Mannen blir 47 år neste år!!

[Anonym bruker]

Og jeg 39...disse 8 årene har aldri plaget meg. Jeg har selvfølgelig ertet mannen med at han er så gammel. Men nå ser jeg at han jo snart er 50!!  Irrasjonelt og teit, men plutselig fikk jeg sånn aldersangst. Jeg syns det er så trist at alle blir gamle, foreldrene mine, mannen osb. Det er en idiotisk ting å tenke på, det skjer jo alle, og om det ikke skjer er det jo en tragedie...  

Når jeg tenker på det har dette alltid plaget meg. Men når man er 30 er det lettere å skyve det foran seg. Hva gjør dere når dere får slik "livsangst"? (kaller det det, å bli eldre er jo en helt naturlig konsekvens av å leve)

Anonymkode: 42f5d...fad

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg 39...disse 8 årene har aldri plaget meg. Jeg har selvfølgelig ertet mannen med at han er så gammel. Men nå ser jeg at han jo snart er 50!!  Irrasjonelt og teit, men plutselig fikk jeg sånn aldersangst. Jeg syns det er så trist at alle blir gamle, foreldrene mine, mannen osb. Det er en idiotisk ting å tenke på, det skjer jo alle, og om det ikke skjer er det jo en tragedie...  

Når jeg tenker på det har dette alltid plaget meg. Men når man er 30 er det lettere å skyve det foran seg. Hva gjør dere når dere får slik "livsangst"? (kaller det det, å bli eldre er jo en helt naturlig konsekvens av å leve)

Anonymkode: 42f5d...fad

Ler litt av meg selv og velger å ikke fokusere på det - for det er et valg hvor mye fokus du vil legge i det.

Jeg tenker at alternativet er verre - å ikke bli eldre.

Og seriøst, han er ikke blitt ytterligere eldre enn deg nå enn han var i går eller for fem år siden.

Du kan velge å le av deg selv, eller du kan velge å gå mange veldig slitsomme år imøte fordi du fokuserer på det du ikke kan endre og det du har valgt selv. Alternativt kan du jo dumpe ham for en yngre mann... men da kommer også bekymringene om han vil dumpe deg

Anonymkode: 87a0d...343

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg 39...disse 8 årene har aldri plaget meg. Jeg har selvfølgelig ertet mannen med at han er så gammel. Men nå ser jeg at han jo snart er 50!!  Irrasjonelt og teit, men plutselig fikk jeg sånn aldersangst. Jeg syns det er så trist at alle blir gamle, foreldrene mine, mannen osb. Det er en idiotisk ting å tenke på, det skjer jo alle, og om det ikke skjer er det jo en tragedie...  

Når jeg tenker på det har dette alltid plaget meg. Men når man er 30 er det lettere å skyve det foran seg. Hva gjør dere når dere får slik "livsangst"? (kaller det det, å bli eldre er jo en helt naturlig konsekvens av å leve)

Anonymkode: 42f5d...fad

OK. 

Jeg ble 47 år i fjor og har aldri hatt det bedre.

Anonymkode: 06aae...29b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ler litt av meg selv og velger å ikke fokusere på det - for det er et valg hvor mye fokus du vil legge i det.

Jeg tenker at alternativet er verre - å ikke bli eldre.

Og seriøst, han er ikke blitt ytterligere eldre enn deg nå enn han var i går eller for fem år siden.

Du kan velge å le av deg selv, eller du kan velge å gå mange veldig slitsomme år imøte fordi du fokuserer på det du ikke kan endre og det du har valgt selv. Alternativt kan du jo dumpe ham for en yngre mann... men da kommer også bekymringene om han vil dumpe deg

Anonymkode: 87a0d...343

Jeg har ikke tenkt å dumpe mannen, ikke pga alderen ihvertfall. Men det var det å innse at han nærmer seg 50 med stormskritt som fikk meg inn på disse tankene jeg alltid har strevet med. Problemet er at jeg syns det er så trist at mennesker jeg er glad i blir gamle og skrøpelige, der tenker jeg mest på foreldrene mine og den generasjonen foreløbig. 

