Jeg er UTBRENT.

[Anonym bruker]

Hvordan si nei til alt fremover? Det verste er at mannen min er på nippet han også. Vi har hatt mange livskriser, dessverre, med sykdom og "nestendød" så vi har vært utkjørte i en årrekke. Nå er det nok! NÅ HOLDER DET, SIER JEG!

Jeg har klart å skrape vekk det uviktige i hverdagen: Jeg prioriterer, gjør kun de viktigste tingene, deltar kun på de viktigste møtene. 

Men hva da, når de "viktige møtene" blir for mye? Hvordan kan jeg si nei til det egentlig? Hvis jeg utsetter møtene, utsetter jeg bare smerten. Men samtidig kjenner jeg at jeg ikke greier å gjennomføre møtene. 

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

Ta kontakt med fastlegen din, få sykemelding før du stuper. Når du får ro rundt deg, så tar du tak i hverdagen, en dag av gangen.

Anonymkode: 9a6c4...507

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ta kontakt med fastlegen din, få sykemelding før du stuper. Når du får ro rundt deg, så tar du tak i hverdagen, en dag av gangen.

Anonymkode: 9a6c4...507

Jeg er allerede sykmeldt, men takk for tips

Jeg prøver å sitte hjemme, rolig, en dag. Men så er det ting jeg må gjøre, som jeg egentlig ikke orker å gjøre og det genererer bare en masse stress for meg. Møtene er ikke i jobbsammenheng, så kan ikke sykmeldes fra de møtene på samme måte som man kan sykmeldes fra arbeidet.

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

Fatter ikke at enkelte blir utbrent av å leve et normalt liv der man har det bra. Jobb, inntekt, hus, barn, mann... Huff, nei dette er for mye... 

Anonymkode: f9009...050

[Anonym bruker]

Ta regien.

Det er det eneste som hjelper, å føle man er i forsetet av eget liv, ikke bare ligger på bakken og ser alt virvle forbi uten å være del av karusellen.

Kjøp en whiteboardtavle, gjerne en stor en, og heng den på kjøkkenet. Hver søndag regiserer du kommende uke, skriver opp hva som skjer, tannlegetimer, foreldremøter osv, også skriver du opp hva dere skal ha til middag osv osv. Jo mer du kan skrive opp jo bedre, for da er regien tatt og uka planlagt. Du trenger ikke stresse for du vet hva som skjer hver dag.

Du sier du må på noen møter og det stresser deg, vel ta regien over det også. Få de inn i kalenderen og sørg for at det ikke er andre ting som må gjøres på samme dag. Rydd plass til de tingene du må gjøre og ikke stress med dem, de står i kalenderen og de blir gjennomført, men du trenger ikke gå og tenke, være redd for å glemme osv.

Sov nok, spis sunt, rusle noen turer i skogen (trenger ikke gå langt, men bare et par meter inn i skogen hører du fuglene kvitre og trærne suse, man senker skuldrene av sånt).

Sakte men sikkert vil det gå seg til, men skynd deg langsomt. Skritt for skritt, det tar tid.

Anonymkode: e4c75...7d3

[Anonym bruker]

Mindfullness eneste som hjalp meg. Var sykemeldt ett år nesten. Uten det hadde jeg aldri kommet meg igjen.

Anonymkode: 45617...31b

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fatter ikke at enkelte blir utbrent av å leve et normalt liv der man har det bra. Jobb, inntekt, hus, barn, mann... Huff, nei dette er for mye... 

Anonymkode: f9009...050

Fatter ikke at folk greier puste og skrive på DIB samtidig jeg med så lite hjernekapasitet? Eller, du holdt kanskje pusten? 

Hvis du LESER det hi skriver har hun vel ikke hatt det veldig bra? Og selv om man har det bra kan alt bli for mye.

Anonymkode: 32543...521

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mindfullness eneste som hjalp meg. Var sykemeldt ett år nesten. Uten det hadde jeg aldri kommet meg igjen.

Anonymkode: 45617...31b

Hvordan kom du i gang og hva gjorde du rent praktisk? Kommer ikke igang med det jeg.

