Gå til innhold

Søsken med alkoholproblem.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg HATER rusmisbrukere. Er det engang klar over hvilket helvete de utsetter andre for? Nå er broren min på flaska igjen. Hver gang noe litt overveldende skjer tyr han til flaska. Pappa fikk hjerteinfarkt, men overlevde, og broren min tyr da til flaska. Han ødelegger familien😭

Anonymkode: 0de1b...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvordan går det seg utover deg? Hans problem. Jeg har hatt alkoholproblemer selv, men sluttet mens leken var god. Han forskyver bare problemene.

Anonymkode: 4fed8...1da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan som regel ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv.

Du kan motivere ham til å søke hjelp, men han må gjøre endringen selv. Nå drikker han jo av frykt for å miste deres far. Han er redd, han har ingen redskaper til å takle sine følelser, og han "overlever" ved å glemme problemene i alkoholen. Det er trist, for egentlig er han ensom og redd.

Husk at bak alkoholen og alle dårlige valgene han tar er han likevel en person, den broren som en gang også var et uskyldig barn. Prøv å forstå hvor det gikk galt for akkurat din bror, da kan det være enklere for deg å takle det.

Skaff informasjon om temaet og gi ham enkel tilgang til de stedene han kan søke hjelp. Du kan også tipse hans fastlege om drikkingen hans, at han nå er utpå igjen.

Ellers, søk støtte hos f.eks. støttegrupper for pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere. Mange kommuner har nå også tilbud til pårørende, og de jeg kjenner som har søkt hjelp der har følt det har vært godt.

 

Anonymkode: 3c320...4f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det seg utover deg? Hans problem. Jeg har hatt alkoholproblemer selv, men sluttet mens leken var god. Han forskyver bare problemene.

Anonymkode: 4fed8...1da

Så BRA du fikk hjelp, det er nemlig et helvete for de rundt også. Evig angst om de gjør noe dumt/ramler ned trappen/kjører i fylla/drikker så ungene får det med seg/evige telefoner med drit og ljug. Jeg forstår skammen. Hadde jeg gjort halvparten av det broren min har gjort hadde jeg aldri klart å se noen i øynene igjen.

Bare vissheten om at han sitter stupfull hjemme på høylys dag, at mine fine nevøer ikke kan snakke med pappa. Evige telefoner om hvor han ikke vil leve og dagen derpå late som ingenting. Det er en EKSTREMtilværelse for pårørende å være vitne til. Konstant angst.

Anonymkode: 0de1b...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det seg utover deg? Hans problem. Jeg har hatt alkoholproblemer selv, men sluttet mens leken var god. Han forskyver bare problemene.

Anonymkode: 4fed8...1da

Forstår du ikke hvordan alkoholmisbruk går utover resten av familien?

Det er vondt å se noen ødelegge seg selv. Det er vondt å se at noen har det så vondt at det eneste de greier er å ruse seg. Det er vondt å ikke kunne dele vanskelige livsopplevelser med den som står nær fordi denne drikker det bort. Det er vondt å se at noen drikker seg ihjel. Det er vondt å se at den man står nær mister jobb, familie, barn pga. rusproblemene. Det er vondt å måtte bekymre seg for enda en person når man egentlig har nok med en annen som er syk og seg selv.

Egne valg går utover de man står nært! Om du ikke forstår det så bør du kanskje reflektere litt over det.

Anonymkode: 3c320...4f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan som regel ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv.

Du kan motivere ham til å søke hjelp, men han må gjøre endringen selv. Nå drikker han jo av frykt for å miste deres far. Han er redd, han har ingen redskaper til å takle sine følelser, og han "overlever" ved å glemme problemene i alkoholen. Det er trist, for egentlig er han ensom og redd.

Husk at bak alkoholen og alle dårlige valgene han tar er han likevel en person, den broren som en gang også var et uskyldig barn. Prøv å forstå hvor det gikk galt for akkurat din bror, da kan det være enklere for deg å takle det.

Skaff informasjon om temaet og gi ham enkel tilgang til de stedene han kan søke hjelp. Du kan også tipse hans fastlege om drikkingen hans, at han nå er utpå igjen.

Ellers, søk støtte hos f.eks. støttegrupper for pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere. Mange kommuner har nå også tilbud til pårørende, og de jeg kjenner som har søkt hjelp der har følt det har vært godt.

