I natt lå 3-åringen i senga og gråt...

[Anonym bruker]

Jeg gikk bort og spurte hva det var, viste seg at hun hadde hørt at når man blir voksen, så dør man... Så hun var redd for å bli voksen og dø. En 3-åring skal ikke ha dødsangst! Jeg trøstet selvfølgelig, og sa at det skjer ikke (gikk ikke inn på at man "dør når man blir gammel), men føler vi må ta en prat om temaet. Men hvordan? Det er ikke noe et barn skal tenke på, men er jo åpenbart noen som har "lært" henne det så nå blir vi nødt. Det er jo noe helt annet at et kjæledyr dør etc., for da er det nært, men likevel på avstand. Å tenke det om seg selv er ille.

Anonymkode: 87495...670

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig å tenke på døden i en periode når de «oppdager» den. Jeg har alltid snakket med mine barn om det. Alle skal dø en gang, det er ikke farlig, men det er trist å miste noen. Å dø er som ikke å være født, og det er ikke vondt å være død. 

Anonymkode: b3768...c48

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er veldig vanlig å tenke på døden i en periode når de «oppdager» den. Jeg har alltid snakket med mine barn om det. Alle skal dø en gang, det er ikke farlig, men det er trist å miste noen. Å dø er som ikke å være født, og det er ikke vondt å være død. 

Anonymkode: b3768...c48

takk for innspill.

Anonymkode: 87495...670

[Anonym bruker]

Min var også redd og kunne gråte fordi mamma skulle dø. Jeg ville jo ikke si at jeg ikke dør, det er jo løgn. Jeg brukte mye tid på å la henne prate. Alle dør en gang men som oftest er det når man er gammel, og noen ganger av sykdom. Når mamma dør er jo du en voksen dame med egne barn kanskje. Jeg synes det MÅ sies, for det er sannheten. Det viktigste er å bruke tid, være nær og gi kos og trygghet. Nå har hun et mer naturlig forhold til det, alle skal dø en gang. Det er fortsatt noe hun kan bli trist av men hun er ikke redd slik hun var. 

Anonymkode: a5c9c...587

[gale damen]

Men hvorfor si at det ikke skjer? Når du da skal snakke om det siden, så har du jo i utgangspunktet løyet om det?
Alle skal dø - slik er det, men det går jo an å si at de aller fleste dør når de er veldig  gamle, og at eksempelvis bestefar er nesten åtti år og det er jo kjempegammelt, og han er ikke død.
Trøst, kos og aldersadekvat forklaring.

[Anonym bruker]

Akkurat nå, gale damen skrev:

Men hvorfor si at det ikke skjer? Når du da skal snakke om det siden, så har du jo i utgangspunktet løyet om det?
Alle skal dø - slik er det, men det går jo an å si at de aller fleste dør når de er veldig  gamle, og at eksempelvis bestefar er nesten åtti år og det er jo kjempegammelt, og han er ikke død.
Trøst, kos og aldersadekvat forklaring.

Hun tror at når hun blir voksen, dør hun. At det skjer når hun blir voksen. Det er jo ikke sant! Det kan skje når man er voksen, ung, gammel etc., men det er jo ikke sånn at i det øyeblikket man blir voksen så dør man. 

Du er teit ass

Anonymkode: 87495...670

[Anonym bruker]

Vi har snakket mye med vår nesten fireåring om døden. Den ene katten vår døde, og så døde oldefaren hans. Han har fått stille spørsmål og vi svarer etter beste evne.

I barnehagen reagerte de på at han snakket så fritt om døden, men jeg mener det er det rette å gjøre. Tilpasset alder, selvfølgelig.

Synes det er spesielt at du kaller mennesker som forsøker å hjelpe deg ved å svare "teite".

Anonymkode: 08efc...554

[Anonym bruker]

15 minutes ago, Anonym bruker said:

Synes det er spesielt at du kaller mennesker som forsøker å hjelpe deg ved å svare "teite".

Enig. Det er så teit at jeg dropper å svare mer.

Anonymkode: 8670c...246

[Anonym bruker]

Oy. Vi har snakket om døden så lenge jeg kan huske 😟 eldste er 5. Her sier vi at alle skal dø når de blir kjempe gamle, kanskje 100 år. Noen dør før om di blir kjempe syke, og ikke legene klarer å fikse dem. Men legene kan fikse nesten alt 🙈 om man blir så kjempe syk vet man om det før det skjer. Når man dør i ulykker er man bare kjempe uheldig. 

Nå er vi kristne, så vi sier at når vi dør, så blir man gravd ned i jorden fordi (dette vet jeg at er brutalt ærlig) kroppen råtner og blir til jord. Å det lukter for vondt til at vi kan ha det over jorden, akkurat som matavfall/kompost. Når vi dør reiser sjelen (det vi tenker og føler) opp til himmelen, og vi får ny kropp. Vi har også forklart når når man dør kommer man aldri tilbake på jorda igjen, men at når di vi kjenner dør møtes vi igjen i himmelen. 

Anonymkode: f60fd...5e0

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun tror at når hun blir voksen, dør hun. At det skjer når hun blir voksen. Det er jo ikke sant! Det kan skje når man er voksen, ung, gammel etc., men det er jo ikke sånn at i det øyeblikket man blir voksen så dør man. 

Du er teit ass

Anonymkode: 87495...670

Angrer på at jeg skrev et seriøst svar til deg. 

Anonymkode: a5c9c...587

[Anonym bruker]

Vi prater mye om døden her hjemme. Hun skjønte det da hun var 3, er 1-klassing nå. Hun vet at man kan dø "når som helst", men at det mest naturlige er å leve til man blir gammel, vi har gjort det litt enkelt og sagt at de som dør naturlig lever til de er 100 år. Hun har forsont seg med dette, men har (selvfølgelig som barn gjør) tatt det bokstavelig og regner nå ut hvor mange år hver av oss har igjen.. Så hun begynner kanskje å bli litt for gammel for "100års-regelen". Vi har hatt mang en kveld på sengekanten med vondt i magen og hulkende tårer og frykt for at alle i familien skal dø. Hun vet at det ikke finnes garantier når det kommer til døden, men at det ikke er naturlig å dø når man er ung. Når det blir for tungt dreier jeg samtalen over på positive ting og vi prater om fine øyeblikk, gode minner og alle vi er glade i. Da har hun fått utløp for redselen og blitt møtt på det, samtidig som hun får bekreftet at livet er så absolutt verdt å leve.

Anonymkode: 7492b...ab6

[Anonym bruker]

Okei, for det første: Svar ordentlig til de som tar seg tid til å svare deg. Du er et voksent menneske, ikke en fjortenåring. 

For det andre: Alle barn har den fasen, og det er helt naturlig. 

Anonymkode: dfcb1...f13