Trenger litt synspunkter ang oppdragelse av tenåringer

[Anonym bruker]

Mannen og jeg har tre barn. I barndommen har det stort sett gått greit, og vi har alltid vært enige. Nå er eldstejenta blitt tenåring. Hun går 2. året på videregående, og er jo da ikke myndig. Nå begynner jeg å kjenne på at vi har ulike syn, han og jeg.

Dattera vår har alltid vært krevende i skolesituasjonen. Hun har aldri vært særlig motivert i forhold til skolearbeid, og det å begynne på vgs var krevende. Denne høsten har gått bedre. Hun har begynt å få seg venner, og ønsker å være med dem på ettermiddagene. Problemet er at skolen ligger en time med buss fra hjemmet. Det betyr at om hun skal være med noen fra skolen, rekker hun ikke middag. Dette gjør mannen frustrert. Han mener at hun skal gi beskjed på forhånd om hun ikke skal ha middag. Aller helst skal hun være hjemme i 19-tiden for å spise da. Jeg mener at det ikke er så nøye, at det viktigste er at hun er sosial med noen venner.

Er jeg helt på jordet? Hvordan løste dere overgangen fra barn til ungdom?

Anonymkode: e473c...1a0

[Anonym bruker]

Du har skjønt det, mannen må prøve å skjønne hva dette dreier seg om. Det sosiale er utrolig viktig, om man ikke spiser middag med familien når man er 17, burde det gå veldig bra!

Anonymkode: 7614d...154

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg! I perioder av livet er venner «viktigere» enn foreldre. 

Har selv en datter på omtrent samme alder, er hun ikke hjemme til middag legger vi av en porsjon som hun kan varme seg hvis hun vil når hun kommer hjem. Selvfølgelig skal hun få være sosial med sine venner! 

Slik var det for meg også når jeg var i slutten av tenårene. 

Anonymkode: 826d1...a55

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg! Vi har også en 17-åring, samt en 15-åring, og det er mye mer viktig for meg at de har det kjekt og har venner, enn at de kommer hjem til middag. De må sende en sms da så klart, sånn at jeg vet hvor de er, men det holder. Enten får de varme seg middagsrestene når de kommer hjem, eller lage seg noe selv.

Anonymkode: 07102...088

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Jeg har også en 16-17 åring. Han styrer dagene sine selv, men jeg vil vite hvor han er og hvem han er sammen med. Det holder med en sms. Han spiser rester etter middag, eller tar seg noen brødskiver når han kommer hjem. Akkurat nå betyr venner mest. 

Anonymkode: a6485...b81

[Anonym bruker]

Jeg er enig med mannen i at hun må gi beskjed hvis hun ikke skal ha middag. Hun bør klare å sende en melding senest en time før middagstid slik at dere vet det før dere begynner å lage mat, men jeg synes hun bør få være mye med venner. Det er viktig. Samtidig synes jeg hun bør ha en del plikter hjemme som er så faste at hun noen ganger må måtte si nei tol venner pga plikter hjemme.

En fast avtale om at hun lager midag hver torsdag for eksempel er et greit krav. Selv om de liker å kunne være spontane med venner ligger det mye trygghet, læring og stolthet i å fløe at man gjør sin del av arbeidet for at familien skal fungere.

Anonymkode: 44f08...514

[Anonym bruker]

Jeg har en som går siste året på vgs. Kompiser er det viktigste nå og det har vært sånn i noen år. Jeg husker at jeg også var sånn på den alderen. Alt som betydde noe var å være med venner 

Anonymkode: 410e4...fb8

[CherryC]

Enig med deg

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig med mannen i at hun må gi beskjed hvis hun ikke skal ha middag. Hun bør klare å sende en melding senest en time før middagstid slik at dere vet det før dere begynner å lage mat, men jeg synes hun bør få være mye med venner. Det er viktig. Samtidig synes jeg hun bør ha en del plikter hjemme som er så faste at hun noen ganger må måtte si nei tol venner pga plikter hjemme.

En fast avtale om at hun lager midag hver torsdag for eksempel er et greit krav. Selv om de liker å kunne være spontane med venner ligger det mye trygghet, læring og stolthet i å fløe at man gjør sin del av arbeidet for at familien skal fungere.

Anonymkode: 44f08...514

Enig i dette.

Anonymkode: b860a...e6b

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Har ei på 13 år og en på 15 år. De får være så sosiale de bare vil. Middagen er ikke et tema om de heller ønsker å være med venner.

Anonymkode: ef594...5bd

[Anonym bruker]

Til dere som har barn som ikke har slitt sosialt, og likevel synes at det er helt greit at venner prioriteres på bekostning av plikter hjemme: Hva slags ansvarsfølelse og arbeidsmoral tror dere barna deres vil få?