 

Anonymkode: 3c320...4f8

Han har vært to ganger på avrusning. Går bra en stund, og da er han broren min igjen. Så er det på an igjen og vi må leve i konstant beredskap. Tenker ofte at det ville vært bedre om han var død. Han ødelegger for seg selv, og de stakkars nevøene mine:( jeg orker nesten ikke tenke på alt svik han har påført de:( Jeg kjenner på et ekstremt hat overfor han etter åresvis hvor vi har levd etter hans alkoholproblem.

Anonymkode: 0de1b...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det seg utover deg? Hans problem. Jeg har hatt alkoholproblemer selv, men sluttet mens leken var god. Han forskyver bare problemene.

Anonymkode: 4fed8...1da

Sluttet mens leken var god? Manglende selvinnsikt er jo en gjenganger..

Anonymkode: e95d1...f46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har vært to ganger på avrusning. Går bra en stund, og da er han broren min igjen. Så er det på an igjen og vi må leve i konstant beredskap. Tenker ofte at det ville vært bedre om han var død. Han ødelegger for seg selv, og de stakkars nevøene mine:( jeg orker nesten ikke tenke på alt svik han har påført de:( Jeg kjenner på et ekstremt hat overfor han etter åresvis hvor vi har levd etter hans alkoholproblem.

Anonymkode: 0de1b...591

Som sagt, søk hjelp selv for å takle dette, for det er beintøft. Snakk gjerne med legen din også, og få ev. henvisning til psykolog. Eller kontakt kommunens team for pårørende. Du kan også få hjelp til å snakke om dette på familievernkontoret.

De følelsene du har er vanlige når det er så ille, men de er også veldig ødeleggende for deg selv.

Ikke unnlat å søke hjelp selv (for da gjør du på sett og vis det samme som ham, lar være å søke den hjelpen som kan gjøre livet bedre), for du må uansett stå i dette så lenge han lever eller inntil han er varig rusfri. Det kan være traumatiserende å leve som pårørende slik du gjør nå, og det hatet og skyldfølelsen og fortvilelsen du bærer på spiser deg opp. Søk hjelp for din egen del ❤️

Anonymkode: 3c320...4f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det seg utover deg? Hans problem. Jeg har hatt alkoholproblemer selv, men sluttet mens leken var god. Han forskyver bare problemene.

Anonymkode: 4fed8...1da

Er dette ditt alvor?

Rusproblematikk går ALLTID ut over flere enn den som ruser seg. Det er dritt å være pårørende til folk som ikke klarer å la være å drikke/ruse seg. Selvinnsikten og empatien er fraværende og egoismen er total.

HI - jeg gjenkjenner tanken om "bedre om de døde", og også skammen som følger tanken.

Søk hjelp - for din egen del. Du kan ikke gjøre noe som helst med drikkingen hans, men du kan få hjelp til å takle det på en måte som gjør at din egen hverdag blir lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min er også alkoholiker, men han gjør ikke oss noenting galt, er heller ikke redd for at han skal gjør noe galt, han er bare snill og god uansett. Sitter bare i hjemme å hører på musikken sin... Det er nok forskjell på folk og hvilken innvirkning det har på venner og familie. Så skjønner at det kan være et problem for mange. 

Anonymkode: 40466...5fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Broren min er også alkoholiker, men han gjør ikke oss noenting galt, er heller ikke redd for at han skal gjør noe galt, han er bare snill og god uansett. Sitter bare i hjemme å hører på musikken sin... Det er nok forskjell på folk og hvilken innvirkning det har på venner og familie. Så skjønner at det kan være et problem for mange. 

Anonymkode: 40466...5fb

Takk for tilbakemeldinginger alle sammen❤️

Ja, jeg må søke hjelp. Jeg klarer ikke den ambivalensen lenger, så på og så av. Har ikke tall på alle de gangene han skal ha nevøene sine, men det ender opp med at han drikker istedet. Da kommer de alltid hit den helgen, vi prater og gjør fine ting. Det er HJERTESKJÆRENDE å høre de påta seg skyld, se de engstelige, spørre om pappa kommer til å dø osv. 

Jeg hadde aldri klart og ikke bry meg. Om han så satt hjemme alene uten barn og drakk. En du er glad i sitter og ruser bort livet sitt! Det ene livet de har, i et vakuum av alkohol. Trist.

