Svigers forskjellsbehandler barnebarna

[Anonym bruker]

Svigers forskjellsbehandler barnebarna. Det begynner nå barna å legge merke til.

Svigers bor noen timer unna- midt i mellom oss to familiene - sønnene til svigers. Vi hadde et flott forhold før broren til mannen min fikk barn. Vi dro på ferier, var sammen i jula osv.

Nå er det bare den andre familien som gjelder. De har ett barn med et spesielt behov. Dette blir brukt som "årsak" til at de alltid får mer.

Mer tid, mer penger, mer samvær. Det er sårt. "Det er så synd i Pål, som har en sønn som trenger litt ekstra". Og derfor fikk de feks hytta, de blir påspandert sydenferier, der svigers er med - passer de to guttene - og betaler alt. Jeg synest det er svært flott at de stiller opp for Pål, og de må selvsagt gjerne hjelpe han mer enn de stiller opp for oss, men denne skjevfordelingen - hva med de andre barnebarna? 
 
Nå har de nesten sluttet å besøke oss, det er faktisk ett år siden sist. Det har ikke vært en konfrontasjon eller noe, det har bare utviklet seg til følgende "å, vi tenkte besøke Pål". "Lille Jonas" fikk litt ekstra i år, det er så synd i han". Sånn er det hvert år, hver jul. 

"Lille Jonas" får ny sykkel, mens sønnen vår fikk fargestifter. Foreldrene til "Jonas" tjener svært bra og har masse støtte. ("Jonas" går det ellers bra med, og han får tilrettelegging, men lever godt med disse spesielle behovene, i følge foreldrene.)

Barna våre reagerer på forskjellsbehandlingen. Mannen min vil ikke ta opp saken og dette har vi kranglet om.

Jeg har latt det gå noen år nå, men neste år er det konfirmasjon. Det kommer til å bli veldig synlig for alle og aller mest sårt for konfirmanten.

Vi har invitert og invitert, vært positive og rause, men nå er jeg lei. Dette kan ikke være ubevisst fra deres side, og eldste barnet vårt spør selvsagt hvorfor de ikke kommer på besøk, feks til bursdager. De er begge spreke pensjonister og suser rundt ellers. Yngstemann kjenner dem knapt. Det er like langt til Pål som til oss. Jeg synes det er sårt, og ønsker at barna våre har et fint forhold til begge sidene med besteforeldre. Jeg synest det begynner å røyne på når vi møter Pål og samboeren, der han gledesstrålende forteller og viser bilder fra påskeferien i Syden.

Skal jeg snakke med svigermor, uten at mannen min er informert? Han kommer til å bli sur. Er det jeg som er urimelig - er det slik andre steder?

Anonymkode: 404f4...8cd

[Himmel og hav]

For ungenes skyld så bør mannen din ta seg sammen og snakke med dem. Si at ungene legger veldig godt merke til forskjellsbehandlingen, og at det er utrolig slemt gjort overfor deres barn, og at det også fort ødelegger forholdet mellom søskenbarna. Det er ikke sikkert det hjelper, men da kan dere i det minste si til deres egne barn at dere har snakket med besteforeldrene om det, at dere ser urettferdigheten dere også, og at de ikke er alene om å kjenne på at dette er dårlig gjort av bestemor og bestefar. Om mannen din absolutt ikke vil, så ville jeg satt hardt mot hardt og sagt at da kommer du til å ta en prat, for du sitter ikke med henda i fanget og ser på at ungene dine blir urettferdig behandlet. 

[Anonym bruker]

h.i. her. 

Ja, jeg har prøvd. Han blir sur og sint. Mener jeg da skaper konflikt. (Typisk han, ekstremt konfliktsky)
Mener det bare vil gå ut over Påls familie, og at det blir sur stemning. Og at de selv må skjønne dette, og dersom ikke, så kan vi ikke gjøre noe.  Han mener det ikke går an å snakke med feks svigermor, da hun vil ringe til Pål fem minutt senere og være himmelfallen over våre "påstander".  Så blir dette en stor greie. Jeg synes han er feig.

