Var hos psykolog pga angst og hun spurte om

[Anonym bruker]

Hun spurte om angsten satt i magen eller brystet. Har det virkelig noe å si?

Klarte ikke svare da jeg syntes angsten var altoppslukende. Men i ettertid kjenner jeg angsten som en klump i brystet, men skjønner fremdeles ikke hvorfor det har noe å si. Syntes bare det spørsmålet var så meningsløst at jeg aldri dro tilbake.

Anonymkode: 601d9...26c

[Anonym bruker]

Virker jo ikke som om det var meningsløst.  Fra å tro at angsten er overalt,  klarer du nå å kjenne etter hvor det er verst.

Høres jo heller ut som første skritt i bedring. Synd du sluttet 

Anonymkode: 8b387...e9f

[Anonym bruker]

JA, det har mye å si. Du kan tydeligvis ingenting om psykologi.

Anonymkode: 5f0aa...be1

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

JA, det har mye å si. Du kan tydeligvis ingenting om psykologi.

Anonymkode: 5f0aa...be1

Det falt deg ikke inn og da forklare hvorfor det har mye å si? I stedet for å være nedlatende fordi du kan noe Hi ikke kan? 🤷‍♀️

Anonymkode: e6282...e53

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

JA, det har mye å si. Du kan tydeligvis ingenting om psykologi.

Anonymkode: 5f0aa...be1

Nei det kan jeg ikke, og det er jo derfor jeg spurte nå.

Hva med å heller forklare?

HI

Anonymkode: 601d9...26c

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

JA, det har mye å si. Du kan tydeligvis ingenting om psykologi.

Anonymkode: 5f0aa...be1

Hjelp, så kjip du virker. 

Anonymkode: 8a20c...838

[Anonym bruker]

Sluttet du pga ETT enkelt spørsmål??

Anonymkode: b31b3...c6a

[Anonym bruker]

Eter min forståelse spillerdet ingen rolle hvor angste sitter. Det som spiller en rolle er a du selv kan sete ord på hvordan angsten føles. Dermed er spørsmålet om hvor angsten sitter ikke stilt fordi psykologen trenger å vite akurat hvor den sitter, men for å hjelpe deg å beskrive følelsen. Det høres jo sånn set ut som spørsmålet har virket, siden du nå selv bedre kan kjenne hvor din angst sitter.

Det er vanskelig å ta tak i ting, og noen ganger kan man henge seg opp i noe å lage en unskyldning til seg selv for ikke å fortsette. En slik unskyldning er ikke allid bevisst, altså, at man ikke bevisst leter etter en unnskyldning, men hvis en dukker opp, såhopper man på den, uten å egentlig tenke på det som en unnskyldning, hvis du skjønner hva jeg mener. For meg kan det høres ut som dette spørsmlet har blitt en sånn unskyldning for deg? At du opplevde spørsmålet som meningsløst, og i stede for å spørre hvorfor psykologen lurte på det, så tenkte du at dette er meninsløst, og lot være å dra tilbake. 

Hadde du ellers en grei tone med psykologen? Gikk du der lenge? Jeg tror du hadde hatt godt av å fortsette hos psyolog. Hvis du ikke har noe annet imot psykologen kan det nok være lurt å dra tilbake til samme. Hun har du allerede snakket med, og du kan gjerne fortelle henne hvorfor du ikke kom tilbake etter forige time, også kan dere snakke litt rundt spørsmålet, hvorfor hun spurte, hva du tenkte, og hvorfor dette spørsmålet gjorde det vanskelig for deg.

Hvis du følte at du ikke hadde kjemi med psykologen også før dette spørsmålet dukket opp kan det hende det er bedre for deg å finne en ny. I så fall kan det være lurt å fortelle om opplevelsene dine med den første psykologen, og hva du opplevde som vanskelig.

Anonymkode: 52a96...292

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun spurte om angsten satt i magen eller brystet. Har det virkelig noe å si?

Klarte ikke svare da jeg syntes angsten var altoppslukende. Men i ettertid kjenner jeg angsten som en klump i brystet, men skjønner fremdeles ikke hvorfor det har noe å si. Syntes bare det spørsmålet var så meningsløst at jeg aldri dro tilbake.

Anonymkode: 601d9...26c

Sluttet du pga det lille spørsmålet ? ❤ jeg tror du trenger å gå dit ❤

Anonymkode: 7112f...820

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det har noe å si for mestringsstrategiene som skal lages.

Du vet med hjernen din at angst er en feilkobling i kroppen, at kroppen tror at noe er farlig som egentlig ikke er det. Kroppen reagerer på tingen med å sette igang alle forsvarsmekanismer som finnes, høy puls, svette, hjertebank, redsel, ønsket om å rømme osv. 

Du må sammen med psykologen lære kroppen at dette er feil, det er ikke farlig. For å kunne takle prosessene angsten setter igang må du kjenne på hvor reaksjonen er sterkest, du må jo slå den tilbake.

Angst er irasjonell redsel, og det er ikke gjort på en samtale med psykolog å slå den tilbake. Mange strategier må legges, og både kroppen din og hodet ditt må være med på prosessen. Å plassere angsten i kroppen er bare et skritt på veien.

Anonymkode: 5aee5...018

[Anonym bruker]

HI her.