Anonymkode: 32543...521

[Anonym bruker]

Hva er disse møtene, da? Er det foreldremøter på skolen, så MÅ man ikke delta, det kommer referat. Hvis du sitter i FAU e.l., må du si ifra at du trekker deg pga. helsa. Rydd kalenderen så langt det lar seg gjøre. Og meld avbud, det hadde du jo gjort hvis du hadde omgangssyke. Vel, du er syk.

Og så må du snakke med fastlegen for å få hjelp. Kognitiv terapi, snakke med psykolog, lære avspenningsteknikker.

Angående mindfulness, så er det bare å google: se en video, prøv noen pusteavbrekk, les et par artikler. Det er veldig lite som skal til.

Anonymkode: ed6f7...20e

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fatter ikke at enkelte blir utbrent av å leve et normalt liv der man har det bra. Jobb, inntekt, hus, barn, mann... Huff, nei dette er for mye... 

Anonymkode: f9009...050

Det er vel svært få som blir utbrente av det du beskriver her...

hi

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta regien.

Det er det eneste som hjelper, å føle man er i forsetet av eget liv, ikke bare ligger på bakken og ser alt virvle forbi uten å være del av karusellen.

Kjøp en whiteboardtavle, gjerne en stor en, og heng den på kjøkkenet. Hver søndag regiserer du kommende uke, skriver opp hva som skjer, tannlegetimer, foreldremøter osv, også skriver du opp hva dere skal ha til middag osv osv. Jo mer du kan skrive opp jo bedre, for da er regien tatt og uka planlagt. Du trenger ikke stresse for du vet hva som skjer hver dag.

Du sier du må på noen møter og det stresser deg, vel ta regien over det også. Få de inn i kalenderen og sørg for at det ikke er andre ting som må gjøres på samme dag. Rydd plass til de tingene du må gjøre og ikke stress med dem, de står i kalenderen og de blir gjennomført, men du trenger ikke gå og tenke, være redd for å glemme osv.

Sov nok, spis sunt, rusle noen turer i skogen (trenger ikke gå langt, men bare et par meter inn i skogen hører du fuglene kvitre og trærne suse, man senker skuldrene av sånt).

Sakte men sikkert vil det gå seg til, men skynd deg langsomt. Skritt for skritt, det tar tid.

Anonymkode: e4c75...7d3

Det skal jeg prøve å få til. Akkurat nå har jeg masse alarmer på telefonen fordi jeg ikke må glemme ting. Fordi det er alt for mye for meg, og da glemmer jeg... Én dag glemte jeg matpakke til skolebarnet mitt, men var heldigvis hjemme så kunne løpe opp med mat.. Uff, det var flaut. Men sånn er det.

Jeg er en "listeperson", så jeg har lister over hva som skjer osv., men det hadde vært fint å få det fysisk, på en tavle.

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mindfullness eneste som hjalp meg. Var sykemeldt ett år nesten. Uten det hadde jeg aldri kommet meg igjen.

Anonymkode: 45617...31b

Ok. Har hørt det kan slå ut begge veier. Jeg har samtaler med en ansatt i kommunen, om dette. Så jeg må se hva som kommer ut av det i første omgang, akkurat nå driver jeg kun med brannslukningsarbeid.

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er disse møtene, da? Er det foreldremøter på skolen, så MÅ man ikke delta, det kommer referat. Hvis du sitter i FAU e.l., må du si ifra at du trekker deg pga. helsa. Rydd kalenderen så langt det lar seg gjøre. Og meld avbud, det hadde du jo gjort hvis du hadde omgangssyke. Vel, du er syk.

Og så må du snakke med fastlegen for å få hjelp. Kognitiv terapi, snakke med psykolog, lære avspenningsteknikker.

Angående mindfulness, så er det bare å google: se en video, prøv noen pusteavbrekk, les et par artikler. Det er veldig lite som skal til.

Anonymkode: ed6f7...20e

Det er ikke foreldremøter; de har jeg allerede kuttet ut - sender mannen min. Om han ikke kan, så får vi som du sier her et referat fra møtet. 

