Barnefaren flytter fra oss

[Anonym bruker]

Det er ca fire år siden jeg ble skilt, og nå vil barnefaren flytte. Ca 8 timer unna, sammen med den nye kjæresten sin. 

 

Barna er 9 og 12. Hva si til barna for trøst og forståelse? Flere som har det slik som dette? De er jo selvfølgelig opprørte. Og forstår ikke hvorfor jeg også flytter dit.. 

Anonymkode: 1b1d7...526

[Optatium]

Du flytter også dit?

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Optatium skrev:

Du flytter også dit?

Tror hun mener at barna forstår ikke hvorfor hun også ikke kan flytte dit 

Anonymkode: 93472...7f2

[Anonym bruker]

Ja, det jeg mente ja! At de forstår ikke hvorfor jeg også ikke flytter med! 

Anonymkode: 1b1d7...526

[Optatium]

Skjønner! 

Er vel ikke så mye å si dessverre.. trygge ungene på at det ikke skyldes dem, at pappa fortsatt er glad i dem, at han fortsatt vil de dem. Fortrinnsvis må far gjøre dette. 

Føler med deg!

[Anonym bruker]

Ja, og nå er det jeg som er den slemme som ikke flytter med... 

Anonymkode: 1b1d7...526

[Anonym bruker]

De må høre en million gange at de er gode nok og at de ikke har gjort noe galt.

Og så må faren deres på banen og forklare hvorfor han flytter og at han stadig er glad i dem og at det ikke er deres skyld. Det kan du ikke gjøre for ham.

De må få lov å være lei seg og de må få lov å være sinte. 

Det er jo et kjempe svikt mot barna. Du skal ikke anklage ham og være sint på ham foran barna, men du skal ikke unnskylde ham. Dette er hans valg og et valg han må stå for. Om de spør hvorfor så henvis til ham. Han må svare selv.

Har vært igjennom det samme selv med barna mine. Det er tøft å se på! 

Anonymkode: f85af...ca6

[Anonym bruker]

Jeg fikk det bedre med meg selv og ungene da jeg innså og aksepterte at det er sånn at de har den faren de har. Hva han gjør og velger med livet sitt, kan du ikke gjøre noe med. Om barna ikke får omsorg som er så laber at du må gripe inn i hans samværstid, får han gjøre de valgene han gjør og din jobb er å være den forelderen du ønsker å være når barna er hos deg og støtte dem når de trenger det. Inkludert i denne situasjonen. De legger sammen regnestykket når de blir voksne. Er de sinte på deg i en forvirret fase får de være det. Du skal rolig forklare at dere ikke skal flytte og at dere skal snakke med pappa om hvordan de kan få sett hverandre etter flyttingen. 

Anonymkode: 291c2...db2

[Anonym bruker]

😌 Takk for fine råd. Bekymringen er jo at de vil hate meg resten av oppveksten for at jeg ikke flytter med. At de heller vil flytte til  pappa. 

Jeg synes også at det er underlig at han ikke spør om det er ok at jeg har de mer og da har ansvaret for all hverdag og skolegang. Enig?  🙄 

Anonymkode: 1b1d7...526

[Anonym bruker]

Men ønsker virkelig barna å gi opp hele hjemstedet sitt og vennene sine for å flytte etter faren sin? Forklar dem hva de har der dere bor, så tror jeg på ingen måte at det er du som blir den stygge ulven😊

Anonymkode: 2fadb...48a

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

😌 Takk for fine råd. Bekymringen er jo at de vil hate meg resten av oppveksten for at jeg ikke flytter med. At de heller vil flytte til  pappa. 

Jeg synes også at det er underlig at han ikke spør om det er ok at jeg har de mer og da har ansvaret for all hverdag og skolegang. Enig?  🙄 

Anonymkode: 1b1d7...526

Forklar at det ikke bare er å flytte.

Ut over å skaffe seg ny jobb vil det bety å forlate hele nettverket sitt. Og det kan ikke være slik at fordi han velger å flytte, så må dere oppgi alt for å følge etter. De er så store. Det vil de kunne forstå. 

Anonymkode: f85af...ca6

[Anonym bruker]

Takk, damer! Jeg har det bedre nå. Del gjerne flere erfaringer og råd! Det setter jeg pris på! 🌸

Anonymkode: 1b1d7...526

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

😌 Takk for fine råd. Bekymringen er jo at de vil hate meg resten av oppveksten for at jeg ikke flytter med. At de heller vil flytte til  pappa. 

Jeg synes også at det er underlig at han ikke spør om det er ok at jeg har de mer og da har ansvaret for all hverdag og skolegang. Enig?  🙄 

Anonymkode: 1b1d7...526

Merkelig, hvorfor skulle de hate deg mer enn han? Er jo han som flytter!

