Når absolutt ALT går galt

[Anonym bruker]

Beklager langt innlegg, men håper på noen erfaringer og oppmuntrende ord.. 

Jeg er, for å si det slik, så dritt lei av hele graviditetsprosjektet nå, at det er rett før jeg gir opp og sier at jeg ikke klarer mer. Det er en så sykt stor påkjenning på både kropp og sinn, at jeg er på randen til å bare si beklager til mannen og gi helt opp.

Ble gravid i januar, i april var vi på ul og fikk vite at der ikke var liv. Hadde hatt en MA. Knust var vi. Men prøvde å holde hodet oppe og prøve på nytt. I juni ble jeg gravid igjen. Denne gang positive tester rett etter mensen, samt smerter på venstre side. Dro til sykehuset pga sterkere smerter og blødninger etter et par uker (da seks uker på vei) og fikk vite at det var en cyste på eggstokk, og at jeg hadde hatt en SA. Knust på nytt. 

Smerter på nytt etter neste pp, dro på nytt til sykehus etter sju uker (!) sammenhengende blødninger og positive tester, fikk da vite at det var en ex.u, graviditet på eggleder. Knust atter en gang. 

Tok tester for kjønnsykdommer siden jeg synes det var rart på bli gravid på eggleder uten videre, og fikk vite at jeg har mycoplasma. Som jeg aldri har hørt om en gang. Legen sa jeg kunne hatt det i åresvis siden de akkurat var begynt å teste for det. (Har jevnlig bedt om tester for alt i tida jeg var singel, men aldri blitt testet for dette.) Og at det kan hende ene eller begge egglederne mine var skade på. Fått medisinkur som fjerner sykdommen, men ikke skadene. 

Nå er det straks oktober, og håpet er nesten helt borte nå. MA, SA, og ExU. 

Begynner nesten å gråte hver gang jeg ser en baby, og kjenner jeg er ufattelig bitter og misunnelig hver gang jeg ser en gravidmage.. 

Er det noen som har vært igjennom så mye, men fremdeles har fått en spire som sitter? Er redd for å bli gravid på nytt, for kjenner jeg ikke klarer å miste flere ganger..

Anonymkode: d976e...681