Takk for tips. Har allerede tatt ansvar og skaffet meg en person å snakke med som jobber i kommunen, det er et lavterskeltilbud, men det er også svært kortvarig. Maks 10 samtaler.

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

Jeg ble utbrent i fjor. Noe var nok min egen feil som ikke bremset selv og tok studier ved siden av jobb, men også her var det mye utenfor min kontroll. Et av barna fikk en livsendrende og alvorlig sykdom, et av de andre var under utredning for noe annet og så døde to personer i nær familie. Da sa det helt stopp. Den første uken var jeg så utmattet at jeg måtte hvile etter en tur på toalettet, så ille var det. Jeg måtte ta tiden til hjelp. Gjøre mest mulig lystbetonte ting. Gå en liten tur ut hver dag, strikke litt (jeg liker det), lese, se morsomme tv-serier med helt tanketomt innhold. Hvile. Meditere litt. Langsomt, over noen måneder, klarte jeg å få litt energi igjen. Lage middag gikk greit, gå litt lenger turer gikk greit, kjøre ungene til trening gikk greit. Etter enda en stund ble jeg anbefalt å trene litt, så det gjorde jeg. Og så kunne jeg langsomt begynne igjen i jobb. Først en måned med 20 %, så 40 % osv. Nå er det et drøyt år siden og jeg jobber nå 100 %, men tar ikke på meg noe ekstra. I stedet passer jeg godt på å få tid til ting som gir meg energi og glede, som å trene litt, gå turer, være litt med venner og selvsagt med familien. Husarbeid holdes til et minimum, og alle, inkludert barna, må bidra. Jeg blir fortsatt fort sliten, men jeg er ikke lenger utbrent. 

Anonymkode: 5acdc...a98

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble utbrent i fjor. Noe var nok min egen feil som ikke bremset selv og tok studier ved siden av jobb, men også her var det mye utenfor min kontroll. Et av barna fikk en livsendrende og alvorlig sykdom, et av de andre var under utredning for noe annet og så døde to personer i nær familie. Da sa det helt stopp. Den første uken var jeg så utmattet at jeg måtte hvile etter en tur på toalettet, så ille var det. Jeg måtte ta tiden til hjelp. Gjøre mest mulig lystbetonte ting. Gå en liten tur ut hver dag, strikke litt (jeg liker det), lese, se morsomme tv-serier med helt tanketomt innhold. Hvile. Meditere litt. Langsomt, over noen måneder, klarte jeg å få litt energi igjen. Lage middag gikk greit, gå litt lenger turer gikk greit, kjøre ungene til trening gikk greit. Etter enda en stund ble jeg anbefalt å trene litt, så det gjorde jeg. Og så kunne jeg langsomt begynne igjen i jobb. Først en måned med 20 %, så 40 % osv. Nå er det et drøyt år siden og jeg jobber nå 100 %, men tar ikke på meg noe ekstra. I stedet passer jeg godt på å få tid til ting som gir meg energi og glede, som å trene litt, gå turer, være litt med venner og selvsagt med familien. Husarbeid holdes til et minimum, og alle, inkludert barna, må bidra. Jeg blir fortsatt fort sliten, men jeg er ikke lenger utbrent. 

Anonymkode: 5acdc...a98

Takk for deling av erfaring, det er sånn det er. Jeg er sliten av alt, bare en tur på do gjør meg sliten. Det å dusje er et ork så det har jeg kuttet ned på. Dusjer normalt sett hver dag, nå kan jeg dusje hver 2. eller 3. dag  Og da presser jeg meg til å gjøre det. Det føles bra ut etterpå, men siden jeg ikke orker så gjør jeg det bare ikke, mye lettere å bare gå og legge seg.

Jeg er apatisk og deprimert, så sitter bare i sofaen hele dagen da. Presser meg til å ta klesvask osv. 

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan kom du i gang og hva gjorde du rent praktisk? Kommer ikke igang med det jeg.

