9 uker på sykehus...

[Anonym bruker]

Er det normalt å legges inn på vanlig sykehus i 9 uker uten at legene vet hva det er? Kommentarer  fra vedkommende var at det var ikke farlig må, men kunne bli. Men ville ikke si hvor eller hvorfor. Vedkommende ved hvilke datoer som skal inn og når man kommer ut. 

Hva kan evt dette være?

Anonymkode: c10e8...e83

[Anonym bruker]

Det er ikke meningen at du skal vite det, da, vet du. 

Slutt å snok. 

Anonymkode: 1241c...aa5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det normalt å legges inn på vanlig sykehus i 9 uker uten at legene vet hva det er? Kommentarer  fra vedkommende var at det var ikke farlig må, men kunne bli. Men ville ikke si hvor eller hvorfor. Vedkommende ved hvilke datoer som skal inn og når man kommer ut. 

Hva kan evt dette være?

Anonymkode: c10e8...e83

Men da vet sannsynligvis legene hva det er, hvis ikke så hadde de jo ikke visst at det kan bli farlig

Anonymkode: f99e9...3e2

[Anonym bruker]

Helt opplagt: Ikke din business, 

Anonymkode: 67120...49e

[Anonym bruker]

Drama. Er sånn venninna mi holder på. Lyver på seg ting verre enn det er for oppmerksomhet. 

Anonymkode: c3b16...783

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er det normalt å legges inn på vanlig sykehus i 9 uker uten at legene vet hva det er? Kommentarer  fra vedkommende var at det var ikke farlig må, men kunne bli. Men ville ikke si hvor eller hvorfor. Vedkommende ved hvilke datoer som skal inn og når man kommer ut. 

Hva kan evt dette være?

Anonymkode: c10e8...e83

Jesus. Har du noen som helst slags RETT til å vite det? Hvis ikke, så si god bedring!

Anonymkode: ab954...d75

[Anonym bruker]

Grunnen er fordi det er barn involvert, ungene får ikke si noe til oss og vi får ikke pratet med barna og hjulpet dem igjennom de 9 ukene de ikke får sett forelderen sin. 

Dette er et gjentakende problem fra den andre siden. Altså de gjør ting som burde informeres om, men ungene får ikke si noe og dette påvirker dem psykisk. 

Kommunikasjon er alfa omega når man har barn sammen. Og nei, vi er ikke den vanskelige parten. Og ungene bor mest med oss. 

Anonymkode: c10e8...e83

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Grunnen er fordi det er barn involvert, ungene får ikke si noe til oss og vi får ikke pratet med barna og hjulpet dem igjennom de 9 ukene de ikke får sett forelderen sin. 

Dette er et gjentakende problem fra den andre siden. Altså de gjør ting som burde informeres om, men ungene får ikke si noe og dette påvirker dem psykisk. 

Kommunikasjon er alfa omega når man har barn sammen. Og nei, vi er ikke den vanskelige parten. Og ungene bor mest med oss. 

Anonymkode: c10e8...e83

mest med oss? Tenk å tvinge barn til å ha to hjem. Ondskap. 

Anonymkode: 47d5d...3c0

[Anonym bruker]

Dersomman vet inn og ut-dato så er det nest sannsynlig et bestemt behandlingsopplegg. 3 mnd er ganske lenge og det er uvanlig å være på ordinært sykehus så lenge til et planlagt opphold med mindre det er en omfattende operasjon som transplantasjon. 

3 mnd er vanligvis et opptreningsopphold

Anonymkode: bcb7e...2de

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dersomman vet inn og ut-dato så er det nest sannsynlig et bestemt behandlingsopplegg. 3 mnd er ganske lenge og det er uvanlig å være på ordinært sykehus så lenge til et planlagt opphold med mindre det er en omfattende operasjon som transplantasjon. 

3 mnd er vanligvis et opptreningsopphold

Anonymkode: bcb7e...2de

Når ble ni uker tre mnd? 

