Normalt at folk bryr seg så lite?

[Anonym bruker]

Jeg er i utdanning og er mor. Flere medstudenter er i samme alder, der noen har barn. Vi møtes nesten daglig på skolen og jobber i gruppe. Dette har vi gjort i to år. 

Jeg prøver å være engasjert og vise litt interesse. For eksempel om det skjer noe i livet eller sykdom. Passer på å si god bedring og spørre litt ut om ferien. Men jeg får ingenting tilbake. Ingen har spurt ett spørsmål om mine barn. De vet ikke hvordan de ser ut eller hva de heter. De har null interesse av hva du har gjort i en ferie eller om du har vært et sted. Første dag etter ferien var som en helt vanlig tirsdag. Ingen gjensynsglede eller interesse. 

Blir litt skremt, for dette er en vanlig utdanning og jeg går med er egentlig greie folk. 

Lurer bare på om jeg er et grusomt kjedelig menneske dom ikke er interessant.

Anonymkode: 90d0b...bc7

[Anonym bruker]

Høres ut som en døll gjeng. Gode vennskap skal være gjensidig i det langt løp.

Du vil helt sikkert finne noen andre etterhvert-  det er bra folk der ute!

Anonymkode: 95079...3e6

[Anonym bruker]

De to damene jeg jobber med er akkurat sånn. Jeg spør ikke lenger om noenting og viser heller ingen interesse for dem og deres liv. Skikkelig koselig 🙄🙈 nei det vanlig oppførsel, men sånne folk er over middels navlebeskuende. 

Anonymkode: 11664...37a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

De to damene jeg jobber med er akkurat sånn. Jeg spør ikke lenger om noenting og viser heller ingen interesse for dem og deres liv. Skikkelig koselig 🙄🙈 nei det vanlig oppførsel, men sånne folk er over middels navlebeskuende. 

Anonymkode: 11664...37a

Det er IKKE vanlig oppførsel skulle det stå....

Anonymkode: 11664...37a

[Anonym bruker]

Noen studenter skiller veldig mellom studier og fritid/venner. Du har sikkert mange sånne i gruppen din. 

Men det trenger ikke være sånn! Se deg om etter andre rundt i klassen din, om det er andre, mer sosiale folk å henge med. 

Anonymkode: cbdd9...db7

[Anonym bruker]

Verden endrer seg litt har jeg skjønt, etter å ha fått forklart fra ungene hva som er normalt nå. Holde seg oppdatert på andres barn, familie og sosiale liv får en igjennom snapp, instragram og slikt ting. Slik prater en ikke om sier ungene, det er bare så gammeldags og ut. Har faktisk sett det mer og mer i jobb sammenheng også etter ungene sa dette til meg. Folk sier ofte: se på storyen min, der er alt. 

Jeg har gjort meg ett valg om å være minst mulig på slikt, uten å måtte slette dette helt siden jeg bruker det litt, men ikke så den måten veldig mange bruker det nå. Heldigvis så har de jeg jobber mest med på jobb den samme holdningen at vi prater sammen, deler livets gleder og noen sorger med hverandre. Dette gjøres personlig og ikke over sosiale media. Snakket med sjefen min ista og sa 90% av mld jeg får på min mobil var fra han. Da spurte han meg hvordan jeg holdt kontakt med alle eller om jeg ikke hadde noen. Jeg prater med folk sa jeg, men jeg prater med de når jeg kan se de i øyne og ikke bare i en mobil. Jeg kan gå over til naboen, prate og drikke en kaffe. Noe som er mye mer hyggelig. Han syns faktisk det hørtes mye bedre ut, men jeg var veldig unormal. Helt greit for meg at jeg er unormal, har ikke behov for å være som alle andre heller. 

Anonymkode: e7788...16c

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Verden endrer seg litt har jeg skjønt, etter å ha fått forklart fra ungene hva som er normalt nå. Holde seg oppdatert på andres barn, familie og sosiale liv får en igjennom snapp, instragram og slikt ting. Slik prater en ikke om sier ungene, det er bare så gammeldags og ut. Har faktisk sett det mer og mer i jobb sammenheng også etter ungene sa dette til meg. Folk sier ofte: se på storyen min, der er alt. 

Jeg har gjort meg ett valg om å være minst mulig på slikt, uten å måtte slette dette helt siden jeg bruker det litt, men ikke så den måten veldig mange bruker det nå. Heldigvis så har de jeg jobber mest med på jobb den samme holdningen at vi prater sammen, deler livets gleder og noen sorger med hverandre. Dette gjøres personlig og ikke over sosiale media. Snakket med sjefen min ista og sa 90% av mld jeg får på min mobil var fra han. Da spurte han meg hvordan jeg holdt kontakt med alle eller om jeg ikke hadde noen. Jeg prater med folk sa jeg, men jeg prater med de når jeg kan se de i øyne og ikke bare i en mobil. Jeg kan gå over til naboen, prate og drikke en kaffe. Noe som er mye mer hyggelig. Han syns faktisk det hørtes mye bedre ut, men jeg var veldig unormal. Helt greit for meg at jeg er unormal, har ikke behov for å være som alle andre heller. 

Anonymkode: e7788...16c

Det Hi tar opp og det du skriver her er jo nesten litt skremmende, synes jeg. Hva skjer med samfunnet på sikt hvis folk slutter å snakke om personlige ting, slutter med normal høflighet, slutter å bry seg (om flere enn den absolutt innerste gjengen)?

Fremmedgjøring er jo noe av det som skrives om som en årsak til større forskjeller og større motsetninger mellom folk, og som er en faktor i økt kriminalitet av ulike typer.

Jeg har kuttet helt ut fb, eller, kontoen står der fremdeles, men jeg har ikke brukt den på noen år. De vennene det er verdt å ha, de er fremdeles i mitt liv. Flere jeg tidligere anså som nære venner forsvant da de kom på sosiale medier.

Hi, du bryr deg om andre, du har sosial intelligens, du engasjerer deg. Det er ikke deg det er noe feil med!

Da jeg studerte var det veldig "klikkete" i klassen. Det kunne være vanskelig å bytte "gjeng". Men hør litt rundt, ta litt initiativ til å snakke med andre, høre om du f.eks. kan hoppe inn på en kollokviegruppe en dag for å se hvordan de jobber sammen. Jeg brukte det som unnskyldning da jeg byttet etter to år på mitt studie. Jeg fikk mer ut av det, både personlig og faglig. Så ta litt initiativ og snakk med andre. Spør hva de jobber med i sine grupper og spør om du kan henge deg på en gang. Fungerer det bra for deg og dem så er det bare å høre om du kan fortsette

Anonymkode: 89719...152