Ellers prøver jeg å ikke fokusere på dette, og ofte går det bra. Men så plutselig innser jeg at dette skjer, og det blir jo verre og verre for hvert år. Og ja, jeg syns gamle mennesker er nydelige, vakre kloke (ikke alle, noen er grinete og ufordragelige når de er gamle også selvfølgelig). Men jeg missliker virkelig ikke gamle mennesker, jeg bare missliker at mennesker blir eldre. Idiotisk. 

Anonymkode: 42f5d...fad

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

OK. 

Jeg ble 47 år i fjor og har aldri hatt det bedre.

Anonymkode: 06aae...29b

Bra!!! Jeg har det også bedre nå enn for noen år siden. Jeg skjønner jo at dette er teit, men det er der likevel... 

Anonymkode: 42f5d...fad

[Hengebukksvinet]

Tenker litt det samme som deg HI. Mannen min blir også 47 neste år😂Jeg er fire år yngre og er jo heldigvis da nærmere 40 enn 50😂Alternativet er jo å ikke bli eldre og det ønsker jeg i alle fall ikke. Merker at jeg er veldig opptatt av å se ung ut. Spør folk hvor gammel de tror jeg er og blir kjempeglad når de svarer f.eks 35😂😂😂

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bra!!! Jeg har det også bedre nå enn for noen år siden. Jeg skjønner jo at dette er teit, men det er der likevel... 

Anonymkode: 42f5d...fad

Bare gled deg, du. Livet blir bedre og bedre, tross alt.

Anonymkode: 06aae...29b

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke tenkt å dumpe mannen, ikke pga alderen ihvertfall. Men det var det å innse at han nærmer seg 50 med stormskritt som fikk meg inn på disse tankene jeg alltid har strevet med. Problemet er at jeg syns det er så trist at mennesker jeg er glad i blir gamle og skrøpelige, der tenker jeg mest på foreldrene mine og den generasjonen foreløbig. 

Ellers prøver jeg å ikke fokusere på dette, og ofte går det bra. Men så plutselig innser jeg at dette skjer, og det blir jo verre og verre for hvert år. Og ja, jeg syns gamle mennesker er nydelige, vakre kloke (ikke alle, noen er grinete og ufordragelige når de er gamle også selvfølgelig). Men jeg missliker virkelig ikke gamle mennesker, jeg bare missliker at mennesker blir eldre. Idiotisk. 

Anonymkode: 42f5d...fad

Det er en del av livets gang. Selvfølgelig ikke det faktum noe kjekt, men det er nå engang den veien det går for de fleste som får bli gamle. Kunsten er å flyte med og glede seg her og nå og ikke tenke på hva som ev. skjer eller ikke skjer i fremtiden.

Fokuser på her og nå, det er det eneste vi er sikre på og har. Fremtiden vet ingen om man har.

Anonymkode: 87a0d...343

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Hengebukksvinet skrev:

Tenker litt det samme som deg HI. Mannen min blir også 47 neste år😂Jeg er fire år yngre og er jo heldigvis da nærmere 40 enn 50😂Alternativet er jo å ikke bli eldre og det ønsker jeg i alle fall ikke. Merker at jeg er veldig opptatt av å se ung ut. Spør folk hvor gammel de tror jeg er og blir kjempeglad når de svarer f.eks 35😂😂😂

Det blir jeg også glad for. Det mest ironiske er jo at jeg selv ofte føler meg som en dum fjortis og lurer på når jeg skal bli voksen på innsiden også. Så rart å vere 38 år og nesten 100 kg og føle seg som en liten jente (ikke ofte, men det skjer) . Jeg er faktisk fremdeles litt opptatt av å ikke virke for ung, selv om jeg gjerne vil se ung ut. 😂😂😂Kanskje derfor jeg har så teite tanker. Og kanskje derfor det føles så skremmende òg. 

For ordensskyld er jeg ganske voksen og ansvarlig på utsiden heldigvis. Kanskje det er vanligere enn jeg tror, eller så er det rett og slett sant det de sier gamlingene: "på innsiden er jeg fremdeles en ung pike".. 