Mulig jeg bør prøve en siste gang. For jeg orker ikke mer. Andre som opplever slike ting, eller er det bare vi som har det slik???

Anonymkode: 404f4...8cd

[Anonym bruker]

Hvis du snakker med svigermor så setter du både forholdet til henne OG mannen din på en prøve.

Hvis noen skal snakke med henne må det bli mannen din.

Anonymkode: 14fc2...dfe

[Anonym bruker]

Skjønte ikke helt dette med Jonas og Pål? Er det samme gutt?

Uansett, dette er ikke greit en plass. Hadde nesten tatt det opp, eller kuttet kontakten helt.

Anonymkode: 043e0...736

[Anonym bruker]

H.i. Pål er min manns bror. Jonas er hans sønn.

Anonymkode: 404f4...8cd

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig med din mann faktisk, dere kan ikke tvinge frem at hans foreldre skal like like godt å være sammen med dere som med Pål sin familie.

Og han har sikkert rett i at det vil bli mye drama i familien og gå utover hans forhold til Pål om han klager.

Men det er ikke greit å finne seg i forskjellsbehandling heller og gjør de stor forskjell på gaver til ungene o.l. ville jeg sagt klart ifra om at du heller vil kutte kontakten helt enn å la ungene se en slik forskjell mellom søskenbarna.

Anonymkode: 72c28...053

[Anonym bruker]

Hvorfor skal konfirmanten merke noe? Er guttene konfirmanter på likt?

hvorfor får ungene vite om denne forskjellsbehandlingen når dere bor timesvis fra hverandre? Svigers bor jo i midten og har et par timers reisevei til begge familiene. 

 

Hva slags spesielt behov snakker vi om? Dysleksi? CP? Hjerneskade? Det har litt å si for hvor mye mer hjelp familien kanskje trenger enn dere med normalfungere de barn.

Anonymkode: bc4f9...46d

[Anonym bruker]

Vi er sammen på barnas bursdager, det vil si - vi kommer til dem når deres barn har bursdag. Vår yngste er like gammel som deres sønn "jonas". "Jonas" er lettere psykisk utviklinghemmet og etter vårt og foreldrenes skjønn ganske velfungerende, men kan feks ikke gå hjem alene -han har skyss. Han har språk og normal motorisk utvikling.

Nei, søskenbarna er ikke konfirmanter på likt  nå (men om mange år)- det er eldste vår som skal konfirmeres neste år.  Men da blir det gavefokus, følelser ogsv så det var egentlig bare det. Og da kommer nok svigers, selvsagt.

Til jul, da  svigers feiret hos Pål og familien (vi var hjemme), kom det snapper fra Pål til vårt eldste barn. Dette var da "jonas" fikk sykkel, mens vår sønn fikk fargesaker (7 år). Datteren vår reagerte på dette, og synest det var veldig rart. Sønnen vår reagerte da HUN reagerte, om dere skjønner. Vi har prøvd å skjule forskjellsbehandlingen.
 

Anonymkode: 404f4...8cd

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke unnskylde forskjellsbehandlingen.  Allikevel skjønner jeg besteforeldre litt her.

Psykisk utviklingshemming...det er en sorg som ikke går over. Jonas kommer til å trenge mer omsorg og hjelp enn dine barn.

Gi etter evne, få etter behov. Jonas har større behov enn dine barn 

Anonymkode: 14fc2...dfe

[Anonym bruker]

H.i. her. Selvsagt er det en sorg som ikke går over og selvsagt trenger han litt ekstra, det forstår jeg. Jeg forventer ikke likt. Og det er greit for oss at de prioriterer Jonas først. Det er helt klart.

Men trenger ikke alle barn besteforeldrene? Er det greit med så stor skjevfordeling overfor barn, både materielt men også relasjonsmessig? Det er kanskje ikke politisk korrekt, men jeg er også en mor, og mine barn er også barnebarn.  De savner besteforeldrene og det er vanskelig å forklare en sjuåring at Jonas har fått sykkel av bestemor, men du fikk fargestifter. Det er fordi Jonas har en sykdom og bestemor har dårlig samvittghet? Blir det mindre kjærlighet til Jonas om de hadde feiret bursdagen til våre barn, og kjørt de to timene det tar?
 

