Jeg er......behersket...

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke  vise følelser utad, jeg er alltid så behersket hele tiden. Jeg har mye følelser inni meg,jeg har et rikt indre liv,men viser det sjelden. Jeg blir ofte rørt,men klarer f.eks ikke gråte åpenlyst av triste filmer,rørende sanger,eller til og med ikke ved milepæler i mitt eller barna liv. Jeg har ingen problem å si at jeg er fornøyd og glad,men klarer ikke vise det med kroppsspråk eller andre uttrykk. Det samme når jeg er irritert eller sint,jeg er litt "flat" utad. Jeg ønsker ikke være slik,jeg ønsker å kunne vise følelser ute å være redd for....Ja hva da egentlig? Jeg aner ikke hvorfor. Noen som har det som meg,eller som har tips til hvordan snu dette? Å si at jeg bare må hoppe i det er ikke vits,det klarer jeg ikke. Noen andre måter å endre seg på? 

Anonymkode: 8a368...14f

[Anonym bruker]

Det er jo ikke noe poeng å gi deg tips, for du har allerede bestemt deg for å ikke prøve. 

Anonymkode: fd3c9...ac8

[Syngensang]

Kvifor må alle vise så mykje følelsar støtt? Eg likar godt beherska folk. Eg begrip no at dei har kjensler likevel. Og når ein slik beherska person først seier noko om kjenslene sine, eller let dei skine gjennom, så betyr det mykje meir for meg enn når slike slike hoppe meg rundt gråte og le omkvartandre personar grin, eller ler, eller blir rørt. Ver som du er du. Det er heilt iorden. 

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke noe poeng å gi deg tips, for du har allerede bestemt deg for å ikke prøve. 

Anonymkode: fd3c9...ac8

Synd at du ser på det slik. Men har du ikke lyst å komme med tips så er det helt i orden😊

Anonymkode: 8a368...14f

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Syngensang skrev:

Kvifor må alle vise så mykje følelsar støtt? Eg likar godt beherska folk. Eg begrip no at dei har kjensler likevel. Og når ein slik beherska person først seier noko om kjenslene sine, eller let dei skine gjennom, så betyr det mykje meir for meg enn når slike slike hoppe meg rundt gråte og le omkvartandre personar grin, eller ler, eller blir rørt. Ver som du er du. Det er heilt iorden. 

Det plager meg litt, at jeg sitter og "svelger gråten" når f.eks barna mine opptrer og jeg er superstolt og rørt,og "fortvilt" prøver å ikke vise at jeg er rørt. Ja jeg er teit!

Anonymkode: 8a368...14f

[Syngensang]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det plager meg litt, at jeg sitter og "svelger gråten" når f.eks barna mine opptrer og jeg er superstolt og rørt,og "fortvilt" prøver å ikke vise at jeg er rørt. Ja jeg er teit!

Anonymkode: 8a368...14f

Det gjer eg òg. Og eg er ikkje teit. Trur ikkje ein augneblikk at folk ikkje ser at eg er rørt. Men om det plagar deg får du prøve å la vere å tørke tårene feks, og sjå korleis det kjennest? Eg hulkar så høgt eg, når eg først grine, så det erkje så aktuelt å bråke så mykje under skuleforestillinga😆

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke være fornøyd med den du er? 

Jeg er lik deg, men gidder ikke ta bryet med å endre måten jeg viser følelser på. Jeg kan bruke ord!

Anonymkode: 20f5a...29a

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Syngensang skrev:

Det gjer eg òg. Og eg er ikkje teit. Trur ikkje ein augneblikk at folk ikkje ser at eg er rørt. Men om det plagar deg får du prøve å la vere å tørke tårene feks, og sjå korleis det kjennest? Eg hulkar så høgt eg, når eg først grine, så det erkje så aktuelt å bråke så mykje under skuleforestillinga😆

Haha, megahulking under en skoleforestilling hadde vært uaktuelt her også😂 Jeg har ingen tårer å tørke,for min konsentrasjon går til å hindre dem å komme i det hele og det store. 

Anonymkode: 8a368...14f

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor ikke være fornøyd med den du er? 

Jeg er lik deg, men gidder ikke ta bryet med å endre måten jeg viser følelser på. Jeg kan bruke ord!

Anonymkode: 20f5a...29a

Jeg bruker mye energi på å ikke vise følelser, energi jeg ønsker å bruke på andre ting. Jeg vil ikke si at jeg ikke er fornøyd med meg selv,for det er jeg.

Anonymkode: 8a368...14f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg klarer ikke  vise følelser utad, jeg er alltid så behersket hele tiden. Jeg har mye følelser inni meg,jeg har et rikt indre liv,men viser det sjelden. Jeg blir ofte rørt,men klarer f.eks ikke gråte åpenlyst av triste filmer,rørende sanger,eller til og med ikke ved milepæler i mitt eller barna liv. Jeg har ingen problem å si at jeg er fornøyd og glad,men klarer ikke vise det med kroppsspråk eller andre uttrykk. Det samme når jeg er irritert eller sint,jeg er litt "flat" utad. Jeg ønsker ikke være slik,jeg ønsker å kunne vise følelser ute å være redd for....Ja hva da egentlig? Jeg aner ikke hvorfor. Noen som har det som meg,eller som har tips til hvordan snu dette? Å si at jeg bare må hoppe i det er ikke vits,det klarer jeg ikke. Noen andre måter å endre seg på? 