Det var ikke ene og alene det spørsmålet som gjorde at jeg ikke dro tilbake, men det er det som har festet seg som et spørsmålstegn.

Å dra til den psykologen var en kompromis, jeg har liten tro på slikt og når hun bare virket rar, og vi hadde null kjemi bruker jeg vel det som jeg husker mest.

Angsten har jeg hatt hele livet og lært meg å leve med, den begrenser meg og former meg, men ingen ser det. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det er å leve uten angst og være glad for å leve. Denne episoden som dro meg til psykolog er eneste gang jeg ikke har klart å styre det selv og besøket var et kompromiss for at jeg skulle slippe det som dro meg i kjelleren.

Tenker bare på det i ettertid og lurte på hvordan det kunne ha noe å si hvor angsten sitter.

Anonymkode: 601d9...26c

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI her.

Det var ikke ene og alene det spørsmålet som gjorde at jeg ikke dro tilbake, men det er det som har festet seg som et spørsmålstegn.

Å dra til den psykologen var en kompromis, jeg har liten tro på slikt og når hun bare virket rar, og vi hadde null kjemi bruker jeg vel det som jeg husker mest.

Angsten har jeg hatt hele livet og lært meg å leve med, den begrenser meg og former meg, men ingen ser det. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det er å leve uten angst og være glad for å leve. Denne episoden som dro meg til psykolog er eneste gang jeg ikke har klart å styre det selv og besøket var et kompromiss for at jeg skulle slippe det som dro meg i kjelleren.

Tenker bare på det i ettertid og lurte på hvordan det kunne ha noe å si hvor angsten sitter.

Anonymkode: 601d9...26c

Har du barn oppi dette her?

Anonymkode: fbda7...e04

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI her.

Det var ikke ene og alene det spørsmålet som gjorde at jeg ikke dro tilbake, men det er det som har festet seg som et spørsmålstegn.

Å dra til den psykologen var en kompromis, jeg har liten tro på slikt og når hun bare virket rar, og vi hadde null kjemi bruker jeg vel det som jeg husker mest.

Angsten har jeg hatt hele livet og lært meg å leve med, den begrenser meg og former meg, men ingen ser det. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det er å leve uten angst og være glad for å leve. Denne episoden som dro meg til psykolog er eneste gang jeg ikke har klart å styre det selv og besøket var et kompromiss for at jeg skulle slippe det som dro meg i kjelleren.

Tenker bare på det i ettertid og lurte på hvordan det kunne ha noe å si hvor angsten sitter.

Anonymkode: 601d9...26c

Tenk om du ikke trenger å ha det sånn? Kanskje du skulle gi en psykolog en sjanse?

Anonymkode: 5f8b2...e86

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI her.

Det var ikke ene og alene det spørsmålet som gjorde at jeg ikke dro tilbake, men det er det som har festet seg som et spørsmålstegn.

Å dra til den psykologen var en kompromis, jeg har liten tro på slikt og når hun bare virket rar, og vi hadde null kjemi bruker jeg vel det som jeg husker mest.

Angsten har jeg hatt hele livet og lært meg å leve med, den begrenser meg og former meg, men ingen ser det. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det er å leve uten angst og være glad for å leve. Denne episoden som dro meg til psykolog er eneste gang jeg ikke har klart å styre det selv og besøket var et kompromiss for at jeg skulle slippe det som dro meg i kjelleren.

Tenker bare på det i ettertid og lurte på hvordan det kunne ha noe å si hvor angsten sitter.

Anonymkode: 601d9...26c

Så lenge du har jobb og forsørger deg selv kan du jo leve som du alltid har gjort.

har du barn og/eller er sykemeldt/ufør må du jo prøve å bli frisk. Hvem vil ha en mor som ikke vil prøve å bli frisk fordi hun alltid har hatt angst?

Anonymkode: d5244...b18

[Anonym bruker]

Tror folk med fordel kan ha litt mer tillit til fagpersonell. Det er så populært å være kritisk, mistroisk og tro man vet best selv.

Anonymkode: 24025...258

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror folk med fordel kan ha litt mer tillit til fagpersonell. Det er så populært å være kritisk, mistroisk og tro man vet best selv.

Anonymkode: 24025...258

Enig med deg. Blir håplaust når alle trur dei veit betre enn fagpersonell. Ikkje rart det går adundas med verden. 

Anonymkode: 9a2c1...7c9

[Anonym bruker]

Høres ut som dårlige unnskyldninger for å slippe å gå til psykolog. 

Anonymkode: 35bec...6c0

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun spurte om angsten satt i magen eller brystet. Har det virkelig noe å si?

Klarte ikke svare da jeg syntes angsten var altoppslukende. Men i ettertid kjenner jeg angsten som en klump i brystet, men skjønner fremdeles ikke hvorfor det har noe å si. Syntes bare det spørsmålet var så meningsløst at jeg aldri dro tilbake.

Anonymkode: 601d9...26c

Det var en ekstremt dårlig unnslyldning for å slutte

Anonymkode: d13c5...9fd

[Anonym bruker]

Kan være mange grunner, f.eks. for å få bli kjent med pasienten og danne bilde av hvordan symptomene utarter seg. Mange kan komme å si de har angst, men man stiller ikke diagnosen før en grundig kartlegging.

Anonymkode: deeb9...cf6