Anonymkode: 404f4...8cd

[Anonym bruker]

Jeg hadde også ett sett besteforeldre som forskjellsbehandlet oss barnebarna. De hadde 8 barnebarn, men i praksis hadde de ett. Det ble tydelig veldig tidlig. Vi fikk konfekteske og en 100-lapp til jul fra vi var 10 år, det ene barnebarnet fikk sykkel, sydentur o.l. 

Kan ikke huske at vi har pratet så mye om det, men husker mamma og pappa sa at de bare var sånn og det fikk vi ikke gjort noe med. Det var på en måte en god trøst. Det var ikke oss det var noe feil med, de var voksne som tok elendige valg. 

Gode råd over i tråden om fvk og skolen. Det vil nok være bra for alle. Masse lykke til 😊

 

Anonymkode: 0dc5f...533

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en slik bestemor, uten at det var noe funksjonshemning der inne i bildet som "rettferdiggjorde" forskjellsbehandlingen. Jeg ville tatt en skikkelig prat med mannen og gjort han fult klar over at om han vil at barna skal ha et godt forhold til foreldre må det skje en forandring. Etter konfirmasjonen så jeg kanskje bestemor 1-2 ganger i året mens jeg bodde hjemme, etter dette snakket jeg ikke med hun på flere år og jeg møtte ærlig talt kun opp i begravelsen pga foreldrene mine. Om dette er greit for han, så ok, da ville jeg lagt enda mer innsats i dine foreldre og heller kuttet kontakten mer og mer ut med hans foreldre. Slutt å inviter om de uansett ikke kommer o.s.v.

Når det gjelder hjelp, utstyr o.l. kan de jo få mye støtte uten at det kommer fra besteforeldre. Her har vi fått pult, pc-stol, spesialsykkel, pc og mye annet fra hjelpemiddelsentralen da yngste sønnen har problemer med motorikk og balanse.

Anonymkode: 93ae7...dbb

[Anonym bruker]

Mannen hadde fått ultimatum, enten snakker han med foreldrene sine eller du gjør det. Og avhengig av reaksjonen deres blir det ente forandring til det bedre eller man kutter kontakten offisielt. Slik jeg oppfatter det er det jo omtrent ingen uansett. Da kan man gjøre det komplett. Jeg hadde ikke utsatt barna mine for dette og en feig mann ville jeg ikke ha heller.

Den som sier Gi etter evne, få etter behov, det er jo helt feil. Det du sier at HIs barn ikke har noe behov og at svigers ikke har evne til mer. De velger å gi mye til Jonas og ellers seiler de sin egen sjø.

Håper at dine foreldre er flinkere enn svigers.

Anonymkode: 17d12...652

[Anonym bruker]

Jeg ville fått mannen din med på familievernkontoret, Hi, for dette er i ferd med å utvikle seg til et større problem for forholdet deres. Når han er så konfliktsky og ikke står opp for seg selv eller sine egne unger, da vil det etterhvert gå utover din respekt for ham. Jeg ville ikke blitt overrasket om foreldrene hans forskjellsbehandlet brødrene da de var små også, siden han har så lett for at hans egne unger nå utsettes for det samme?

Uansett - familievernkontor.

Og resten av familien, hans foreldre og hans bror er veldig kortsiktige. Hopper vi mange år frem i tid, hvem skal da være der for Jonas, passe på at han får det han trenger, det han har rett på? Når besteforeldrene og foreldrene ikke lenger lever eller ikke er friske nok til å ta seg av ham. Da ville det vært en stor fordel at de voksne ikke hadde drevet søskenbarna fra hverandre fra de var barn... Ikke at man uansett kan kreve at dine barn skal ta seg av Jonas når den tid trenger, men de ville kanskje ønsket å gjøre det om de følte at de og han hadde mer felles fra barndommen av.

