Jeg er ikke som de andre

[Anonym bruker]

Eller? Jeg har alltid følt meg veldig normal. Og går alltid utfra at folk flest tenker og reagerer omtrent som meg, på det grunnlaget går jeg veldig godt overens med de fleste. Så helt feil kan det ikke vere. Av og til møter jeg mennesker jeg ikke forstår, da skjønner jeg at de nok har et annet tankemønster enn meg. Jeg er ikke spesielt inteligent, men heller ikke dum. Har høyere utdanning. Men jeg føler meg ikke hjemme i noen grupper. Jeg har gode venner, er politisk aktiv og i andre organisasjoner. Jeg har jobb og familie. Men jeg føler ikke at jeg identifiserer meg med noen av disse gruppene jeg tilhører. Jeg er innenfor, men holder på en måte meg selv utenfor likevel. Dette snakker jeg sjelden om fordi jeg går utfra at jeg støter folk fra meg om jeg sier at egentlig står utenfor og betrakter dem og ikke føler meg som en del av gruppen. Jeg er ikke ensom, og dette er ikke noe problem for meg, jeg ser egentlig på det som en fordel, for jeg synest ofte mennesker i grupper fort følger gruppen isteden for å tenke selv. Men jeg lurer på om det er vanlig å føle det slik? Når jeg likevel er med i disse gruppene er det fordi jeg har interesser og meninger som kan samenfalle med deler av det de driver med. Jeg har det også hyggelig sammen med menneskene i disse gruppene. 

Anonymkode: 3ee8f...571

[Anonym bruker]

Følelsen av fremmedgjorthet er du ikke alene om. Og vi er alle unike.
Men hvis du ønsker å ha det annerledes, så tror jeg det er lurt om du i stedet velger å slutte å observere og heller prøver å engasjere deg.

Anonymkode: 4660d...4f4