelig. Har hatt 3.5 år alene med mine to barn. Ingen mann. Mange venninner. Jobber også 85%, så sliter meg ikke ut. 

Har valgt å være alene, har valgt å jobbe redusert. Har valgt å ha et liv der jeg kan være lykkelig. 

Anonymkode: f6391...ec3

[Anonym bruker]

Ja

Anonymkode: 8e498...5c8

[prekæs]

Det vil jeg si. Ikke overstrømmende hele tiden, men stort sett glad og fornøyd. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, prekæs skrev:

Det vil jeg si. Ikke overstrømmende hele tiden, men stort sett glad og fornøyd. 

HI her.
Ja, lykkelig blir kanskje et litt voldsomt ord, for alle har vel sitt. Men tenker kanskje mer på å være fornøyd, tilfreds, trygg på framtida og avslappet i hverdagen. Og der er jeg endelig nå. Og mange Glimt av lykke innimellom, alt fra en god latter med barna, til et rådyr i hagen, en vakker morgenhimmel osv. 

Anonymkode: 7b9ce...c08

[Optatium]

Rimelig lykkelig ja. Samlivsbrudd for snart to år siden, funnet en ny mann som forguder meg, grei økonomi, flotte unger, ny jobb. Ja, akkurat nå er livet flott!

[Anonym bruker]

Nei. Føler at jeg lever i et liv jeg hele tiden må "holde ut". Blir utslitt av jobb. Lite energi etter jobb. Lite overskudd til barna. Samboeren og jeg er mye gretne mot hverandre. Bruker helga til å ta igjen husarbeid og føler alltid henger på etterskudd.

Anonymkode: c0067...d6a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Optatium skrev:

Rimelig lykkelig ja. Samlivsbrudd for snart to år siden, funnet en ny mann som forguder meg, grei økonomi, flotte unger, ny jobb. Ja, akkurat nå er livet flott!

Så fint det hørtes ut. Drømmer også om kanskje en gang å finne en mann som verdsetter meg. Inntil det har jeg det best alene. Med barna. 
HI

Anonymkode: 7b9ce...c08

[Optatium]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så fint det hørtes ut. Drømmer også om kanskje en gang å finne en mann som verdsetter meg. Inntil det har jeg det best alene. Med barna. 
HI

Anonymkode: 7b9ce...c08

Det er en underlig følelse, skal innrømme det. Etter ti år med en mann som tråkket meg ned, er det helt vilt å finne en som er gal etter meg. Han er ikke introdusert for barna, men jeg håper vi kommer dit etterhvert. 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Optatium skrev:

Det er en underlig følelse, skal innrømme det. Etter ti år med en mann som tråkket meg ned, er det helt vilt å finne en som er gal etter meg. Han er ikke introdusert for barna, men jeg håper vi kommer dit etterhvert. 

Så deilig det må være. 🥰

Anonymkode: 7b9ce...c08

[Polly-Esther]

Jeg tror jeg er kronisk lys til sinns. Har opplevd noen virkelig heftige kriser, og har nok å bekymre meg over. Men jeg ser lett skjønnheten i musikk, natur, kunst, jeg er sosial og trives med venner og familie, og jeg har evnen til å se humor i det meste. Det er rett og slett en gave, som jeg er svært takknemlig for.