Barnet mitt «hater» farmor

[Anonym bruker]

Han er snart 3 år og er verdens blideste og mest fornøyde gutt. Elsker å få besøk av familie og venner , men med en gang han ser farmor blir han nesten redd og gråter og kjefter. Han har litt dårlig språk så det er ikke så lett å få ut av han hvorfor han blir slik. Farmoren er en snill dame, vil bare godt, men har nok tidligere vært litt «for på» om det går an å si. Faren til gutten synes jo dette er veldig leit og farmor blir jo helt knust. Ellers elsker gutten mine foreldre og stråler som en sol når han treffer de. Noen som har opplevd lignende og har noen gode råd? Vil jo så gjerne at de skal ha ett godt og nært forhold.

Anonymkode: 2f82c...439

[Anonym bruker]

Min datter var slik med mamma. Det var rett og slett fordi mamma var for på, tvang seg til kos før hun var klar og var litt for oppdragende. Etter en helgetur der datter (da fire år) sa til meg så mamma hørte det, bestemor bare maser og kjefter på meg tok hun til seg det jeg hadde forsøkt å si. Hun ble lei seg selvsagt og tok det hardt, men gradvis gikk det seg til og jeg minnet henne på når hun begynte å nærme seg gamle takter, mamma jeg skal oppdra ikke du. Nå er jenta mi mye mer glad i bestemor og gir henne frivillig en klem. 

Noen ganger må man bare ta den ubehagelige praten. 

Anonymkode: 75190...ad4

[Anonym bruker]

Enig med første som svarte. Jo mer farmor prøver nå, jo verre blir det trolig, samme om hun viser skuffelsen sin om barnet ikke vil gi klem og ikke vil komme til henne, da må hun ikke la det vises at det skuffer eller stresser henne.

Jeg tenker at her må farmor rykke tilbake til start, og nærme seg barnet på samme måte som hun ville gjort med et hvilket som helst annet barn som er skeptisk til fremmede. Gi barnet tid, ikke presse på noe som helst kontakt, men bare være blid, rolig og trygg og ikke direkte eller indirekte presse barnet på noen måte.

Gjør gjerne ting sammen i andre settinger enn bare å møtes hjemme hos hverandre. Gå turer i skogen, gå på oppdagelsesferd, dra på besøksgård, hva som helst - barnet ser at det er positive ting som kan gjøres sammen med farmor uten at det er press på det. Etterhvert kan farmor f.eks. "se her, dette var... rart/søtt/morsomt" og så vise til dere alle, ikke henvende seg direkte til barnet. Når dere ser at barnet er mer avslappet etter en periode slik, da kan hun komme med små kommentarer til barnet, om det vil komme og se eller ha noe, f.eks. en kjeks på tur. Hjemme kan hun sette seg på gulvet og leke med noe, og om barnet til slutt kommer bort så er det barnets valg. Men alt må gjøres uten å stresse med det. Barnet kommer til å bli glad i farmor igjen, det er bare en jobb som må gjøres først som krever mye tålmodighet

Så snakk med farmor. Ikke gjør det som om hun har gjort feil, men at dette er leit for dere alle, og at det ikke er noe kjekt for barnet heller, men at dere har tenkt og funnet ut at dere f.eks. fra nå til neste sommer skal jobbe målrettet, uten å presse barnet, slik at det og farmor får et nært forhold.

Anonymkode: d8486...6da

[Anonym bruker]

Begge ungene var slik ovenfor farmor før, eldste var værst. Jeg hadde flere samtaler med farmor og jeg satt ofte og oppserverte når vi var sammen i håp om å finne hva som egentlig ble feil. For jeg skjønte det var noe som ble feil, selv om alt egentlig bare var positivt. Da jeg ba farmor om å ikke planlegge noe de skulle gjøre, ikke tilby å gjøre noe, tilby mat og igrunn bare være litt kjedelig i sofaen løsnet alt. Istede for at farmor kom til de og overlesset de med ting å gjøre, som om hva de ville spise osv så kunne de komme til farmor. Hun eldst ble en skikkelig farmor jente, hun yngste liker også farmor men de er så totalt ulike at de har ikke så mye felles. Yngste er den som kan være på en fotballbane hele dagen, det skal løpes, det skal herjes og det må være fysikt aktivt hele tiden. Så de er sammen med farmor ganske ulikt, men det er ikke noe galt ved det. Lillesøster er hos farmor når hun blir invitert eller jeg trenger barnepass. Storesøster ringer og inviterer seg selv støtt og stadig. 

Så besteforeldre er ulike og unger er ulikt, men det går ann å finne en løsning på det. Det kan være veldig enkle og banale løsninger eller det kan være litt vanskeligere løsninger. 

Anonymkode: c893c...62e

[Gjest Antarctica]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at her må farmor rykke tilbake til start, og nærme seg barnet på samme måte som hun ville gjort med et hvilket som helst annet barn som er skeptisk til fremmede. Gi barnet tid, ikke presse på noe som helst kontakt, men bare være blid, rolig og trygg og ikke direkte eller indirekte presse barnet på noen måte.

Dette. Hun har jo selv sabotert forholdet, nå må hun reparere det, ikke sitte og være skuffet over en treåring! 

[Anonym bruker]

Enig med de andre som sier at farmor må roe helt ned, og nærme seg barnebarnet igjen fra scratch. Sette seg ned og leke alene, så vil datteren joine inn. Være avslappet. Ikke tvinge på kos, ikke stille masse spørsmål hele tiden.

Anonymkode: d1036...ebb