Anonymkode: 42f5d...fad

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er en del av livets gang. Selvfølgelig ikke det faktum noe kjekt, men det er nå engang den veien det går for de fleste som får bli gamle. Kunsten er å flyte med og glede seg her og nå og ikke tenke på hva som ev. skjer eller ikke skjer i fremtiden.

Fokuser på her og nå, det er det eneste vi er sikre på og har. Fremtiden vet ingen om man har.

Anonymkode: 87a0d...343

Ja, du har selvfølgelig rett...litt vanskelig bare.

Anonymkode: 42f5d...fad

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg 39...disse 8 årene har aldri plaget meg. Jeg har selvfølgelig ertet mannen med at han er så gammel. Men nå ser jeg at han jo snart er 50!!  Irrasjonelt og teit, men plutselig fikk jeg sånn aldersangst. Jeg syns det er så trist at alle blir gamle, foreldrene mine, mannen osb. Det er en idiotisk ting å tenke på, det skjer jo alle, og om det ikke skjer er det jo en tragedie...  

Når jeg tenker på det har dette alltid plaget meg. Men når man er 30 er det lettere å skyve det foran seg. Hva gjør dere når dere får slik "livsangst"? (kaller det det, å bli eldre er jo en helt naturlig konsekvens av å leve)

Anonymkode: 42f5d...fad

Storm i vannglass tenker jeg... Livsangst, herregud... 

Anonymkode: 7b53c...8c1

[Anonym bruker]

Jeg har litt samme følelsen innimellom 🙈 min blir også 47 neste år og jeg er 10 år yngre 🙈

Anonymkode: c6511...dfb

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har litt samme følelsen innimellom 🙈 min blir også 47 neste år og jeg er 10 år yngre 🙈

Anonymkode: c6511...dfb

er det noe magisk med 47?

Anonymkode: 64abe...6a9

[*Miss Marple*]

Men at han er 46 i år er helt ok?

[Anonym bruker]

1 time siden, *Miss Marple* skrev:

Men at han er 46 i år er helt ok?

Ja, erkje så mye å gjøre re med det😂😂😂 Ble  bare litt forundret over at tiden går så fort. Ikke noe stort problem, men lurte litt på om det er flere som tenker som meg iblandt 😉. 

Anonymkode: 42f5d...fad

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Storm i vannglass tenker jeg... Livsangst, herregud... 

Anonymkode: 7b53c...8c1

Jaja, viss man skal vere dønn seriøs og helt korrekt så var det selvsagt dumt å bruke ordet angst, det er jo en alvorlig diagnose. Ville bare høre om det er flere enn meg som av og til skulle ønske det fantset en slags stoppknapp på tiden.. Men siden vi er så seriøse og alvorlige så sier det jo seg selv at det egentlig ville hvert en ganske dårlig løsning. 

Anonymkode: 42f5d...fad

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke tenkt å dumpe mannen, ikke pga alderen ihvertfall. Men det var det å innse at han nærmer seg 50 med stormskritt som fikk meg inn på disse tankene jeg alltid har strevet med. Problemet er at jeg syns det er så trist at mennesker jeg er glad i blir gamle og skrøpelige, der tenker jeg mest på foreldrene mine og den generasjonen foreløbig. 

Ellers prøver jeg å ikke fokusere på dette, og ofte går det bra. Men så plutselig innser jeg at dette skjer, og det blir jo verre og verre for hvert år. Og ja, jeg syns gamle mennesker er nydelige, vakre kloke (ikke alle, noen er grinete og ufordragelige når de er gamle også selvfølgelig). Men jeg missliker virkelig ikke gamle mennesker, jeg bare missliker at mennesker blir eldre. Idiotisk. 

Anonymkode: 42f5d...fad

Levd med sånne tanker siden jeg var ca 8.. eneste som var sikkert var at vi alle skal bli borte.. dette utviklet seg til angst. Nå er jeg 33 og stresser ikke med det lenger. 😅

Anonymkode: f23e2...cd7