Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #1 Skrevet 12. oktober 2019 Jeg greier fint å gå på butikken. Men jeg ser ingen i øynene. Det er inn og ut så fort som mulig. Jeg leverer sønnen min i barnehagen men prøver å unngå de andre foreldrene. Hilser jo pent og svarer om de spør om noe. Men bare disse to helt enkle dagligdagse tingene setter kroppen min i høyspenn! Jeg er på vakt hele tiden etter at jeg kom ut av et psykisk og fysisk voldelig forhold. Legen sier jeg også har fatige og må prøve å ikke utmattet meg helt, men prøve å balansere energien min utover dagen. Nav sier at jeg får bare ta tiden til hjelp og gå i terapi. Men jeg blir jo ikke akkurat rik av å få støtte i fra Nav! Jeg kunne tenke meg å jobbe men ser at det ikke kan væreen jobb hvor jeg møter mennesker eller har stort press på meg. Til vanlig segner jeg om på sofaen helt utmattet i 2-3 timer etter å ha levert ungen i barnehagen og et lite butikk besøk. Jeg ser egentlig ikke for meg å søke ufør, selv om legen min mener at det er noe jeg sterkt bør vurdere. Noen råd her? Anonymkode: 40bd4...1d8
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #2 Skrevet 12. oktober 2019 Hva med oversetting? Regnskap via nettet? Web eller app utvikling? Web design? Du må nok belage deg på et og annet møte, men det trenger ikke å være snakk om så mange i uken. Anonymkode: c49ed...bef
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #3 Skrevet 12. oktober 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hva med oversetting? Regnskap via nettet? Web eller app utvikling? Web design? Du må nok belage deg på et og annet møte, men det trenger ikke å være snakk om så mange i uken. Anonymkode: c49ed...bef Ja kanskje dette kunne være noe? Da må jeg nok vurdere å skole via nett skjønner jeg. Takk for tips! Anonymkode: 40bd4...1d8
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #4 Skrevet 12. oktober 2019 Du må søke behandling og aktivt forsøke å bedre angsten din. Dersom du blir utslitt av å levere i barnehagen er angsten din så hemmende at den i stor grad vil påvirke barnet ditt og deg i stor grad framover. Hva når barnet utvider nettverket sitt og skal bli med andre hjem eller vil ha besøk? Hva med bursdager? Hva med foreldremøter på skolen, fritidsaktiviteter, foreldreaktiviteter osv? Det er prisverdig at du tenker jobb, men hva med å tenke aktiv behandling først? Ikke minst med tanke på at du skal klare å følge opp barnet ditt framover. Anonymkode: 87a69...ccf
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #5 Skrevet 12. oktober 2019 Du må ta deg sammen! Anonymkode: 2faff...718
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #6 Skrevet 12. oktober 2019 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du må søke behandling og aktivt forsøke å bedre angsten din. Dersom du blir utslitt av å levere i barnehagen er angsten din så hemmende at den i stor grad vil påvirke barnet ditt og deg i stor grad framover. Hva når barnet utvider nettverket sitt og skal bli med andre hjem eller vil ha besøk? Hva med bursdager? Hva med foreldremøter på skolen, fritidsaktiviteter, foreldreaktiviteter osv? Det er prisverdig at du tenker jobb, men hva med å tenke aktiv behandling først? Ikke minst med tanke på at du skal klare å følge opp barnet ditt framover. Anonymkode: 87a69...ccf Jo du sier jo noe der.. Men økonomien er ikke god, derfor ønsker jeg å få meg en jobb. Men jeg får kanskje søke noe hjelp mens jeg finner en jobb som kan passe for meg hjemme ifra. Studere litt hjemme og få hjelp med å mestre hverdagen.. Det betyr jo å face det som får meg i kjelleren da.. Hadde håpet at det var nok å komme ut av forholdet som var så dårlig.. Men nei.. Takk for svar! Hi Anonymkode: 40bd4...1d8
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #7 Skrevet 12. oktober 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Du må ta deg sammen! Anonymkode: 2faff...718 Takk for svar. Jeg forsøker virkelig. Men med trusler og kidnapping av barnet mitt av eksen. Trusler om mer vold mot meg selv, så er det ikke så enkelt å ta seg sammen. Men joda, jeg forsøker. Hi Anonymkode: 40bd4...1d8
