Ærlig og underdanig...

[Anonym bruker]

Jeg har blitt overrasket over hva folk som virker ordentlige har gjort. Det er nesten så jeg føler meg snytt. Selv har jeg alltid vært en forsitkig person som har vært redd for hva andre synes og tror om meg. Mens andre bare har kjørt på som dem ville. 

Mange har faktisk nådd langt ved å ikke være så ærlige. Men moren min er også en slik ærlig person, men hun er også den som lett lar seg styre og blir veldig fort redd for hva andre tror om henne. Derfor ligger hun alltid lavt i terrenget. Noen som har svar på hvorfor det er slik? Noen er veldig ærlige og redde, mens andre bare gjør som dem vil?

Anonymkode: cd9df...350

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har blitt overrasket over hva folk som virker ordentlige har gjort. Det er nesten så jeg føler meg snytt. Selv har jeg alltid vært en forsitkig person som har vært redd for hva andre synes og tror om meg. Mens andre bare har kjørt på som dem ville. 

Mange har faktisk nådd langt ved å ikke være så ærlige. Men moren min er også en slik ærlig person, men hun er også den som lett lar seg styre og blir veldig fort redd for hva andre tror om henne. Derfor ligger hun alltid lavt i terrenget. Noen som har svar på hvorfor det er slik? Noen er veldig ærlige og redde, mens andre bare gjør som dem vil?

Anonymkode: cd9df...350

Å være underdanig, redd og forsiktig henger faktisk ikke sammen med "ærlighet" i det hele tatt. Jeg er verken underdanig, forsiktig eller redd, lar meg ikke styre, og er heller ikke redd for hva andre tror om meg. Men ærlig er jeg, helt uten kompromiss. Jeg virker ordentlig, og ER ordentlig, men det henger ikke sammen med at jeg skal ta inn hva andre synes og tror om meg likevel. 

Så det dere trenger er ikke å slutte å  være ærlige, men å gro dere litt mot og integritet. Å være ærlig er noe annet enn å være push-over. Du velger selv hvordan du vil leve ditt liv, og du trenger ikke endre dine verdier selv om du bestemmer deg for å drite litt mer i andres meninger.

Anonymkode: 66364...fb0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å være underdanig, redd og forsiktig henger faktisk ikke sammen med "ærlighet" i det hele tatt. Jeg er verken underdanig, forsiktig eller redd, lar meg ikke styre, og er heller ikke redd for hva andre tror om meg. Men ærlig er jeg, helt uten kompromiss. Jeg virker ordentlig, og ER ordentlig, men det henger ikke sammen med at jeg skal ta inn hva andre synes og tror om meg likevel. 

Så det dere trenger er ikke å slutte å  være ærlige, men å gro dere litt mot og integritet. Å være ærlig er noe annet enn å være push-over. Du velger selv hvordan du vil leve ditt liv, og du trenger ikke endre dine verdier selv om du bestemmer deg for å drite litt mer i andres meninger.

Anonymkode: 66364...fb0

Men jeg mener at noen er flinke til å snakke seg ut av problemer, de kan lyve til andre for å vinne selv. Så har du de som bare tror og tror, og er livredde for konsekvensen av ting dersom de gjør feil.

hvis du skjønner?

Anonymkode: cd9df...350

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg mener at noen er flinke til å snakke seg ut av problemer, de kan lyve til andre for å vinne selv. Så har du de som bare tror og tror, og er livredde for konsekvensen av ting dersom de gjør feil.

hvis du skjønner?

Anonymkode: cd9df...350

De førstnevnte kan du jo ikke endre på, hvis du ikke selv er en av dem. De lyver kanskje titt og tett, men det innebærer jo bare at folk mer og mer mister tillit til dem. Selv avvikler jeg enhver relasjon med folk når jeg oppdager at de har løyet for meg. Da er de ute av mitt liv.

Hvis du er en av de sistnevnte, så får du slutte å trippe på eggeskall overfor folk, og heller øve på å si "unnskyld, jeg gjorde en feil, jeg beklager de ulemper det medførte for deg" og så rette ryggen og gå videre. Å være livredd er jo et valg det også.

Anonymkode: 66364...fb0

[Anonym bruker]

Jeg kommer meg opp og frem her i livet ved å være ærlig, ydmyk, og gir blaffen i hva folk tror og tenker om meg. 

Jeg har ikke møtt noen som har kommet seg fram ved å lyve. 

Anonymkode: 55019...c0f

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk jeg skjønner hva du mener. Er veldig forsiktig selv. Jeg jobber med å endre meg, men det er ikke lett som å bare ta et valg. Tror det har mye med oppdragelse å gjøre, og sikkert noe medfødte ulikheter. 

Jeg har en tidligere venninne som har "kommet seg opp og frem". Hun var virkelig ikke en snill person. Brøytet seg frem, holdt folk utenfor og tok ingen hensyn. Og jeg, som du, er nok litt overrasket over at hun har kommet så langt. 

Vi må nok bare jobbe med oss selv. Vet ikke hvordan det er med deg, men tror ingen aner at jeg opplever meg selv slik. Har en høy stilling i et stort selskap, og er både utadvendt og sosial. Men inni meg føler meg til tider fortsatt slik du beskriver.

Anonymkode: 605c7...a74

[Anonym bruker]

Jeg tenker det at man nødvendigvis ikke alltid treng å være ærlig. Av og til holder man stilt eller man serverer en liten hvit en for å unngå å såre, skuffe eller fremprovosere andre negative reaksjoner. 

Når det er sagt så tror nok ikke jeg det er folks evne til å lyve som får de opp og frem i livet. Mer heller deres evne til å by på seg selv, vise hvem de er og tørr å stå for sin sak. Er du tilbakeholden, underdanig og redd for hva folk tenker hjelper det lite at du lyver, du har fortsatt en personlighet som hindrer deg å nå dit du ønsker. 

Anonymkode: 6f711...9a0

[gale damen]

Jeg forstår ikke sammenhengen du setter mellom å være ærlig og selvutslettende.