Så lenge ungene dine nå blir mer og mer oppmerksom på den forskjellsbehandlingen som skjer så tenker jeg dere bør ta det opp. Jo fortere jo heller!

På familiekontoret (ikke før) ville jeg ha spurt mannen hvorfor han synes det er greit at foreldrene hans sårer barna deres bevisst. Jeg vil tro at mannen din kanskje egentlig også er såret over at Pål får slike ting som hytten, mens han ikke får noe. Det ville jo ha såret de fleste som foreldrene forskjellsbehandlet ungene sine så til de grader! Kanskje er din mann redd for sine egne følelser rundt dette, redd for å kjenne på egen skuffethet og sårhet? Kanskje til og med redd for å kjenne på ev. tidlig forskjellsbehandling av ham og broren som har blitt tydelig nå som det også skjer som voksne? (jeg tviler på at forskjellsbehandlingen kun startet etter at Jonas kom til verden, men heller at han er en grunn de bruker for å forsvare forskjellsbehandlingen) Blir spekulasjoner fra min side, men jeg ville ikke blitt overrasket om slike ting kan komme opp når dere begynner å rote i dette.

Jeg synes uansett at dere ikke kan la det fortsette.

Anonymkode: 923f4...cba

[Sommerkroppen 2029]

Ikke greit, ikke greit i det hele tatt. Støtter meg til det de siste over her har skrevet!

[Anonym bruker]

On 9/19/2019 at 3:28 PM, Anonym bruker said:

Svigers forskjellsbehandler barnebarna. Det begynner nå barna å legge merke til.

Svigers bor noen timer unna- midt i mellom oss to familiene - sønnene til svigers. Vi hadde et flott forhold før broren til mannen min fikk barn. Vi dro på ferier, var sammen i jula osv.

Nå er det bare den andre familien som gjelder. De har ett barn med et spesielt behov. Dette blir brukt som "årsak" til at de alltid får mer.

Mer tid, mer penger, mer samvær. Det er sårt. "Det er så synd i Pål, som har en sønn som trenger litt ekstra". Og derfor fikk de feks hytta, de blir påspandert sydenferier, der svigers er med - passer de to guttene - og betaler alt. Jeg synest det er svært flott at de stiller opp for Pål, og de må selvsagt gjerne hjelpe han mer enn de stiller opp for oss, men denne skjevfordelingen - hva med de andre barnebarna? 
 
Nå har de nesten sluttet å besøke oss, det er faktisk ett år siden sist. Det har ikke vært en konfrontasjon eller noe, det har bare utviklet seg til følgende "å, vi tenkte besøke Pål". "Lille Jonas" fikk litt ekstra i år, det er så synd i han". Sånn er det hvert år, hver jul. 

"Lille Jonas" får ny sykkel, mens sønnen vår fikk fargestifter. Foreldrene til "Jonas" tjener svært bra og har masse støtte. ("Jonas" går det ellers bra med, og han får tilrettelegging, men lever godt med disse spesielle behovene, i følge foreldrene.)

Barna våre reagerer på forskjellsbehandlingen. Mannen min vil ikke ta opp saken og dette har vi kranglet om.

Jeg har latt det gå noen år nå, men neste år er det konfirmasjon. Det kommer til å bli veldig synlig for alle og aller mest sårt for konfirmanten.

Vi har invitert og invitert, vært positive og rause, men nå er jeg lei. Dette kan ikke være ubevisst fra deres side, og eldste barnet vårt spør selvsagt hvorfor de ikke kommer på besøk, feks til bursdager. De er begge spreke pensjonister og suser rundt ellers. Yngstemann kjenner dem knapt. Det er like langt til Pål som til oss. Jeg synes det er sårt, og ønsker at barna våre har et fint forhold til begge sidene med besteforeldre. Jeg synest det begynner å røyne på når vi møter Pål og samboeren, der han gledesstrålende forteller og viser bilder fra påskeferien i Syden.

Skal jeg snakke med svigermor, uten at mannen min er informert? Han kommer til å bli sur. Er det jeg som er urimelig - er det slik andre steder?

