Hadde du ignorert dette eller tatt opp?

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar vi er mye med. De har ei jente som er like gamme som vår. De går i 5 klasse. 

Det har vært stor glede at de har gått så fint over ens. Men det går plutselig ikke så greit lenger. Den andre jenten later stadig oftere som at jenta vår ikke er der. Sier verken hei eller kommer bort. For så plutselig bli overstrømmende hyggelig en time seinere. Når de er sammen så kan venninnen plutselig stikke av og være vekke i en time eller sette seg inn på et rom og drite i at hun har besøk. For så plutselig bli blid og glad etter stund. Hun kjører en on-off der hun er blid og snill, for så bli helt fjern og nesten frekk om man snakker til henne. Enten stirrer HiN ned i en mobil og svarer ikke eller så forsvinner hun.

Dette er blitt så forvirrende for min datter at hun vil ikke treffe denne jenta mer. Men er samtidig lei seg for de var så gode venner og har det fortsatt veldig kjekt når venninna er i det gode hjørnet.

 

Anonymkode: 22337...180

[Anonym bruker]

Ja,dette hadde jeg tatt opp.Dette grenser jo til psykisk terror.

Anonymkode: 0aeab...b24

[Anonym bruker]

Det er vel ikke alltid slik at barna blir bestevenner selv om foreldrene finner mye felles. Tror vi har lett for å tenke at barn på samme alder automatisk har mye felles men det er ikke bestandig slik.

Kanskje er denne jenta på god vei inn i puberteten og trenger alenetid og har humørsvingninger. Foreldrene har garantert merket det allerede. Kanskje er hun ikke så glad for å tvangssosialiseres med et annet barn

Anonymkode: 35995...fbf