Anonymkode: 1c2d5...478

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Grunnen er fordi det er barn involvert, ungene får ikke si noe til oss og vi får ikke pratet med barna og hjulpet dem igjennom de 9 ukene de ikke får sett forelderen sin. 

Dette er et gjentakende problem fra den andre siden. Altså de gjør ting som burde informeres om, men ungene får ikke si noe og dette påvirker dem psykisk. 

Kommunikasjon er alfa omega når man har barn sammen. Og nei, vi er ikke den vanskelige parten. Og ungene bor mest med oss. 

Anonymkode: c10e8...e83

Da tar din MANN den ansvarlige posisjonen, og snakker godt med barna om hvordan dette vil bli, om at mamma er syk, men på vei til å bli bedre, at de ser henne igjen da og da, lager en kalender de kan krysse av i, avtaler telefontider med mamma så ungene kan få prate med henne, beroliger dem i bekymringer de måtte ha med at legene er flinke og at mamma har sagt det ikke er farlig osv osv osv.

Helt ærlig, tror du ungene har noen forutsetninger for å bli tryggere og gladere dersom de får vite at sykdommen heter diabetes og handler om mangel på insulin fra skjoldbruskkjertelen - bare for å ta et eksempel? Du får heller være ærlig og si at du er nysgjerrig av helt egne grunner, drit i å skylde på at det handler om barna. De kjenner vel neppe til så mange diagnoser likevel.

Anonymkode: ab954...d75

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

mest med oss? Tenk å tvinge barn til å ha to hjem. Ondskap. 

Anonymkode: 47d5d...3c0

Hæ? Tvinge de til 2 hjem? Har man skilte foreldre så er det jo 2 hjem.

Anonymkode: c10e8...e83

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da tar din MANN den ansvarlige posisjonen, og snakker godt med barna om hvordan dette vil bli, om at mamma er syk, men på vei til å bli bedre, at de ser henne igjen da og da, lager en kalender de kan krysse av i, avtaler telefontider med mamma så ungene kan få prate med henne, beroliger dem i bekymringer de måtte ha med at legene er flinke og at mamma har sagt det ikke er farlig osv osv osv.

Helt ærlig, tror du ungene har noen forutsetninger for å bli tryggere og gladere dersom de får vite at sykdommen heter diabetes og handler om mangel på insulin fra skjoldbruskkjertelen - bare for å ta et eksempel? Du får heller være ærlig og si at du er nysgjerrig av helt egne grunner, drit i å skylde på at det handler om barna. De kjenner vel neppe til så mange diagnoser likevel.

Anonymkode: ab954...d75

Skjønner du ikke at det ligger så mye mer bak enn kun dette? Dette er en dråpe i havet av hva mora dems har gjort. 

Og ja, det er viktig for alle parter å kunne ha informasjon om ting som skjer i livet til barna. Barna vet, men for beskjed om å holde det hemmelig. Som sagt dette er bare en av utallige ganger at barna må holde ting hemmelig. Hvordan tror du det er å være de barna som går å holder alt inni seg  og kjempet en mental kamp om å ikke avsløre ting de har fått streng beskjed om å ikke si til noen. Uansett hvor små de tingene er. For noe har vært så lite som hvem de kanskje skulle møte, til hvor forelderen bor. Og tro meg, de har nok fått høre  fra vedkommende hva det er, og da har det også blitt fremstilt sånn at stakkars meg. For å få medlidenhet fra barna, og de er engstelige. 

Hvorfor ikke være åpen og ærlig om ting? Som er det beste for barna. Trenger ikke vite ned i hver minste detalj. Men greit å vite hva vi kan snakke med barna om. Hvor personen er osv. 

 

Folk her inne skal ha alt til å høres ut i verste mening. Alle er sjalu og alle kun nysgjerrige og blander seg for mye. Spiller ingen rolle om du er mora, eller kjærsten til. Helt utrolig. 

Anonymkode: c10e8...e83

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner du ikke at det ligger så mye mer bak enn kun dette? Dette er en dråpe i havet av hva mora dems har gjort. 