Anonymkode: 404f4...8cd

synes også du har lite forstårelse her, IKKE lett med et barn med ekstra behov.. Synes dette er meg meg meg, du virker bitter

Anonymkode: 4d741...c21

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

synes også du har lite forstårelse her, IKKE lett med et barn med ekstra behov.. Synes dette er meg meg meg, du virker bitter

Anonymkode: 4d741...c21

På ingen måte enig med deg. Jeg finner ingen tegn til bitterhet i innlegget til hi, mer en sårhet over at egne barn ikke får den oppmerksomheten fra besteforeldre som de trenger og ønsker. 

Har full forståelse for at barn med spesielle behov trenger litt «ekstra», men det ene utelukker ikke det andre. Det burde være nok kjærlighet til alle, og oppegående, voksne mennesker (som besteforeldrene i hovedinnlegget) burde klare å balansere dette. Når det blir såpass stor forskjellsbehandling som det HI beskriver, er jo dette med på å ødelegge hele familien og forholdet mellom familiemedlemmene. 

Vi har også barn med spesielle behov i familien vår, men besteforeldrene (svigers) klarer da utmerket godt å bevare et godt forhold til alle barnebarna for det. 

Anonymkode: dcc48...b9b

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På ingen måte enig med deg. Jeg finner ingen tegn til bitterhet i innlegget til hi, mer en sårhet over at egne barn ikke får den oppmerksomheten fra besteforeldre som de trenger og ønsker. 

Har full forståelse for at barn med spesielle behov trenger litt «ekstra», men det ene utelukker ikke det andre. Det burde være nok kjærlighet til alle, og oppegående, voksne mennesker (som besteforeldrene i hovedinnlegget) burde klare å balansere dette. Når det blir såpass stor forskjellsbehandling som det HI beskriver, er jo dette med på å ødelegge hele familien og forholdet mellom familiemedlemmene. 

Vi har også barn med spesielle behov i familien vår, men besteforeldrene (svigers) klarer da utmerket godt å bevare et godt forhold til alle barnebarna for det. 

Anonymkode: dcc48...b9b

Ikke meg du svarer her, men jeg er helt enig med deg!

Anonymkode: 923f4...cba

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

synes også du har lite forstårelse her, IKKE lett med et barn med ekstra behov.. Synes dette er meg meg meg, du virker bitter

Anonymkode: 4d741...c21

Såe, leseforståelsen er ikke på topp hos deg? Eller er du bare bevisst ute etter å tråkke på en som tydelig trenger råd, tips og støtte?

Anonymkode: 6556a...2c0

[Anonym bruker]

Jevnstore sluttet å forsvare fjerne besteforeldre som forskjellsbehandler. Tidligere pakket jeg det inn, m

Anonymkode: a3e6d...97a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jevnstore sluttet å forsvare fjerne besteforeldre som forskjellsbehandler. Tidligere pakket jeg det inn, m

Anonymkode: a3e6d...97a

Der gikk det litt vel raskt.

jeg har sluttet å forsvare besteforeldre som forskjellsbehandler. Tidligere pakket jeg det inn, men nå sier jeg: Ja, det er dumt at bestemor er mer sammen med Jonas og at han får mye mer. Du må nesten spørre henne hvorfor det er slik. På et tidspunkt må man bare slutte å dekke over. Store barn ser jo dette uansett. Jeg sier aldri noe negativt om mine foreldre, men jeg forsvarer dem ikke heller. 

Faren min er sår på at ungene ikke er dønn hengivne overfor dem. Da har jeg svart at de er barn, og de reflekterer bare ut i fra de har erfart. 

Anonymkode: a3e6d...97a

[Anonym bruker]

Jeg synes nok ikke at denne "Pål" høres særlig oppegående ut heller. Hvorfor i alle dager skal han sende bilder til onkelbarna sine og fortelle dem hva søskenbarnet får til jul av bestemor og bestefar.  Og et normalt oppegående menneske som vet at han får en masse ting som andre søsken ikke får, passer i det minste på å ikke skryte av det i til eller sammen med sine andre søsken. 

 

Anonymkode: c8358...386