Anonymkode: b860a...e6b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Til dere som har barn som ikke har slitt sosialt, og likevel synes at det er helt greit at venner prioriteres på bekostning av plikter hjemme: Hva slags ansvarsfølelse og arbeidsmoral tror dere barna deres vil få?

Anonymkode: b860a...e6b

Er middag en plikt? 

Anonymkode: 7614d...154

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Til dere som har barn som ikke har slitt sosialt, og likevel synes at det er helt greit at venner prioriteres på bekostning av plikter hjemme: Hva slags ansvarsfølelse og arbeidsmoral tror dere barna deres vil få?

Anonymkode: b860a...e6b

Mine barn klarer fint å få unna plikter hjemme selv om de har ganske frie tøyler når det gjelder det sosiale. Hvorfor skulle det være et problem av den grunn?

Anonymkode: ef594...5bd

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er middag en plikt? 

Anonymkode: 7614d...154

Ikke hver dag selvfølgelig, men jeg hadde stilt krav om en familiemiddag per uke på en hverdag.

Du kan se på en avtalt familiemiddag som en sosial avtale. Da blir det et spørsmål om det er greit å avlyse fordi noe morsommere dukker opp. Det ligger muligheter for å lære barna god sosial kompetanse her.

Anonymkode: b860a...e6b

[Anonym bruker]

På 18.9.2019 den 17.41, Anonym bruker skrev:

Mannen og jeg har tre barn. I barndommen har det stort sett gått greit, og vi har alltid vært enige. Nå er eldstejenta blitt tenåring. Hun går 2. året på videregående, og er jo da ikke myndig. Nå begynner jeg å kjenne på at vi har ulike syn, han og jeg.

Dattera vår har alltid vært krevende i skolesituasjonen. Hun har aldri vært særlig motivert i forhold til skolearbeid, og det å begynne på vgs var krevende. Denne høsten har gått bedre. Hun har begynt å få seg venner, og ønsker å være med dem på ettermiddagene. Problemet er at skolen ligger en time med buss fra hjemmet. Det betyr at om hun skal være med noen fra skolen, rekker hun ikke middag. Dette gjør mannen frustrert. Han mener at hun skal gi beskjed på forhånd om hun ikke skal ha middag. Aller helst skal hun være hjemme i 19-tiden for å spise da. Jeg mener at det ikke er så nøye, at det viktigste er at hun er sosial med noen venner.

Er jeg helt på jordet? Hvordan løste dere overgangen fra barn til ungdom?

Anonymkode: e473c...1a0

Mannen din er på jordet. Og man driver ikke "oppdragelse" av syttenåringer. Dét toget er gått. 

Hvis det er så innmari viktig, så kan du jo si noe sånt som at dere vil ha en ordning på om hun skal ha middag eller ikke, slik at dere ikke må kaste så mye mat. Hennes oppgave blir da å melde seg på eller av via en sms daglig, f eks når hun går om bord på bussen skriver hun "jeg kommer hjem til middag", eller når hun går til en venninne skriver hun det motsatte.

Men hvis dette ikke fungerer heller, så ville jeg ikke ha lagt større brett på det. Vi hadde også en busspendler i den alderen som slurvet med å gi beskjed, men vi lagde bare middag, dekket på bordet og spiste til vanlig tid. Dersom han ikke kom, lot vi tallerkenen stå fremme, dekket til maten, og så varmet han den senere. No big deal.

Anonymkode: 8aee6...93f

[Anonym bruker]

På 18.9.2019 den 22.50, Anonym bruker skrev:

Ikke hver dag selvfølgelig, men jeg hadde stilt krav om en familiemiddag per uke på en hverdag.

Du kan se på en avtalt familiemiddag som en sosial avtale. Da blir det et spørsmål om det er greit å avlyse fordi noe morsommere dukker opp. Det ligger muligheter for å lære barna god sosial kompetanse her.

Anonymkode: b860a...e6b

Hvorfor må den familiemiddagen finne sted på en hverdag? Bare for å være bitch, liksom...?

Tror en del foreldre må stikke fingeren i jorda og skjønne at de selv ikke er den viktigste i verden når barna når en viss alder.

Anonymkode: 8aee6...93f

[Anonym bruker]

Jeg er enig med dere begge. Hun bør gi beskjed om hun ikke kommer hjem til middag, men hun trenger ikke komme hjem 19.00 for å spise om hun får mat der hun er.

Anonymkode: 593dd...faa

[mamma til adhd gutt<3]

På 18.9.2019 den 22.33, Anonym bruker skrev:

Til dere som har barn som ikke har slitt sosialt, og likevel synes at det er helt greit at venner prioriteres på bekostning av plikter hjemme: Hva slags ansvarsfølelse og arbeidsmoral tror dere barna deres vil få?