Og ja, det er viktig for alle parter å kunne ha informasjon om ting som skjer i livet til barna. Barna vet, men for beskjed om å holde det hemmelig. Som sagt dette er bare en av utallige ganger at barna må holde ting hemmelig. Hvordan tror du det er å være de barna som går å holder alt inni seg  og kjempet en mental kamp om å ikke avsløre ting de har fått streng beskjed om å ikke si til noen. Uansett hvor små de tingene er. For noe har vært så lite som hvem de kanskje skulle møte, til hvor forelderen bor. Og tro meg, de har nok fått høre  fra vedkommende hva det er, og da har det også blitt fremstilt sånn at stakkars meg. For å få medlidenhet fra barna, og de er engstelige. 

Hvorfor ikke være åpen og ærlig om ting? Som er det beste for barna. Trenger ikke vite ned i hver minste detalj. Men greit å vite hva vi kan snakke med barna om. Hvor personen er osv. 

 

Folk her inne skal ha alt til å høres ut i verste mening. Alle er sjalu og alle kun nysgjerrige og blander seg for mye. Spiller ingen rolle om du er mora, eller kjærsten til. Helt utrolig. 

Anonymkode: c10e8...e83

De første svarene kom fordi du hadde gitt altfor lite informasjon, Hi. Det ga inntrykk av at dette var en bekjent som ikke ønsket å la alle vite hva personen feilte, og da skal man respektere det. I hovedinnlegget virket det nesten som om du bare nysgjerrig, derfor fikk du også mange av de svarene du fikk.

Hos dere er det jo en helt annen situasjon, når vi ser hva du forklarer er årsaken til at du ønsker å vite. Og jeg er helt enig med deg i at dette er bekymringsfullt! Når dere ikke får vite så kan dere heller ikke støtte og hjelpe barna. Barna har fått informasjon som de ikke er gamle nok til å håndtere, ikke har forutsetninger til å ha nok kunnskap om. Det skaper frykt. Og på toppen av dette blir de pålagt et kjempedilemma og ødeleggende lojalitetskonflikt, fordi mor nekter dem å fortelle noen hva det gjelder. Da mener jeg mor har snudd rollene på hodet, hun overlater et voksent ansvar til sine barn, og inntar en rolle selv som barna må ta seg av.

Jeg mener at dette er såpass ille at jeg synes dere skal kontakte barnevernet for å be om råd. Det er skadelig for barna å gå og være redd slik de er nå og ha fått forbud mot å snakke om det. Det er ikke akseptabelt! Mor er skadelig for barna med den adferden hun har nå.

Jeg ville vurdert å høre hvilke rettigheter disse barna har. Helsevesenet er pliktig til å ta hensyn til barn som er pårørende også, det er lovpålagt.

Her er noen linker som kan være nyttige:

https://helsenorge.no/parorende/barn-trenger-apenhet-om-sykdom

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder

http://www.parorendesenteret.no/tips-råd/barn-unge/rettigheter-for-barn-og-unge-som-er-pårørende

http://www.parorendesenteret.no/tips-råd/barn-unge/å-være-foreldre-til-barn-som-er-pårørende

https://www.napha.no/content/13933/Barn-som-parorende

 

Jeg vil anta at uansett diagnose denne moren har så er det også psykiatri inne i bildet, hvis ikke ville hun ha forstått at det hun nå krever av barna er skadelig.

Vet dere hvilken avdeling hun ligger på? Eller i det minste hvilket sykehus? Jeg ville tatt kontakt med sykehuset, ev. avdelingen og påpekt at her er det barn som av mor er pålagt å ikke fortelle noe som helst, de er redde og det er umulig å hjelpe dem så lenge dere ikke får noe informasjon. Og at sykehuset ta affære for å sikre mor hjelp, og gjerne også at de melder en bekymrinsmelding til bv pga. hvordan mor håndterer barna i en slik situasjon - og så ville jeg minnet dem på at barn som pårørende har lovpålagte rettigheter om å få hjelp, og at når mor nekter barna dette, og far ikke får informasjon, så er dette svært bekymringsverdig siden dere som barnas hovedomsorgspersoner ikke får mulighet til å hjelpe barna godt nok. Og be dem gjøre noe. Jeg ville også vurdert å snakke med hennes fastlege, hvis jeg visste hvem denne er, og sagt det samme til denne.

