Gå til innhold

Hvordan skal jeg overleve dette....?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Nå trenger jeg noen oppløftende ord, eller så tror jeg ikke jeg greier mer av dette livet... De sier at motgang gjør deg sterkere, men det finnes vel en grense...

Her er alt jeg går gjennom for tiden:

Min mann har nettopp flyttet ut etter 13 år, og jeg sitter igjen alene med 3 barn.             Min far har nettopp fått påvist at kreften hans har spredt seg til skjelettet.                   Min mor har fått diagnosen Demens.           Sønnen min på 6 år har sluttet å vokse, og nå fått påvist veksthormonmangel, og må begynne på daglig behandling for dette.      Min snille gode svigerfar har fått en alvorlig varslingssak på seg på skolen hvor han er lærer, av noen foreldre ute etter hevn pga en uenighet for flere år siden. Skolen og kommunen har blankt avvist saken, og har vist full tillitt til min svigerfar, som nå er tilbake på jobb (anklagerne innrømmet at alt var løgn), men pga ryktespredning og løgner blir nå mine barn mobbet fordi bestefaren er "pedofil"!!!!!        Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg lever med konstante smerter, og denne har nå blusset opp pga alle påkjenninger.           Jobbkontrakten min går ut om 2 uker, og jeg aner ikke hvordan jeg skal finne krefter til å søke ny jobb....

Nå lurer jeg på å dra til legen og be om å bli sykemeldt...

Anonymkode: abbba...2bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For det første: dra til legen for en sykemelding.

For det andre: snakk med noen. Ei venninne, legen din, en psykolog, hva som helst. Noen som kan hjelpe deg å sortere tankene dine og hva du skal prioritere. 

Deretter er det lite du faktisk kan gjøre. Sorgen over at mannen din dro, sykdommer og mobbing vil selvfølgelig være der, men bortsett fra å stille opp for barna dine, og være en støtte for far/svigerfar, et det lite du kan gjøre. Ta en dag av gangen, ikke tenk dager og uker. Men i dag er i dag. I morgrn kommer når den kommer. 

Ikke glem deg selv oppi alt dette her ❤

Anonymkode: 7f07a...a24

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender en klem!

Det var fryktelig mye på en gang! Du har all rett i verden til å være sliten og lei deg og frustrert og det hele. 

Om du velger å dra til legen er det ikke noe merkelig i det hele tatt og fullt berettiget!

Ring legen og ta en dag om gangen.

Anonymkode: c7c74...65d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan du har det. Men jeg vet hvordan det er å ha motgang, og da gang på gang. Man føler seg svakere og svakere. 

Prøv og hold tak i de små tingene. Som at barna lo av noe morsomt. Eller dere lo sammen. En god klem. Et smil. 

Det er hardt nok i seg selv å gå igjennom et brudd. Men att på til alt annet. Det er umenneskelig. Føler selv jeg snart går ned for helling. Samtidig vet jeg ikke hvem jeg er lenger om motgangen snur.

Send meg gjerne en pm. Har vært igjennom brudd selv og har kroniske sykdommer selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...