Anonymkode: 8a368...14f

Joine en teatergruppe. Lære å spille et instrument eller synge. Danse. Gjøre noe kunstnerisk som kan vekke følelsesuttrykket hos deg.

Anonymkode: ffd9e...c42

[Anonym bruker]

Jeg er lik som deg, pluss at jeg har litt bagasje som jeg ofte blir påminnet og som gjør meg litt trist. Nå har jeg startet med en gruppeaktivitet (bare noen få damer) hvor jeg har bestemt meg for å bare la gråten komme, og har sagt det som det er til dem. Så nå sitter jeg der og griner da... Veldig uvant og føler det ennå ganske ubehagelig å gråte åpent, men jeg tror det er bra. Jeg føler meg litt bedre og har litt mer energi når jeg ikke er så forknytt hele tiden. Håper dog jeg går litt tom for tårer etterhvert, for det er vel ikke helt holdbart i lengden å gråte hele tida 😅 

Anonymkode: 3885e...759

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Joine en teatergruppe. Lære å spille et instrument eller synge. Danse. Gjøre noe kunstnerisk som kan vekke følelsesuttrykket hos deg.

Anonymkode: ffd9e...c42

Her er ikke teatergruppe,bor på en relativt liten plass. Jeg er veldig musikalsk,og spiller flere instrumenter,og 2 instrumenter på fast basis. Musikk er noe som vekker mye følelser i meg,men ikke pokker om jeg klarer å vise det...

Anonymkode: 8a368...14f

[Anonym bruker]

Huff, dette må foreldrene dine ha gjort med deg. De må ha hysjet på deg mye i oppveksten, hver gang du viste følelser. Tror ikke vi her inne kan lære deg å være mindre behersket, når du er såå innprentet fra barndommen. Du må nok bare øve deg. Eller gå til psykolog for barndommen. 

Anonymkode: 24fad...22a

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er lik som deg, pluss at jeg har litt bagasje som jeg ofte blir påminnet og som gjør meg litt trist. Nå har jeg startet med en gruppeaktivitet (bare noen få damer) hvor jeg har bestemt meg for å bare la gråten komme, og har sagt det som det er til dem. Så nå sitter jeg der og griner da... Veldig uvant og føler det ennå ganske ubehagelig å gråte åpent, men jeg tror det er bra. Jeg føler meg litt bedre og har litt mer energi når jeg ikke er så forknytt hele tiden. Håper dog jeg går litt tom for tårer etterhvert, for det er vel ikke helt holdbart i lengden å gråte hele tida 😅 

Anonymkode: 3885e...759

Hva slags type gruppeaktivitet har du startet på?

Anonymkode: 8a368...14f

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, dette må foreldrene dine ha gjort med deg. De må ha hysjet på deg mye i oppveksten, hver gang du viste følelser. Tror ikke vi her inne kan lære deg å være mindre behersket, når du er såå innprentet fra barndommen. Du må nok bare øve deg. Eller gå til psykolog for barndommen. 

Anonymkode: 24fad...22a

Jeg kan ikke huske at jeg er blitt hysjet på annet enn under dagsrevyen,og det tror jeg alle barn ble på den tiden😄 Har du noen tips til hvordan jeg kan øve meg? Helst alene i første omgang, så kanskje jeg kan overføre det til "blant folk" etter hvert 

Anonymkode: 8a368...14f

[Anonym bruker]

Jeg er en følelsesperson med åpent kroppsspråk og et litt hissig lynne. Kan bli for mye av det gode og😅 Mannen min er alltid behersket og er for de som ikke kjenner han godt vanskelig å lese. Det har vært ved 4 anledninger han ikke har klart å beherske seg og det var når barna våre ble født og vi giftet oss.

Jeg vet at han har masse følelser, men han viser det ikke åpenlyst. Når det en sjelden gang skjer , så betyr det uendelig mye. For vi vet hvor sterke følelser han har. Trenger ikke være som meg for at det skal være «riktig».

Skjønner ikke hvorfor det er så viktig for deg å være ubehersket? Så lenge barna dine vet at du er glad i dem, stolte av dem er det bra😊

Anonymkode: c2993...ff0

[Anonym bruker]

Jeg er lik, har alltid vært slik. Hvis jeg får vondt reagerer jeg bare inni meg, har aldri snakket om ting med foreldre, lærere, eller andre voksne, fortalte aldri om forelskelser, når jeg fikk min første mens, hvis jeg hadde opplevd noe trist, var alltid stille. 

Anonymkode: c2c0c...959

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er lik, har alltid vært slik. Hvis jeg får vondt reagerer jeg bare inni meg, har aldri snakket om ting med foreldre, lærere, eller andre voksne, fortalte aldri om forelskelser, når jeg fikk min første mens, hvis jeg hadde opplevd noe trist, var alltid stille. 

Anonymkode: c2c0c...959

 Herre Gud,det er akkurat som om jeg selv skulle skrevet dette! Er det noe spesielt som gjør at du reagerer slik? For jeg kan ikke komme på noe. Trygg og god oppvekst,ingen mobbing etc...

Anonymkode: 8a368...14f