Jeg vet aldri om broren min er død eller lever. Nå har pappa dårlig samvittighet fordi han ble syk, fordi broren min takler jo sånt så dårlig. Så da skal jeg ha 4 unger hos meg i helgen, samt hjelpe mamma og pappa, og broren min sitter og ruser seg. Livet💔

Anonymkode: 0de1b...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man kan som regel ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv.

Du kan motivere ham til å søke hjelp, men han må gjøre endringen selv. Nå drikker han jo av frykt for å miste deres far. Han er redd, han har ingen redskaper til å takle sine følelser, og han "overlever" ved å glemme problemene i alkoholen. Det er trist, for egentlig er han ensom og redd.

Husk at bak alkoholen og alle dårlige valgene han tar er han likevel en person, den broren som en gang også var et uskyldig barn. Prøv å forstå hvor det gikk galt for akkurat din bror, da kan det være enklere for deg å takle det.

Skaff informasjon om temaet og gi ham enkel tilgang til de stedene han kan søke hjelp. Du kan også tipse hans fastlege om drikkingen hans, at han nå er utpå igjen.

Ellers, søk støtte hos f.eks. støttegrupper for pårørende til alkoholikere/rusmisbrukere. Mange kommuner har nå også tilbud til pårørende, og de jeg kjenner som har søkt hjelp der har følt det har vært godt.

 

Anonymkode: 3c320...4f8

Han er ensom og redd? Hva med barna han har satt til verden, som i tillegg til å være redd for bestefar, er redd faren avslutter livet. Hva med å sette sin egen egoisme til side å veilede og yte omsorg til sine to flotte sønner? 

Han har fått masse hjelp. Psykolog, fastlege, avrusning, og familie. Venner, tidligere kjærester, ja alle. Vi har vist forståelse, omsorg, gitt penger, skaffet leiligheter, vært en urokkelig støtte for barna hans og tilsidesatt våre egne liv.

Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg tenker det hadde vært bedre om han var død. Jeg er dritt lei. Lei av unnskyldninger og løgner. Lei av hele ham!

Anonymkode: 0de1b...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trøsteklem🌹

Anonymkode: 60892...be3

Tusen takk💔😭

Anonymkode: 0de1b...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke lett ut...

Jeg støtter forslaget om å skaffe deg hjelp. Pårørende-gruppe feks. Det er så lett å gå i fella som medavhengig ved å dekke over, glatte over.

Nevøene dine kunne nok også hatt godt av å snakke med noen.  Og kanskje ikke ha fast samvær med broren din nå. Håper de har en god mamma også.

 

Anonymkode: e5951...390

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det høres ikke lett ut...

Jeg støtter forslaget om å skaffe deg hjelp. Pårørende-gruppe feks. Det er så lett å gå i fella som medavhengig ved å dekke over, glatte over.

Nevøene dine kunne nok også hatt godt av å snakke med noen.  Og kanskje ikke ha fast samvær med broren din nå. Håper de har en god mamma også.

 

Anonymkode: e5951...390

Skal ta mot å bestille time til fastlege, og be om henvisning til psykolog. Jeg forsøker og ikke bli medavhengig, derfor setter jeg klare grenser når han drikker. Men, den følelsen av aldri og vite hva som møter deg eller hva som er når han ringer orker jeg ikke mer. Konstant angst! 

Hans flotte ekskone jobber annenhver helg, og da er de egentlig hos min bror. Så derfor kommer de til meg om bror er på fylla, som ofte skjer. Jeg tør derfor ikke planlegge noe, for det har ofte skjært seg. Guttene er her ellers også, og kun en glede å ha, det er mer uforutsigbarheten ifht hans alkoholmisbruk som tar livet av meg💔

Anonymkode: 0de1b...591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En klem til deg som står i stormen HI!

Så vil jeg også si at jeg er glad for at dine nevøer har deg til tante og en oppegående mor. Fars misbruk må de skjermes fra best mulig. Kan forstå at dette er fryktelig tøft!

Anonymkode: 45696...ced

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det på samme måte. Hatt det slik i 20 år og det er fryktelig tungt. Det som hjelper for meg er å kutte han helt ut i de værste periodene (ba faktisk om besøksforbud en gang og det hjalp) og så nyter jeg de fine stundene vi kan ha sammen. Husk at det er rusen som gjør han slik og at innerst inne er han den fine broren din. Pass på deg selv og barna dine og aksepter at han er rusavhengig. Du kan ikke hjelpe han, dessverre (i mange tilfeller) er terskelen for tvang alt for høy, så han kan kun hjelpe seg selv. Men støtter forslaget fra andre om å søke hjelp om du har det så vanskelig .