Barna har rettigheter til å bli ivaretatt, det blir de ikke nå siden mor nekter dem å snakke om mors sykdom.

Ta tak i dette med det samme, for jo lenger tid som går, jo mer setter det seg i barna.

 

Anonymkode: 0dee8...ab6

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

De første svarene kom fordi du hadde gitt altfor lite informasjon, Hi. Det ga inntrykk av at dette var en bekjent som ikke ønsket å la alle vite hva personen feilte, og da skal man respektere det. I hovedinnlegget virket det nesten som om du bare nysgjerrig, derfor fikk du også mange av de svarene du fikk.

Hos dere er det jo en helt annen situasjon, når vi ser hva du forklarer er årsaken til at du ønsker å vite. Og jeg er helt enig med deg i at dette er bekymringsfullt! Når dere ikke får vite så kan dere heller ikke støtte og hjelpe barna. Barna har fått informasjon som de ikke er gamle nok til å håndtere, ikke har forutsetninger til å ha nok kunnskap om. Det skaper frykt. Og på toppen av dette blir de pålagt et kjempedilemma og ødeleggende lojalitetskonflikt, fordi mor nekter dem å fortelle noen hva det gjelder. Da mener jeg mor har snudd rollene på hodet, hun overlater et voksent ansvar til sine barn, og inntar en rolle selv som barna må ta seg av.

Jeg mener at dette er såpass ille at jeg synes dere skal kontakte barnevernet for å be om råd. Det er skadelig for barna å gå og være redd slik de er nå og ha fått forbud mot å snakke om det. Det er ikke akseptabelt! Mor er skadelig for barna med den adferden hun har nå.

Jeg ville vurdert å høre hvilke rettigheter disse barna har. Helsevesenet er pliktig til å ta hensyn til barn som er pårørende også, det er lovpålagt.

Her er noen linker som kan være nyttige:

https://helsenorge.no/parorende/barn-trenger-apenhet-om-sykdom

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder

http://www.parorendesenteret.no/tips-råd/barn-unge/rettigheter-for-barn-og-unge-som-er-pårørende

http://www.parorendesenteret.no/tips-råd/barn-unge/å-være-foreldre-til-barn-som-er-pårørende

https://www.napha.no/content/13933/Barn-som-parorende

 

Jeg vil anta at uansett diagnose denne moren har så er det også psykiatri inne i bildet, hvis ikke ville hun ha forstått at det hun nå krever av barna er skadelig.

Vet dere hvilken avdeling hun ligger på? Eller i det minste hvilket sykehus? Jeg ville tatt kontakt med sykehuset, ev. avdelingen og påpekt at her er det barn som av mor er pålagt å ikke fortelle noe som helst, de er redde og det er umulig å hjelpe dem så lenge dere ikke får noe informasjon. Og at sykehuset ta affære for å sikre mor hjelp, og gjerne også at de melder en bekymrinsmelding til bv pga. hvordan mor håndterer barna i en slik situasjon - og så ville jeg minnet dem på at barn som pårørende har lovpålagte rettigheter om å få hjelp, og at når mor nekter barna dette, og far ikke får informasjon, så er dette svært bekymringsverdig siden dere som barnas hovedomsorgspersoner ikke får mulighet til å hjelpe barna godt nok. Og be dem gjøre noe. Jeg ville også vurdert å snakke med hennes fastlege, hvis jeg visste hvem denne er, og sagt det samme til denne.

Barna har rettigheter til å bli ivaretatt, det blir de ikke nå siden mor nekter dem å snakke om mors sykdom.

Ta tak i dette med det samme, for jo lenger tid som går, jo mer setter det seg i barna.

 

Anonymkode: 0dee8...ab6

Takk for et godt og utfyllende svar. Jeg vet at jeg ga lite info. Men jeg synes folk her inne er lite respektfulle og mange er frekke. Ikke bare i dette innlegget, men generelt. De biter hodet av Folk uten å tenke at det ligger mer bak. 