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #8 Skrevet 12. oktober 2019 jeg har også angst ts, jeg har tidligere opplevd mobbing. har likevel hatt jobber der jeg har samarbeidet og opplevde ikke vonde ting på jobben. men jeg har likevel angst, både sosial og økonomisk. den økonomiske kommer nok av at mamma ble sammen med en mann mens jeg ikke var myndig og gav "all makt" til han så det var han som hadde tilgang til bankkonto osv..han hadde lånt masse penger av min konto en gang og tatt opp lån i mitt navn etter jeg ble 18 . dette gjorde så jeg plutselig fikk brev fra politeit i posten en gang og jeg ante ikke hvorfor. har i tillegg blitt redd for posten etter dette: 😛 det er likevel gjort opp nå. Men du skriver at du opplevde trusler og vold med eksen. jeg virker kanskje noe usympatisk nå, selv om dette ikke er ment direkte mot deg. men hva med å se det på en litt annen måte? jeg er lei av at det alltid er kvinnen som blir traumatisert . irriterer meg over kvinnekroppen som alltid må bli så traumatisert av alt! Anonymkode: a260c...4ec
Hannasbananas Skrevet 12. oktober 2019 #9 Skrevet 12. oktober 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Du må ta deg sammen! Anonymkode: 2faff...718 Jeeeez.. 🤦🏻♀️
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #10 Skrevet 12. oktober 2019 48 minutter siden, Anonym bruker skrev: jeg har også angst ts, jeg har tidligere opplevd mobbing. har likevel hatt jobber der jeg har samarbeidet og opplevde ikke vonde ting på jobben. men jeg har likevel angst, både sosial og økonomisk. den økonomiske kommer nok av at mamma ble sammen med en mann mens jeg ikke var myndig og gav "all makt" til han så det var han som hadde tilgang til bankkonto osv..han hadde lånt masse penger av min konto en gang og tatt opp lån i mitt navn etter jeg ble 18 . dette gjorde så jeg plutselig fikk brev fra politeit i posten en gang og jeg ante ikke hvorfor. har i tillegg blitt redd for posten etter dette: 😛 det er likevel gjort opp nå. Men du skriver at du opplevde trusler og vold med eksen. jeg virker kanskje noe usympatisk nå, selv om dette ikke er ment direkte mot deg. men hva med å se det på en litt annen måte? jeg er lei av at det alltid er kvinnen som blir traumatisert . irriterer meg over kvinnekroppen som alltid må bli så traumatisert av alt! Anonymkode: a260c...4ec Du kan jo godt være lei av det, men det er jo helt irrelevant når det ikke er du som har blitt truet og traumatisert. «Hva med å se det på en annen måte»?! Du virker litt knapp. Anonymkode: f6cb4...572
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #11 Skrevet 12. oktober 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg greier fint å gå på butikken. Men jeg ser ingen i øynene. Det er inn og ut så fort som mulig. Jeg leverer sønnen min i barnehagen men prøver å unngå de andre foreldrene. Hilser jo pent og svarer om de spør om noe. Men bare disse to helt enkle dagligdagse tingene setter kroppen min i høyspenn! Jeg er på vakt hele tiden etter at jeg kom ut av et psykisk og fysisk voldelig forhold. Legen sier jeg også har fatige og må prøve å ikke utmattet meg helt, men prøve å balansere energien min utover dagen. Nav sier at jeg får bare ta tiden til hjelp og gå i terapi. Men jeg blir jo ikke akkurat rik av å få støtte i fra Nav! Jeg kunne tenke meg å jobbe men ser at det ikke kan væreen jobb hvor jeg møter mennesker eller har stort press på meg. Til vanlig segner jeg om på sofaen helt utmattet i 2-3 timer etter å ha levert ungen i barnehagen og et lite butikk besøk. Jeg ser egentlig ikke for meg å søke ufør, selv om legen min mener at det er noe jeg sterkt bør vurdere. Noen råd her? Anonymkode: 40bd4...1d8 Kjenner meg igjen i alt du beskriver. Jobber 100%, to barn og studier. Utsetter studier, gikk fra turnus til dagtid (men mer ansvar) Anser meg selv som introvert på bakrunn av hvordan sosiale settinger tapper meg. Liker at jeg nå jobber på kontor alene. Men planlegger ettermiddagene jeg har møter, så jeg kan hente meg inn. Siler det sosiale veldig, og bruker energien der jeg må (barna og jobb) Psykolog med fokus på stressmestring hjalp veldig. Anonymkode: fc4e7...8c4