Anonymkode: 32543...521

Jeg var ukentlig hos psykolog som introduserte meg for det. Leste en del om det i etterkant det har noe med å øke toleranse grensen i hjernen din. Slik at den ikke reagerer med «panikkknappen» med en gang. Det jeg så begynte med var å laste ned mindfullness appen.  Der har du en guidet sesjon på tre minutter. Begynn med å gjøre det de sier der i tre minutter. Så ser du hva slags effekt det har på deg. En annen app som er veldig bra er Headspace den er også guidet og bygget oppdatert for steg.

Anonymkode: 45617...31b

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for deling av erfaring, det er sånn det er. Jeg er sliten av alt, bare en tur på do gjør meg sliten. Det å dusje er et ork så det har jeg kuttet ned på. Dusjer normalt sett hver dag, nå kan jeg dusje hver 2. eller 3. dag  Og da presser jeg meg til å gjøre det. Det føles bra ut etterpå, men siden jeg ikke orker så gjør jeg det bare ikke, mye lettere å bare gå og legge seg.

Jeg er apatisk og deprimert, så sitter bare i sofaen hele dagen da. Presser meg til å ta klesvask osv. 

Anonymkode: 54f63...97a

Ja, det ble sånn i starten. Jeg har hund, og det var faktisk den som reddet meg fra å bli deprimert også tror jeg. Den og noen gode venninner/kollegaer som orket mine kjedelig "nok et bilde av sofaen"-snapper og sendte meg tilbake fra sin hverdag. Da fikk jeg liksom en livline til virkeligheten. Høres kanskje rart ut, men jeg følte det sånn. Og hunden som følte at jeg ikke hadde det bra og krøllet seg sammen inntil meg slik at jeg ble sittende og klappe på den bløte pelsen, det var noe terapeutisk i det også. 

Dersom du er deprimert bør du snakke med psykolog (tiltak, jeg vet, men verd det).

Anonymkode: 5acdc...a98

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det ble sånn i starten. Jeg har hund, og det var faktisk den som reddet meg fra å bli deprimert også tror jeg. Den og noen gode venninner/kollegaer som orket mine kjedelig "nok et bilde av sofaen"-snapper og sendte meg tilbake fra sin hverdag. Da fikk jeg liksom en livline til virkeligheten. Høres kanskje rart ut, men jeg følte det sånn. Og hunden som følte at jeg ikke hadde det bra og krøllet seg sammen inntil meg slik at jeg ble sittende og klappe på den bløte pelsen, det var noe terapeutisk i det også. 

Dersom du er deprimert bør du snakke med psykolog (tiltak, jeg vet, men verd det).

Anonymkode: 5acdc...a98

Vet. Skulle gjerne hatt hund, elsker hunder, er dessverre fryktelig allergisk mot pelsdyr. Merker jeg har tålt mindre etter hunden min døde for 4 år siden.

Jeg går til samtaler hos en psykiatrisk sykepleier Det var og er tiltak... Slitsomt...

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fatter ikke at enkelte blir utbrent av å leve et normalt liv der man har det bra. Jobb, inntekt, hus, barn, mann... Huff, nei dette er for mye... 

Anonymkode: f9009...050

Jeg tenker at det er mye du ikke fatter. 

Jeg håper bare ikke virkeligheten slår deg ut en dag. Det tror jeg ikke du takler. 

Anonymkode: b858d...6de

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vet. Skulle gjerne hatt hund, elsker hunder, er dessverre fryktelig allergisk mot pelsdyr. Merker jeg har tålt mindre etter hunden min døde for 4 år siden.

Jeg går til samtaler hos en psykiatrisk sykepleier Det var og er tiltak... Slitsomt...

Anonymkode: 54f63...97a

Å, så dumt! Det går ikke med allergivennlige heller? Vi har to allergikere her i hus, men ingen av dem reagerer på vår hund (allergivennlig). Ene reagerte bitte litt da hunden var valp, men det regnet vi med siden valper avgir mange ganger så mye allergener som voksne hunder. Uansett ville det neppe hjulpet så mye nå. Valp er slitsomt og ikke det beste når man er tom for energi.

Anonymkode: 5acdc...a98

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å, så dumt! Det går ikke med allergivennlige heller? Vi har to allergikere her i hus, men ingen av dem reagerer på vår hund (allergivennlig). Ene reagerte bitte litt da hunden var valp, men det regnet vi med siden valper avgir mange ganger så mye allergener som voksne hunder. Uansett ville det neppe hjulpet så mye nå. Valp er slitsomt og ikke det beste når man er tom for energi.