Anonymkode: b860a...e6b

Så lenge barnas faste plikter gjøres så er det ikke så nøye at de kommer hjem til middag altså . De vet hvilke innetider som gjelder og om vi blir 2 , 3 eller 4 til middag er ikke så nøye. Vi lager alltid til 4 uansett og stort sett varmes maten opp til den som kommer hjem sent . Det viktigste for meg er aktive og sosiale barn 

[Anonym bruker]

På 18.9.2019 den 22.50, Anonym bruker skrev:

Ikke hver dag selvfølgelig, men jeg hadde stilt krav om en familiemiddag per uke på en hverdag.

Du kan se på en avtalt familiemiddag som en sosial avtale. Da blir det et spørsmål om det er greit å avlyse fordi noe morsommere dukker opp. Det ligger muligheter for å lære barna god sosial kompetanse her.

Anonymkode: b860a...e6b

Seriøst ? 

Ungdommen skal løsrive seg fra foreldrene. Spis middag med mannen din da vel ! 

Hvem er viktigst? 

Jeg mener det sosiale og venner er MYE viktigere enn familiemiddager. 

Jeg lar barna bli med på alt. 

 

Anonymkode: eba71...48e

[Anonym bruker]

På 18.9.2019 den 22.50, Anonym bruker skrev:

Ikke hver dag selvfølgelig, men jeg hadde stilt krav om en familiemiddag per uke på en hverdag.

Du kan se på en avtalt familiemiddag som en sosial avtale. Da blir det et spørsmål om det er greit å avlyse fordi noe morsommere dukker opp. Det ligger muligheter for å lære barna god sosial kompetanse her.

Anonymkode: b860a...e6b

Man kan få sosial kompetanse på andre måter enn påtvunget familiemiddag som 17–åring.

Tenårene er en periode der venner er viktigst. Sånn er det. 

Jeg er derimot enig i at tenåringen kan spandere en tekstmelding med beskjed om hvor hun er og at hun ikke kommer hjem til middag.

Anonymkode: ccc14...3fc

[Anonym bruker]

På 18.9.2019 den 22.33, Anonym bruker skrev:

Til dere som har barn som ikke har slitt sosialt, og likevel synes at det er helt greit at venner prioriteres på bekostning av plikter hjemme: Hva slags ansvarsfølelse og arbeidsmoral tror dere barna deres vil få?

Anonymkode: b860a...e6b

Hva mener du? Det er helt normalt at ungdommer løsriver seg fra foreldre og hjem, de styrer tiden mer og mer selv, og de styrer eget liv mer, det er endel av det å bli voksen og ansvarsbevisst det. Det går nemlig an å ha to tanker i hodet på en gang. Og de foreldrene som er opptatt av arbeidsmoral og ansvarsfølelse begynner jo med dette lenge før ungdommen er nesten voksen, om man skal begynne når ungdommen er så store går man på en kjempesmell. 

Anonymkode: acdf8...1df

[Anonym bruker]

På 18.9.2019 den 22.50, Anonym bruker skrev:

Ikke hver dag selvfølgelig, men jeg hadde stilt krav om en familiemiddag per uke på en hverdag.

Du kan se på en avtalt familiemiddag som en sosial avtale. Da blir det et spørsmål om det er greit å avlyse fordi noe morsommere dukker opp. Det ligger muligheter for å lære barna god sosial kompetanse her.

Anonymkode: b860a...e6b

Hvorfor? Altså, om en ikke har lykkes med å lære barna om god sosial kompetanse før de er 17 år, så har man uansett feilet veldig, og den sosiale kompetansen er jo nettopp deg 17-åringen utvikler gjennom samvær med venner. Jeg forstår rett og slett ikke behovet for påtvungne middager.

Anonymkode: 07102...088

[Anonym bruker]

La 17 åringen være. Det er for sent med påtvungne familiemiddager. Dere risikerer å støte henne fra dere, og om noen måneder er hun myndig og kan flytte hjemmefra og gjøre hva hun vil. Det beste dere gjør nå er å bygge videre på et godt forhold til henne, så hun selv ønsker å komme hjem til dere når hun har blitt myndig. Tiden for oppdragelse er forbi den nå

Anonymkode: 00e3a...ffa

[Anonym bruker]

De gode minnene om familiemiddager la dere når dere i år etter år prioriterte dette, og de minnene tar hun med seg videre. Bare vent til hun selv blir mamma, så vil hun nok selv begynne prioritere dette. 

Men en periode i slutten av tenårene et dette slett ikke viktig, da er vennene viktigere. Det er helt okei. 

Har selv en 18-åring og han spiser vel middag hjemme i snitt 2-3 ganger i uken. Det er meningen de skal ut i verden nå. 

Men enig med mannen din i at hun må gi beskjed da, det må gutten min også. Jeg må vite om han kommer hjem eller ikke når jeg beregner mat. Jeg pleier også sørge for en skikkelig sunn middag de dagene han spiser hjemme så jeg får i han litt grønnsaker og nyttig mat 😉

Anonymkode: 0be97...d77