Jeg vil ikke gå i mer detaljer. Men ingenting går lett forbi oss. Og ting blir tatt tak i. Bare så fortvilende alt sammen. 

Anonymkode: c10e8...e83

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for et godt og utfyllende svar. Jeg vet at jeg ga lite info. Men jeg synes folk her inne er lite respektfulle og mange er frekke. Ikke bare i dette innlegget, men generelt. De biter hodet av Folk uten å tenke at det ligger mer bak. 

Jeg vil ikke gå i mer detaljer. Men ingenting går lett forbi oss. Og ting blir tatt tak i. Bare så fortvilende alt sammen. 

Anonymkode: c10e8...e83

Det er dessverre generelt blitt en del idiotinnlegg på forumet. Jeg tenker at det nok er personer som ikke har det spesielt godt selv som føler for å tråkke på andre. Men jeg tror ikke det er så mange som holder på slik, på skrivemåter i ulike tråder virker det som om det bare er noen ytterst få. Ang. svarene du fikk så er det nok en kombinasjon av at du skrev lite i hovedinnlegget og tendensen med at det de første skriver kaster flere seg på uten å ta seg tid til å finne ut årsaken som ligger bak.

Jeg kom på at jeg ikke svarte på det du egentlig spurte om. Jeg har rett og slett vanskelig for å tenke meg hva som gjør at man legges inn planlagt for ni hele uker for utredning. Jeg er ikke sikker på om det dere (eller barna, for den saks skyld) har fått opplyst stemmer. Det kan kanskje være noen behandlinger jeg kan tenke meg dette gjelder for, bl.a. rus eller psykiatri, men sykehusinnleggelse i ni uker for utredning, det høres ikke ut å stemme. Siden hun vet når hun skal legges inn og når hun skal skrives ut så antar jeg at det egentlig dreier seg om en behandling, ikke utredning av noe de ikke vet hva er.

Jeg har selv vært i utredning for noe legene ikke vet hva er, som kan bli alvorlig om de ikke finner ut av det og finner behandling. Har vært i utredning noen år. I år er jeg for første gang blitt innlagt på sykehus, og da fikk jeg en innleggelsesdato med åpen utskrivelse, altså utskrivingsdato ikke kjent, kom helt an på hva de skulle gjøre. Nå skal jeg snart legges inn igjen, og da er det samme, har fått innleggelsesdato, men de vet ikke hvor lenge jeg skal bli der. En jeg vet om med en lignende problematikk som meg fikk beskjed om innleggelse to uker, men fikk da permisjon i helgen og ble også skrevet ut noen dager før tiden. Jeg kjenner helsevesenet ganske godt ellers, men har aldri hørt om noen som legges inn til utredning så mange uker planlagt. Noen kan bli liggende lengre tid, men aldri planlagt så mange ukers utredning med innleggelse. Da er det alltid snakk om behandling.

Så jeg ville rett og slett ikke hatt tiltro til at det dere har fått vite faktisk stemmer. Jeg tror hun er inne til en behandling av et eller annet slag, om hun faktisk ligger på sykehus, da. (En tanke slo meg akkurat - kan det være at hun skal sone en dom i fengsel? - en vill tanke, kanskje ikke aktuell i det hele tatt, men der får de jo også ofte datoer...)

Uansett hva årsaken er til at mor er borte, bra dere tar det alvorlig slik at dere kan få hjulpet barna best mulig. De har jo lovfestede rettigheter i denne situasjonen, og det kan gjøre det lettere å følge det opp overfor andre etater. Jeg er usikker på hvordan det løses hvis mor krever full taushetsplikt, også nekter barna å vite, opp mot barnas rettigheter som pårørende. Jeg vet ikke. Mulig pasientombudet også kan hjelpe dere med å svare på noen av disse spørsmålene.

Godt dere gjør det dere kan for å hjelpe barna!

Anonymkode: 0dee8...ab6

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner du ikke at det ligger så mye mer bak enn kun dette? Dette er en dråpe i havet av hva mora dems har gjort. 