Anonymkode: 5acdc...a98

Jeg vet ikke 100%, men vi kjøpte en valp. Gikk fint hos oppdretter, var der i maaange timer og var på flere besøk. Da jeg kom hjem, hovnet jeg opp i hele ansiktet og ble kjempesyk. Prøvde i flere dager, gikk på allergimedisin osv. Hjalp ikke. Kan være som du skrev at valper er "verre" enn voksne, men etter det tør jeg ikke å bare prøve dyr. Det er så ufattelig vondt å sende dem tilbake igjen. 

Jeg "kjenner" en oppdretter av allergivennlige hunder som var veldig klar på det at man kan ha en prøveperiode for å se om det går bra med allergi osv., men jeg tør ikke så lenge jeg har småbarn. Kanskje når de har flyttet ut, men håper da inderlig at jeg ikke er utbrent så lenge

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

(det var samme rasen som hunden min som døde 1 år tidligere)

Anonymkode: 54f63...97a

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke 100%, men vi kjøpte en valp. Gikk fint hos oppdretter, var der i maaange timer og var på flere besøk. Da jeg kom hjem, hovnet jeg opp i hele ansiktet og ble kjempesyk. Prøvde i flere dager, gikk på allergimedisin osv. Hjalp ikke. Kan være som du skrev at valper er "verre" enn voksne, men etter det tør jeg ikke å bare prøve dyr. Det er så ufattelig vondt å sende dem tilbake igjen. 

Jeg "kjenner" en oppdretter av allergivennlige hunder som var veldig klar på det at man kan ha en prøveperiode for å se om det går bra med allergi osv., men jeg tør ikke så lenge jeg har småbarn. Kanskje når de har flyttet ut, men håper da inderlig at jeg ikke er utbrent så lenge

Anonymkode: 54f63...97a

Hva slags hund var det? Jeg er hundeoppdretter av en allergi vennlig ikke røytende rase. Det jeg pleier å gjøre med «sånne som deg»😂 er å ikke vaske mine voksne hunder på en stund og ha så mange som mulig der du er når du er på besøk. Uvaskede hunder skiller ut mer allergener enn vaskede. I tillegg har du muligheten til en sjampo som heter petal clense. En annen ting er at du kan jo godt få deg en voksen hund som er tatt ut av avlen feks. For selskap og bevegelse er det lettere med en voksen.

Anonymkode: 45617...31b

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva slags hund var det? Jeg er hundeoppdretter av en allergi vennlig ikke røytende rase. Det jeg pleier å gjøre med «sånne som deg»😂 er å ikke vaske mine voksne hunder på en stund og ha så mange som mulig der du er når du er på besøk. Uvaskede hunder skiller ut mer allergener enn vaskede. I tillegg har du muligheten til en sjampo som heter petal clense. En annen ting er at du kan jo godt få deg en voksen hund som er tatt ut av avlen feks. For selskap og bevegelse er det lettere med en voksen.

Anonymkode: 45617...31b

Det var en liten selskapshund. Sånne som "aldri" vaskes

Ja, vet. Er nok tryggere med en voksen med tanke på at da ser man om man tåler hunden bedre, synes jeg. Hadde besøk av en puddel en halv ukes tid og det gikk finfint, meeen den var nydusja. Og da var jeg ikke like allergisk. 

Men jeg kan besøke svigers som har hund på lån store deler av uka, og reagerer ikke med annet enn at jeg blir dautrøtt. Hovner ikke opp så veldig og sånn som jeg gjorde da jeg hadde valpen hjemme. Å lete etter en hund man tåler er vel som å finne nåla i høystakken? 

Så jeg er åpen for hund når ungene er store. Selv om jeg helst skulle hatt en i går! Husker at det alltid var kjempemye trøst og gøy med hund. Selv om det hadde sine ulemper, selvfølgelig, vår hund var mye syk med epileptiske anfall.. men det var mye uflaks.

Anonymkode: 54f63...97a