Angst. Hva funker?

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme idag og har noen ærender, men vurderer å droppe dem på grunn av angst, jeg orker ikke tanken på å lage middag, orker ikke tanken på å dra ut på ærender og orker ikke tanken på å ikke gjøre det heller... Er bare veldig sliten? Er fysisk syk også, kronisk, men føler meg verre idag enn andre dager, våknet opp med utmattelse og kvalme.

Jeg tenker: Kanskje jeg hadde hatt godt av å komme meg ut? Men har erfaring med at det ikke alltid stemmer for meg, noen ganger føler jeg meg enda verre når jeg er der ute. 

Det er så vanskelig... Toleransevinduet mitt er smalt om dagen. 

Og jeg kjenner jeg har så mye ugjort, og mye aggresjon på innsiden som jeg nekter å slippe ut. Det spiser meg opp! Jeg skulle gjort det, skulle ringt, skulle ringt noen andre, sjekka det, så mye jeg stresser med hele tiden. Jeg kunne satt og fokusert på problemløsning, men jeg vet ikke helt - angsten hindrer meg i å gjøre det. Da blir jeg enda mer sint, på meg selv ?  

Jeg mottar psykisk hjelp fra kommunen 1 gang i uka/hver andre uke. Det hjelper litt. Men må greie meg mye på egenhånd.

Anonymkode: 4708b...c2b

[Anonym bruker]

Senk kravene. Ta én ting du tenker må gjøres først. Så utsetter du heller en annen ting til i morgen. Det kan bli enklere når du sprer oppgavene litt utover. Alt må ikke gjøres i dag, for i morgen eller fredag for den saks skyld er bedre enn aldri. 

Det er det som fungerer best her iallefall. Noen dager får jeg til mye, andre nesten ingenting. 

Og bruk kroppen din, om din ikke får utløp for følelser så kan det lette å bruke fysisk energi. Gå en tur f.eks. og sleng en pizza eller noe annet enkelt i ovnen til middag, det er lov det og. 

Anonymkode: 771a5...bd8

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Senk kravene. Ta én ting du tenker må gjøres først. Så utsetter du heller en annen ting til i morgen. Det kan bli enklere når du sprer oppgavene litt utover. Alt må ikke gjøres i dag, for i morgen eller fredag for den saks skyld er bedre enn aldri. 

Det er det som fungerer best her iallefall. Noen dager får jeg til mye, andre nesten ingenting. 

Og bruk kroppen din, om din ikke får utløp for følelser så kan det lette å bruke fysisk energi. Gå en tur f.eks. og sleng en pizza eller noe annet enkelt i ovnen til middag, det er lov det og. 

Anonymkode: 771a5...bd8

Skulle gjerne slengt en pizza i ovnen, men må lage all mat fra bunnen av. Takk. Ligger på sofaen, syk

Anonymkode: 4708b...c2b

[Anonym bruker]

Det som hjelper best mot angst er jo eksponering. Angst i seg selv er "bare" redsel for ting som ikke er farlig. Man vet med intelligensen at det er ufarlig, men så reagerer likevel kroppen med å reagere som den var utsatt for livsfare. For de med f.eks sosial angst reagerer kroppen med hjerteklapp, svette, kvalme osv og et intenst ønske om å rømme for her er det farlig, men frykten er egentlig helt feil, for det er jo ikke farlig å være der. 

For å lære kroppen at den tar feil må man sakte men sikkert, gjerne med hjelp enten fra medisiner eller samtaler, utsette kroppen for det den tror er farlig og erfare at det ikke er det. Det tar tid, men er fullt mulig.

Men ditt problem er jo mye mer sammensatt enn bare å ha angst, det er mange ting du må jobbe med og du sier samtidig at du er både fysisk og psykisk syk, og da blir det ikke lett. Skjønner ikke helt hvordan du skal klare dette alene, kan du ikke få mer proff hjelp enn det lavterskeltilbudet du nå benytter deg av?

Anonymkode: a5afc...c4d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det som hjelper best mot angst er jo eksponering. Angst i seg selv er "bare" redsel for ting som ikke er farlig. Man vet med intelligensen at det er ufarlig, men så reagerer likevel kroppen med å reagere som den var utsatt for livsfare. For de med f.eks sosial angst reagerer kroppen med hjerteklapp, svette, kvalme osv og et intenst ønske om å rømme for her er det farlig, men frykten er egentlig helt feil, for det er jo ikke farlig å være der. 

For å lære kroppen at den tar feil må man sakte men sikkert, gjerne med hjelp enten fra medisiner eller samtaler, utsette kroppen for det den tror er farlig og erfare at det ikke er det. Det tar tid, men er fullt mulig.

Men ditt problem er jo mye mer sammensatt enn bare å ha angst, det er mange ting du må jobbe med og du sier samtidig at du er både fysisk og psykisk syk, og da blir det ikke lett. Skjønner ikke helt hvordan du skal klare dette alene, kan du ikke få mer proff hjelp enn det lavterskeltilbudet du nå benytter deg av?

Anonymkode: a5afc...c4d

Ja, det er sammensatt og mye av angsten er dessverre også reell. Noe jeg får bekreftet gang på gang, som bare forsterker angsten, som også ligger til grunn for at jeg IKKE har krav på og får mer hjelp enn lavterskeltilbud fra kommunen. Fordi jeg pr idag er uhelbredelig.

Men det går jo an å få det bedre selv om?

Anonymkode: 4708b...c2b

[Anonym bruker]

For meg hjalp zoloft mot angst.

Anonymkode: e3486...cc3