Samme hva hun «har gjort» så er det irrelevant for nåtidens situasjon. Med mindre du planlegger en «hevn», da?

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan tror du det er å være de barna som går å holder alt inni seg  og kjempet en mental kamp om å ikke avsløre ting de har fått streng beskjed om å ikke si til noen.

Tja - å hemmeligholde ting kan være vondt, og jeg tenker at det sikkert er ekstra slitsomt hvis der er noen andre nærstående rundt dem som spør og graver og vil ha detaljer som barna syns det er vondt å svare på. Slutt å grave og spekulere, du, så gjør du deres liv lettere! 

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Folk her inne skal ha alt til å høres ut i verste mening. Alle er sjalu og alle kun nysgjerrige og blander seg for mye. Spiller ingen rolle om du er mora, eller kjærsten til. Helt utrolig. 

Anonymkode: c10e8...e83

Oi. Fordommer og utskjelling etter første motbør? Tips: Hvis du aldri vil bli motsagt, bør du ikke snakke...

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at jeg ga lite info. Men jeg synes folk her inne er lite respektfulle og mange er frekke. Ikke bare i dette innlegget, men generelt. De biter hodet av Folk uten å tenke at det ligger mer bak. 

«Jeg ga for lite info, selv om jeg vet at når folk får for lite info, så fyller de inn tomrommene selv, og da blir svarene deres unyttige og irrelevante. Men jeg gjør det sånn likevel. Så kan jeg heller syte etterpå.»

Anonymkode: ab954...d75

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme hva hun «har gjort» så er det irrelevant for nåtidens situasjon. Med mindre du planlegger en «hevn», da?

Tja - å hemmeligholde ting kan være vondt, og jeg tenker at det sikkert er ekstra slitsomt hvis der er noen andre nærstående rundt dem som spør og graver og vil ha detaljer som barna syns det er vondt å svare på. Slutt å grave og spekulere, du, så gjør du deres liv lettere! 

Oi. Fordommer og utskjelling etter første motbør? Tips: Hvis du aldri vil bli motsagt, bør du ikke snakke...

«Jeg ga for lite info, selv om jeg vet at når folk får for lite info, så fyller de inn tomrommene selv, og da blir svarene deres unyttige og irrelevante. Men jeg gjør det sånn likevel. Så kan jeg heller syte etterpå.»

Anonymkode: ab954...d75

Nei, det er ikke irrelevant hva mor gjør når det hun gjør påvirker barna hennes negativt og potensielt skader dem. Barna har lovfestede rettigheter som pårørende som de ikke får når moren driver et slikt hemmelighold. Barna trenger hjelp, de skal ikke ha den belastningen det er å gå alene rundt uten å kunne snakke om sin frykt for morens helse.

Om du jobber litt med leseforståelsen din så ser du at det er det som er problemet, far og HI får ikke gitt barna den hjelpen de tydeligvis trenger nå fordi moren setter dem i en følelsesmessig håpløs og skadelig stilling. Det er ikke snakk om å grave i morens liv. Det er snakk om å få vite nok til å hjelpe barn som gir uttrykk for at de er redde!

Anonymkode: 0dee8...ab6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er ikke irrelevant hva mor gjør når det hun gjør påvirker barna hennes negativt og potensielt skader dem. Barna har lovfestede rettigheter som pårørende som de ikke får når moren driver et slikt hemmelighold. Barna trenger hjelp, de skal ikke ha den belastningen det er å gå alene rundt uten å kunne snakke om sin frykt for morens helse.

Om du jobber litt med leseforståelsen din så ser du at det er det som er problemet, far og HI får ikke gitt barna den hjelpen de tydeligvis trenger nå fordi moren setter dem i en følelsesmessig håpløs og skadelig stilling. Det er ikke snakk om å grave i morens liv. Det er snakk om å få vite nok til å hjelpe barn som gir uttrykk for at de er redde!

Anonymkode: 0dee8...ab6

Har de gitt uttrykk for det, altså? 

Anonymkode: ab954...d75