Anonymkode: c2353...4e1

[Anonym bruker]

Men er han faktisk glad nok i dem hvis han flytter? Her synes jeg du skal være rimelig ærlig og si at dette er egoistisk av far og vanskelig å forstå for andre. Dette trenger du virkelig ikke å ta skylda for.

Anonymkode: c6a9c...1fd

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Merkelig, hvorfor skulle de hate deg mer enn han? Er jo han som flytter!

Anonymkode: c2353...4e1

Det er ikke så rart, egentlig. Det er helt tydelig Hi barna er trygge på, henne de tør vise følelser for, henne de vet ser dem. Far har trolig aldri representert en slik trygghet for ungene, og han gjør det i hvert fall ikke nå som han bare har bestemt seg for å flytte langt bort fra barna. Barna er lei seg og sint på far, fordi far svikter, men så er de ikke trygge nok på ham til å fortelle det til ham. Dermed blir det tryggere å vise sinnet mot den de er trygg på, den som bruker å ordne opp for dem.

Det skulle heller ikke forundre meg om at en far som er så egoistisk at han velger å flytte så langt bort fra barna sine og ikke en gang gidder snakke med barnas mor for å avtale nytt samværsprosent med ungene - at en slik mann kanskje også har kommet med idiotiske utsagn til barna, f.eks. at far "må" flytte, at han ikke har noe valg (det er jo tross alt dit en liten del lavt på kroppen hans peker...), og at hvis mor virkelig ville at de skulle få beholde kontakten så hadde hun forstått at far ikke har noe valg, at han må, og at det er hun som velger å ikke flytte etter. Dette blir selvfølgelig bare spekulasjoner fra min side, men vet om flere menn som har argumentert ganske likt som dette til sine barn. De er egoister som ikke tar ansvar. Og ungene er de som lider av det.

Her burde far vært voksen nok til å snakke med ungene, trygge dem på at han vil møte dem så ofte han kan, og så være ærlig om hvor ofte (eller sjeldent) det er. Men før han informerte barna skulle selvfølgelig Hi ha vært informert om dette, og de to skulle allerede ha funnet en løsning for samvær - ikke slik som nå at han bare tar for gitt at Hi blir der for barna når han selv ikke vil være der. Far skulle også trygget barna på at de har det bedre med å fortsette å bo der de er med mor, med ev. annen familie i nærheten, alle sine venner og fritidsaktiviteter, skole/bhg osv. Men han har tydeligvis gjort noe helt annet, det har såret barna og gjort dem sinte og redde for å miste far. Far er ikke trygg å vise følelser til, ergo viser de følelsene de egentlig har for far til mor, bare at de blir tatt ut som om det er mor som er den store, stygge ulven. Det er ganske vanlig.

Hi, var jeg deg ville jeg ha gjort to ting nå. Jeg ville fått far med til fvk for ny mekling umiddelbart og før han flytter - alt med Nav må jo også ordnes, da bør alle papirer være i orden slik at du og ungene ikke taper penger på at han ev. trenerer å melde fra. Det andre er at jeg ville ha bestilt egne timer for deg selv på fvk og der bedt om råd om hvordan du best kan hjelpe ungene dine siden de tar fars flytting så tungt. Jeg tror det også kan være godt for din egen del, slik at du får luftet noen av dine bekymringer og frustrasjoner rundt situasjonen. En annen ting du også kan gjøre er å informere skolehelsesykepleier (om barna går på skole) og be denne følge opp barna i en periode, da barna også kan ha behov for å snakke med en nøytral person om det de opplever.

Det at ungene er så sinte på deg nå er egentlig et kompliment av deg som mor, HI. Du har gjort barna dine så trygge på deg at de tør komme med sine vanskeligste følelser til deg. Så er de ikke helt "vatret", men det vil være lettere for deg å forholde deg til dem når du forstår at det ikke egentlig er deg de er sinte på nå, selv om de påstår det og oppfører seg som om de hater deg. Dette vil du nok også få en bekreftelse på fra fvk. Men fordi det er tøft å stå i for deg så er det lurt å ha noen å be om råd hos, hvordan du best kan håndtere situasjonen fremover til barnas og ditts beste.

 

Anonymkode: 4ec0f...267

[Anonym bruker]

Her kan du finne noe nyttig også, Hi: https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Hjelp_barnet_ditt_med_vanskelige_folelser/

Anonymkode: 4ec0f...267

[Anonym bruker]

Uff,  jeg ble så rørt når jeg leste dette på jobb i dag at jeg måtte svelge flere ganger 💕 Fine ord og gode råd. 

Jeg skal få ta tak du som du sier, fvk og få barna til å prate med noen. Og ikke bli så veldig lei meg når de er i store følelser 😉 

Anonymkode: 1b1d7...526