Anonymkode: 1695d...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er ensom og redd? Hva med barna han har satt til verden, som i tillegg til å være redd for bestefar, er redd faren avslutter livet. Hva med å sette sin egen egoisme til side å veilede og yte omsorg til sine to flotte sønner? 

Han har fått masse hjelp. Psykolog, fastlege, avrusning, og familie. Venner, tidligere kjærester, ja alle. Vi har vist forståelse, omsorg, gitt penger, skaffet leiligheter, vært en urokkelig støtte for barna hans og tilsidesatt våre egne liv.

Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg tenker det hadde vært bedre om han var død. Jeg er dritt lei. Lei av unnskyldninger og løgner. Lei av hele ham!

Anonymkode: 0de1b...591

Ja, de som ruser seg er ofte både ensomme og redde. De er redde for alle de følelsene de har og ikke vet hva de skal gjøre med, de er redde for fremtiden, men vet ikke hvordan de skal takle den heller. De vil ofte ut av det, men de er like ofte redde for hva livet uten rus er, for når de ruser seg har de ikke noe å sette i rusens plass når de er edrue. De er ofte redde for å ikke strekke til som edrue, ikke være nok. Og oppi dette føler de seg ofte veldig alene og ensomme i den gjørma de setter seg selv i.

Og dette føler de som regel på selv om de har fått masse hjelp. Probelemet er ofte at de ikke føler de er verdt den hjelpen de får, ikke verdig. Og jo mer de har feilet, jo reddere blir de for å feile igjen, ikke strekke til - og det fører jo som regel til enda mer rusing.

Når det har gått så langt som til en så alvorlig avhengighet som din bror har så er det ikke "bare" egoisme, Hi. Din bror er syk. Han har psykiske problemer og han forsøker å selvmedisinere seg, og han er avhengig. Avhengighet er en sykdom det også, og det fører til mer psykiske problemer, dårligere helse, mer rusing.

Han er ikke frisk nok til å ta de hensyn han burde tatt som far, sønn, bror, selv om både han, du og alle andre vet at han "burde" det. Og dessverre så ligger det ofte så mye tabuer og skamfølelse i dette at det hindrer dem fra å komme seg videre, nyttiggjøre seg den hjelpen de får, og det fører som regel bare til mer frykt, angst, ensomhet - og mer drikking.

Det er viktig for din egen del at du får hjelp til å se dette for den sykdommen det er. Ikke for å unnskylde din bror, men for å forstå det bedre og bedre kunne leve som pårørende til det selv.

Har han for mye skam/angst rundt dette slik at han isolerer seg? Prøv å få ham til å bli med i f.eks. Aktiv på Dagtid eller lignende der han bor. Ikke nødvendigvis fokuser på drikkingen hans eller at det kan hjelpe ham ut av rusen, men kun fokusere på at det er bra for ham å være i aktivitet, treffe andre. Har kommunen et slikt dagtilbud til personer med psykiske problemer (kurs, kafe, sosialt, turer) så kan det kanskje også være noe for ham. Men er han kommet for langt inn i drikkingen er det ikke sikkert han greier dette heller.

Jeg skriver ikke dette for å unnskylde ham, men faktum er at han er syk, det er ikke bare å ta seg sammen. For han er dobbelt syk, han er psykisk syk og han har et rusproblem på toppen. Uansett hvor mye han sannsynligvis ønsker å gjøre ting annerledes så er han pr. i dag ikke i stand til å ta godt nok vare på seg selv, og da er det heller ikke å vente at han skal greie å ta vare på andre. Det er tøft, det er urettferdig, det er fortvilende, for alle andre, men også for ham selv.

Pass på at dere skaffer hjelp til barna hans!

Min familie måtte følge en i samme situasjon til graven siste året, så jeg vet mye om hvordan det er å leve med dette. Det sinnet du har nå er helt forståelig, men det spiser deg opp innvendig. Så ikke vent, søk hjelp for din egen del, det vil gjøre det enklere å både leve med dette. ❤️

Uansett hvor sliten du er nå, hvor fortvilt du er, hvor forbanna du er, hvor mye du i fortvilelsen og raseriet tenker det hadde vært bedre om han var død - du er en god søster som stiller opp for barna hans og ham! ❤️

Anonymkode: 3c320...4f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...