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #12 Skrevet 12. oktober 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: jeg har også angst ts, jeg har tidligere opplevd mobbing. har likevel hatt jobber der jeg har samarbeidet og opplevde ikke vonde ting på jobben. men jeg har likevel angst, både sosial og økonomisk. den økonomiske kommer nok av at mamma ble sammen med en mann mens jeg ikke var myndig og gav "all makt" til han så det var han som hadde tilgang til bankkonto osv..han hadde lånt masse penger av min konto en gang og tatt opp lån i mitt navn etter jeg ble 18 . dette gjorde så jeg plutselig fikk brev fra politeit i posten en gang og jeg ante ikke hvorfor. har i tillegg blitt redd for posten etter dette: 😛 det er likevel gjort opp nå. Men du skriver at du opplevde trusler og vold med eksen. jeg virker kanskje noe usympatisk nå, selv om dette ikke er ment direkte mot deg. men hva med å se det på en litt annen måte? jeg er lei av at det alltid er kvinnen som blir traumatisert . irriterer meg over kvinnekroppen som alltid må bli så traumatisert av alt! Anonymkode: a260c...4ec Jeg skjønner hva du mener med at det er dumt at kvinnekroppen alltid blir traumatisert. Men etter 7 år i fangenskap så er det ikke noe jeg rår over. Å bli fysisk slått, slept etter håret, kvalt, tvunget til sex m.m. så rår jeg ikke over at kroppen min har blitt traumatisert. Pluss psykisk undertrykkelse. Du må gjerne utdype på hvilken måte jeg kan se det annerledes på? Hi Anonymkode: 40bd4...1d8
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2019 #13 Skrevet 12. oktober 2019 34 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg skjønner hva du mener med at det er dumt at kvinnekroppen alltid blir traumatisert. Men etter 7 år i fangenskap så er det ikke noe jeg rår over. Å bli fysisk slått, slept etter håret, kvalt, tvunget til sex m.m. så rår jeg ikke over at kroppen min har blitt traumatisert. Pluss psykisk undertrykkelse. Du må gjerne utdype på hvilken måte jeg kan se det annerledes på? Hi Anonymkode: 40bd4...1d8 At du ser det på min måte. Nå må jeg gjøre deg obs på her at jeg ikke er ute etter å mobbe deg. Det er ikke fortjent at du opplevde det, men jeg kan være kvass i svarene mine. Du er er kjedelig vanlig menneske som mest sannsynlig har sympati. Du tar innover deg kritikk og kroppen din husker ting den ble utsatt for. Det er litt det der jeg mener. Når ble det egentlig forbudt for deg å være et fritt menneske? Hvorfor er han så fantastisk at han kan holde deg i fangeskap? Bryt kjønnsmønsteret. Det er kvinnen i 87% av tilfellene som er den mishandlede, manipulerte, underdanige, svake. Prøv å glem det som har skjedd. Skjedd har skjedd. Fyren har et problem i og med at han trenger slik kontroll. Anonymkode: a260c...4ec
sug lut Skrevet 13. oktober 2019 #14 Skrevet 13. oktober 2019 12 timer siden, Anonym bruker skrev: Jo du sier jo noe der.. Men økonomien er ikke god, derfor ønsker jeg å få meg en jobb. Men jeg får kanskje søke noe hjelp mens jeg finner en jobb som kan passe for meg hjemme ifra. Studere litt hjemme og få hjelp med å mestre hverdagen.. Det betyr jo å face det som får meg i kjelleren da.. Hadde håpet at det var nok å komme ut av forholdet som var så dårlig.. Men nei.. Takk for svar! Hi Anonymkode: 40bd4...1d8 Kanskje vi kan hjelpe deg å idemyldre rundt arbeid du kunne utføre. Hva har du av formelle kvalifikasjoner? Hva er du flink til? Hvilke jobber har du hatt?
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2019 #15 Skrevet 13. oktober 2019 Jeg synes det er bra du vil prøve å komme deg i jobb. En jobb er en fin måte å gradvis komme seg tilbake til samfunnet på. Det du har opplevd er ikke fortjent og tenker at det er lenge siden du fikk annerkjenning for noe du har gjort, men vit at det å komme seg ut av et voldelig forhold krever mot og styrke så all ære til deg for det. Det var jeg som tipset om web utvikling o.l. Der finnes det nettbasert utdanning du kan ta, men sjekk litt rundt først om dette er noe du liker. Skal man skrive god kode er det en fordel at man liker matte, man trenger ikke å være god i matte, men like tenkemåten. Når det gjelder web-design så er det gjerne form og farge som gjelder. Jeg ser du får tips om å bli kvitt angsten først, men en jobb og bedre økonomi kan være med på å lette litt av trykket. Du kan oppleve å få anerkjennelse for noe du har gjort osv. Lykke til. Anonymkode: c49ed...bef
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2019 #16 Skrevet 13. oktober 2019 Hvilken utdannelse har du og hva har du jobbet med tidligere? du kan ikke la barnet ditt ha så begrenset nettverk når han vokser opp. Derfor MÅ du starte i terapi og jobbe med deg selv under veiledning av noen som kan dette. har du familie rundt deg? Bor de der du bor? Kan xen tvinges til p ha omvendt voldsalarm som gjør at han ikke kan komme i byen der du bor? Regner med du får råd fra politi/krisesenter osv. Anonymkode: ad7ef...e7d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå