På vei til midlertidig ufør..

[Anonym bruker]

Jeg er 32 år.. I slutten av november har jeg maksdato på sykemelding. Har vært sykemeldt 30% i nesten 1 år, med unntak av en periode hvor jeg prøvde meg i 100% jobb i noen måneder. Det gikk ikke.. Fastlegen mener vi bør søke 50% ufør fra Nav, men jeg ønsker ikke det, og vi har blitt enige om at jeg søker 30% midlertidig uførepensjon fra Klp og jobber 70%. Grunnen for sykefraværet er en kronisk bindevevssykdom (kort fortalt.) 

Til poenget. Jeg sliter sånn med dette. Altså, jeg vet at dette er det beste. Både i forhold til jobb og på hjemmebane. Når jeg har jobbet 70% fungerer jeg godt begge steder, i 100% fungerer jeg dårlig begge steder. Vi har 1 barn på snart 3 år og ønsker oss egentlig et barn til. Dette er satt på vent, jeg ser at det blir for mye sånn situasjonen er nå. Og det tynger meg noe voldsomt. Det og at jeg i min alder ikke klarer hverdagen slik jeg ønsker. Økonomien bekymrer meg. Helsa bekymrer meg. Fremtiden bekymrer meg. Jeg hater at helsa styrer hverdagen vår slik den gjør og at jeg ikke kan bidra på samme måte som andre på min alder. At helsa "tar valgene" mine for meg. Det går på psyken løs.. Jeg har vurdert å tvinge meg tilbake i full stilling, men vet innerst inne at det er en dårlig beslutning. Både lege og lederen min er enige om at den beste løsningen er å gå ned i stilling. 

Dere som har vært i samme situasjon.. Hvordan klarte dere å innfinne dere med situasjonen? Jeg har hatt diagnosen i mange år og har, med unntak av sykemelding i dårlige perioder, jobbet 100% hele veien. Jeg skulle jobbe 100%. Og nå går det ikke.. Jeg hater det. 

Og beklager til alle dere som har det verre, jeg vet at min situasjon ikke kan sammenlignes med mange andre. Det kunne vært verre. Men for meg er dette en gedigen nedtur.. #utblåsning

Anonymkode: d7d4d...efe

[HeiteH]

Du har en kronisk sykdom som reduserer arbeidsevnen din. Likevel greier du å jobbe 70 prosent. Vær stolt av deg selv for det!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at det er en nedtur! Men du blir vant til tanken etter hvert også, og du lærer deg helt sikker å sette pris på at du greier å arbeide 70%. Hvis du etter hvert må ned ytterligere, er ikke det noe tap - det er bare sånn det er. En realitet. Fokuser på det positive ved det, at du tar hensyn til din helse. Det er viktig.

Jeg jobber ikke, har vært syk i mange år, og sliter med kronisk dårlig samvittighet for at jeg ikke jobber. Men jeg greier bare ikke. Så vet hvordan sånne tanker kan være, det er ingen god følelse i det hele tatt.

Anonymkode: b8e99...b2b

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg fikk delvis ufør pga sykdommen min. Men her vil legene teste alle mulige medisiner først, og de fører til mere plager pga bivirkningene, og ingen av dem har så langt fungert. Det har vært en slitsom prosess i mer enn ti år. Jeg er så sliten av hverdagen. Å være mamma, jobbe 100%, og å være syk. 
Skulle ønske jeg fikk delvis ufør. 

Anonymkode: 8e568...758

[Anonym bruker]

Så flott at du kan jobbe 70 % !😃 

Du har lov til å sørge over din situasjon selvom andre kanskje har det verre. ❤ Du lever ditt liv, ikke sammenlign det med andres. 

Jeg er selv 100 % ufør etter en alvorlig ulykke. Vi har to barn. Vi ventet til yngste var litt over 4 år før lillesøster kom. 

Jeg angrer ikke ett sekund  på at vi fikk to barn. Ja, veldig slitsomt da de er helt små. Nå er begge litt større, og den gleden å ha et søsken... ubeskrivelig. Jeg er glad jeg barnet mitt et søsken. 

Men går det ikke, så går det bra det også. ❤ 

Hva med mestringskurs som NAV holder? Eller kjøpe boka ? 

 

Anonymkode: 835ab...cf5

[Anonym bruker]

Å jobbe 70% er jo kjempebra.

Du må velge å se det positive, det er alltid noen negative ting ved å være syk, men det er noen positive også.

Jeg jobbet i mange år bare 40% også klarte jeg til slutt ikke det lenger heller, så jeg endte som 100% ufør. Det er noe skikkelig dritt, og det er uten tvil en sorgprosess. Det er ensomt, det er stigmatiserende og jeg tenker på hva jeg lærer barna ved å "bare gå hjemme". Jeg skammer meg over å ikke bidra...

Jeg har en nevrologisk sykdom, og ble syk etter at yngste barnet ble født.

Men det positive er jo at jeg er tilstede, barna kommer ikke til tomt hus etter skolen, for jeg er her. Det er ikke noen tidsklemme, for jeg er her.

Du har mye positivt for du klarer å jobbe 70%, dvs at når du møter nye mennesker og de spør hva du driver med kan du svare at du jobber med det og det, du får det sosiale, du slipper skammen og de sosiale vanskelighetene ved å stå helt utenfor.

Så istedenfor å være lei deg for at du er 30% ufør må du fokusere på at du faktisk klarer å stå 70% i jobb. Det er kjempebra.

Anonymkode: f8eeb...bf3

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode og oppmuntrende tilbakemeldinger☺️❤️

Jeg må nok forsøke å fokusere mer på det positive ja, at jeg faktisk klarer 70%. Tror jeg har kommet inn i en litt ond sirkel. At jeg det siste året har fokusert på det som begrenses. Og jeg håper jo at denne situasjonen er midlertidig... 

Mestringskurs er en god idé. Jeg var på et kurs for diagnosen jeg har for mange år siden, da jeg fikk den. Men ettersom ting har gått ganske greit etter det har jeg ikke vært på flere, kanskje på tide å dra på et kurs igjen☺️ 

 

Anonymkode: d7d4d...efe

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det positive er jo at jeg er tilstede, barna kommer ikke til tomt hus etter skolen, for jeg er her. Det er ikke noen tidsklemme, for jeg er her.

Ja, akkurat dette har jeg faktisk sett på som positivt og det må jeg fortsette med. Jeg har hatt mulighet til å levere senere i barnehagen, hente tidligere og ha henne hjemme oftere. Det er virkelig en fordel og noe jeg er takknemlig for. 

Anonymkode: d7d4d...efe

[Anonym bruker]

Er selv 60% ufør. Stort nederlag da jeg fikk beskjed om å søke ufør og da jeg fikk det innvilget. Har lært å fokusere på alt jeg får til og ikke på det jeg ikke får til. Jeg er takknemlig for at jeg klarer å jobbe noe. Ufør er ingen dødsdom. Du kan fremdeles jobbe så mye du orker selv om du blir ufør. 

På slutten vil jeg bare komme med et økonomisk råd. Hvis du jobber turnus, kommer du dårligere ut av det økonomisk ved å få pensjon fra pensjonskassen i forhold til NAV da en del av tilleggene ikke er pensjonsgivende i pensjonskassen. Hvis du er usikker på om du klarer å jobbe 70% i det lange løp, ville jeg heller søkt om 50% ufør. 

Anonymkode: ee981...227

[Anonym bruker]

Vær obs på dette! Veien du går nå, kan koste deg dyrt i fremtiden .

 

https://www.spondylitten.no/delvis-ufor-pass-uforefella/

Anonymkode: 70ce2...a71

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vær obs på dette! Veien du går nå, kan koste deg dyrt i fremtiden .

 

https://www.spondylitten.no/delvis-ufor-pass-uforefella/

Anonymkode: 70ce2...a71

Ja, jeg vet.. En av grunnene til at at jeg bekymrer meg mye over økonomien😏 men ser ikke helt hva annet jeg kan gjøre. Jeg har vurdert å ta ut permisjon fra stillingen og bare jobbe 70%. Og evt ta på meg vakter i gode perioder. Men da sliter jeg hvis formen ikke tillater det. 

Anonymkode: d7d4d...efe

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er selv 60% ufør. Stort nederlag da jeg fikk beskjed om å søke ufør og da jeg fikk det innvilget. Har lært å fokusere på alt jeg får til og ikke på det jeg ikke får til. Jeg er takknemlig for at jeg klarer å jobbe noe. Ufør er ingen dødsdom. Du kan fremdeles jobbe så mye du orker selv om du blir ufør. 

På slutten vil jeg bare komme med et økonomisk råd. Hvis du jobber turnus, kommer du dårligere ut av det økonomisk ved å få pensjon fra pensjonskassen i forhold til NAV da en del av tilleggene ikke er pensjonsgivende i pensjonskassen. Hvis du er usikker på om du klarer å jobbe 70% i det lange løp, ville jeg heller søkt om 50% ufør. 

Anonymkode: ee981...227

Takk for råd. Men jeg vil vel aldri få godkjent 50% ufør så lenge jeg har klart å stå i jobb i 70% det siste året..? Da tilsier jo ikke det at jeg "plutselig" ikke klarer å jobbe mer enn 50% ved maksdato. Samtidig, som jeg skriver, så ønsker jeg virkelig ikke det. Men klart. Rent økonomisk hadde det kanskje vært lurere.. 

Anonymkode: d7d4d...efe

[Anonym bruker]

Har selv jobbet 40,50 og 60% lenge, og ble 100 sm før sommeren. Det er en sorg og det er tøft. Jeg har 100% AAP må, og jeg ble oppriktig lei meg, men prøver å fokusere på det positive og at jeg i rett jobb kanskje vil klare 60-80 %. Så får prøve å snu dette til noe positivt. Ungene får en mor som fungerer tålig, jeg kan følge de opp igjen. For meg gikk det også bra å jobbe fullt og vel så det i mange år, men til slutt sa kroppen stopp. Håper og tror at jeg skal komme meg i jobb igjen etterhvert.

Anonymkode: 6e6f4...a8e

[Anonym bruker]

Jeg hadde i hvert fall ikke fått flere barn når helsa er såpass dårlig. Jeg sier ikke det for å være stygg, men både helse og økonomi bør være «på stell» når man velger å få barn!

Anonymkode: d440f...721

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde i hvert fall ikke fått flere barn når helsa er såpass dårlig. Jeg sier ikke det for å være stygg, men både helse og økonomi bør være «på stell» når man velger å få barn!

Anonymkode: d440f...721

Er derfor jeg skriver at det er satt på vent. Jeg ser selv at det ikke er optimalt akkurat nå. Samtidig tenker jeg at hvis situasjonen stabiliserer seg og jeg fungerer godt i 70%, så kan man vurdere det da. Forhåpentligvis kommer jeg jo også tilbake i full jobb. Denne sykdommen er preget av dårlige perioder, men denne siste har vart veldig lenge i bare.. Så håper det snart snur🙏

Anonymkode: d7d4d...efe