Jeg er så redd. Klimaangst.

[Anonym bruker]

Jorden tilpasser seg, den endrer seg etter påkjenningene den utsettes for. Det er værre med arten Mennesket. Når multitresistente bakterier og virus får bredt om seg, og ingen antibiotika virker lengere, er vi ferdige! En liten epidemi/pandemi av rette sorten, så bukker vi under.

 

Anonymkode: fb1fb...672

[Anonym bruker]

5 hours ago, Anonym bruker said:

Vi kommer ikke til å klare å nå klimamålene. Verdens ledere er for tafatte, insdustrien for mektig, politikere for redde for å ta upopulære valg, og folk for dumme når de ikke tror på menneskeskapt oppvarming og ikke innser alvoret, men heller gjør narr av desperate barn som ser hva som er iferd med å se.

Havet er på vei til å ødelegges, og havet er forutsetningen for alt liv på jorden. Det har begynt å skje alt. Mesteparten av artene som har levd i havet e rutryddet, og det fortsetter med stor hastighet. Vi overfisker, ødelegger havområder med oljerigger og søppel, og nå begynner fiskene å trekke nordover fordi det er for varmt rundt ekvator. 
Det har begynt.

Polene smelter.

Og hvis havstrømmene endres, etyr det slutten for verden slik vi kjenner den i dag, og slutten for menneskenes eksistens.

Og det har allerede begynt.

Jeg er så redd, spesielt for barna våre.

 

Det hjelper ikke å prøve å trøste, for jeg har satt meg inn i det, jeg har skaffet meg kunnskap og har nå innsett av det er for sent, og vi kommer ikke til å klare.

Anonymkode: 55bb7...5ec

hysteri

Anonymkode: 4f0dd...da9

[Anonym bruker]

Ja, jordkloden er under et voldsomt press, og vi har alle et ansvar for å reversere, eller i det minste bremse utviklingen. Alle må bidra, og alt hjelper. Likevel må vi være realistiske, og forstå at enkeltmennesket her i lille Norge ikke kan redde verden. 

Derfor reduserer jeg der jeg kan, men hysterisk og/eller ekstrem kan jeg ikke være. Vi ser endringer, men verden går ikke under i løpet av verken min, mine barns eller mine barnebarns tid. Jeg må fortsette å leve! Selvfølgelig må jeg også ta ansvar, men det gagner ingen å bli hysterisk eller utvikle angst for noe man som enkeltperson ikke har mulighet til å gjøre noe med alene. Angst er irrasjonelt, og fullstendig meningsløst i denne sammenhengen. Vi kan ikke slutte å leve, vi skal derimot fortsette å leve, jobbe og bidra. 

Anonymkode: ef2cc...77f