Jobb etter mammaperm

[Anonym bruker]

Er det meg eller dem eller passer jeg bare ikke inn. 

Jeg har akkurat kommet tilbake fra jobb etter mammaperm. På jobben min føler jeg meg litt utenfor. Skjønner liksom ikke hva jeg skal gjøre for og bli med. De drikker kaffi, sender snapper, får bli med på prosjekter etc. Jeg har tenkt på og spørre, men liker ikke at folk sier ja fordi de føler de må. Jeg føler at noen syns jeg er strevsom eller ikke har noe og bidra med. Kan noen av de som alltid sier de får nye venner på nye plasser og føler seg sosialt veltilpasset forklare meg hva som gjør at man velger og ikke inkludere noen. Sånn helt spesifikt.

 

Kan d være at at de helst vil jeg skal slutte?  Hvordan vil de evt. gjøre d og hvordan kan jeg finne ut om det faktisk er tilfelle uten og spørre direkte. 

Sjefen min er forøvrig litt av den mobbete typen som liker og kødde med folk. Jeg føler at alle andre forstår hvordan de skal kødde tilbake, det gjør ikke jeg. Er det noen regler man må forholde seg til med slike personer? 

Har tidligere ymtet frempå og inkludere meg selv, men det har liksom blitt med den ene gangen eller så. Føler liksom at jeg må kjempe for og bli med. Er det sånn det er med noen grupper ? 

Hilsen veldig frustrert. 

 

Anonymkode: 8f1ea...fa8

[Anonym bruker]

Hvordan var det før permisjonen? Mulig du bare er litt ekstra følsom og var etter perm. Du har jo tross alt gått igjennom store forandringer og er kanskje litt i mammamodus enda. Mulig de andre merker det og så blir det kanskje en liten avstand. Gi det litt tid og treng deg litt på så går det seg til etterhvert

Anonymkode: f7239...65f

[Anonym bruker]

Gi det litt tid. Angående sjefen, så kan du si ifra på tomannshånd at du ikke setter pris på at han tuller med deg. Han gjør det kanskje ikke med vond vilje, men sånne folk er slitsomme. "Kan du ikke ta en spøk?", liksom.

Det går seg nok til!

Anonymkode: 9e07f...f4e

[Anonym bruker]

Jeg har fått to barn og i den perioden har det vært nedbemanning. Ting har endret seg litt etter det. Miljøet er mye mindre, det er mindre arbeidsoppgaver og de som er igjen er liksom litt like. De er veldig på det og bidra sosialt, flere har sagt at d er så viktig. Føler meg veldig truffet av de kommentarene.  Jeg er ikke så flink på det med mindre d er faglig. Sånn kødding, deling av privat liv og gode historier er ikke min sterkeste side. De skryter i vei om alt mulig. Der jeg kommer fra har vi jantelov man antar at alle er like flinke som en selv til d motsatte er bevist. I dette miljøet må man liksom bevise at man er god nok.

Når jeg spør sjefen om han har hatt en fin helg så svarer han veldig kort. Kommer en annen og spør så prater de døds lenge og kødder i vei. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort! Jeg tør ikke spørre heller.  Vi har jobbet sammen i 10 år og i starten var alt helt flott, det var han som ansatte meg.

Etter denne nedbemanningen har alt blitt annerledes. Men det er ikke bare han. Det er mange andre som jeg føler er på samme viset. De deler private ting i vei med folk, så kommer jeg og det er bare en kald skulder.  

Jeg fatter bare ikke hva jeg har gjort / ikke gjort

 

Anonymkode: 8f1ea...fa8

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fått to barn og i den perioden har det vært nedbemanning. Ting har endret seg litt etter det. Miljøet er mye mindre, det er mindre arbeidsoppgaver og de som er igjen er liksom litt like. De er veldig på det og bidra sosialt, flere har sagt at d er så viktig. Føler meg veldig truffet av de kommentarene.  Jeg er ikke så flink på det med mindre d er faglig. Sånn kødding, deling av privat liv og gode historier er ikke min sterkeste side. De skryter i vei om alt mulig. Der jeg kommer fra har vi jantelov man antar at alle er like flinke som en selv til d motsatte er bevist. I dette miljøet må man liksom bevise at man er god nok.

Når jeg spør sjefen om han har hatt en fin helg så svarer han veldig kort. Kommer en annen og spør så prater de døds lenge og kødder i vei. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort! Jeg tør ikke spørre heller.  Vi har jobbet sammen i 10 år og i starten var alt helt flott, det var han som ansatte meg.

Etter denne nedbemanningen har alt blitt annerledes. Men det er ikke bare han. Det er mange andre som jeg føler er på samme viset. De deler private ting i vei med folk, så kommer jeg og det er bare en kald skulder.  

Jeg fatter bare ikke hva jeg har gjort / ikke gjort

 

Anonymkode: 8f1ea...fa8

Du har nok bare falt litt utenfor mens du var borte, og kanskje blitt litt fremmed for dem. Jeg skjønner deg for øvrig godt, jeg er litt som deg når det kommer til å dele av privatliv og bidra til det sosiale

Anonymkode: f7239...65f

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg også litt igjen, men vet du hva jeg har funnet ut. Jeg gidder ikke bry meg, jeg har gode venner og en super familie utenfor jobb som setter pris på meg sånn som jeg er. Er hyggelig, imøtekommende og positiv på jobb men gidder søren ikke å smiske meg innpå noen. Det har gjort at om noen andre sender snapper, drar ut eller gjør andre ting så tenker jeg som så at det ikke betyr at de ikke liker meg eller vil ha meg med men at de rett å slett har mer til felles med andre enn meg og det er greit. 

Så mitt råd, fortsett å vær interessert, hyggelig, snakk med andre og spør og når det passer seg sånn så deler du litt fra ditt eget liv. Tror kanskje jeg er en sånn person som det tar litt tid å bli ordentlig kjent med og som vokser på folk, kanskje er du å en sånn? Har et godt forhold til de fleste på jobb, og tror at de som har brukt litt tid på å bli kjent med meg syns jeg er en ganske alreigt person 👌

 

Anonymkode: 14ee9...004

[Anonym bruker]

Takk for svar og takk for at dere tror det vil gå seg til. Jeg bare føler at jeg kanskje er litt plagsom eller noe. Men syns det er ett stort skritt og skulle begynne i ny jobb. Men kanskje det er fler der med bedre kjemi. Er det noen av dere som har gått på NTNU? 

Anonymkode: 8f1ea...fa8

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg spør er at jeg kanskje føler at folk er litt kyniske, om det kanskje er det jeg reagerer på. Og om noen føler litt på det samme eller om det er annerledes andre steder. Jeg bare føler at det er ett eller annet med de sosiale kodene som er annerledes eller at jeg liksom er idiotien på en måte. 

Anonymkode: 8f1ea...fa8