Kjenner stresset kommer 😥

[Anonym bruker]

Var sykmeldt hele ettervinteren i fjor pga stress, jeg har mye å gjøre hjemme og trivdes ikke på jobb, dvs jeg hadde det fint med kollegene osv, det var selve jobben jeg ikke likte.

Jeg fått meg ny jobb, ble friskmeldt i juni, startet i ny jobb i august. Hjemmesituasjonen er som før. Nå merker jeg at lunta blir kortere. Jeg har mye vondter i kroppen og føler meg svimmel. Men jeg vil ikke bli stresset igjen. Jeg vil ikke bli sykmeldt!!! Noen som har noen gode råd? 

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var sykmeldt hele ettervinteren i fjor pga stress, jeg har mye å gjøre hjemme og trivdes ikke på jobb, dvs jeg hadde det fint med kollegene osv, det var selve jobben jeg ikke likte.

Jeg fått meg ny jobb, ble friskmeldt i juni, startet i ny jobb i august. Hjemmesituasjonen er som før. Nå merker jeg at lunta blir kortere. Jeg har mye vondter i kroppen og føler meg svimmel. Men jeg vil ikke bli stresset igjen. Jeg vil ikke bli sykmeldt!!! Noen som har noen gode råd? 

Anonymkode: 66cfc...55c

Men hvorfor har du ikke gjort noe med hjemmesituasjonen din? Det er jo der du må begynne tydeligvis, og det skulle du vel ha gjort for lengst. Hva er det som stresser deg da`?

Anonymkode: 08176...9b4

[Anonym bruker]

Da må du ta tak i det som du skaper stress med. Du har gjort noe med jobben, da må du gjøre noe med resten av livet ditt.

Hva er det som stresser deg så mye? Er det alt som skal gjøres med hjem og barn? Er det forholdet du lever i? Er det arbeidsfordeling? Alt dette er det mulig å gjøre noe med, og du har egentlig ikke noe valg, du må gjøre noe med det!

Hva er verst for deg?

Anonymkode: 9cdc3...8b5

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor har du ikke gjort noe med hjemmesituasjonen din? Det er jo der du må begynne tydeligvis, og det skulle du vel ha gjort for lengst. Hva er det som stresser deg da`?

Anonymkode: 08176...9b4

4 barn på 5 år. Regner med d. et blir lettere når de blir større. Er vel ikke så mye å gjøre med, det som hadde hjulpet best var vel å vere hjemme på fulltid. Nå har jeg 60 % stilling, og det må jeg ha for å klare det økonomisk. I tillegg har jeg en revmatisk sykdom som forverrer seg når jeg stresser, den stjeler energien min slik at jeg ikke får gjort det jeg skal, hvilket fører til mer stressfølelse. 

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

4 barn på 5 år. Regner med d. et blir lettere når de blir større. Er vel ikke så mye å gjøre med, det som hadde hjulpet best var vel å vere hjemme på fulltid. Nå har jeg 60 % stilling, og det må jeg ha for å klare det økonomisk. I tillegg har jeg en revmatisk sykdom som forverrer seg når jeg stresser, den stjeler energien min slik at jeg ikke får gjort det jeg skal, hvilket fører til mer stressfølelse. 

Anonymkode: 66cfc...55c

Litt dumt spørsmål, og ikke noe å gjøre med nå, men hvorfor fikk dere fire barn på fem år når du har en slik diagnose?

Dere er to om barna regner jeg med? Dere har valgt å få mange barn, da må dere også finne en måte å takle det på. Hvordan fungerer samarbeidet med deg og mannen din? Hvor flinke er dere til å organisere alt som må gjøres og dele på arbeidsoppgavene?

Anonymkode: 9cdc3...8b5

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da må du ta tak i det som du skaper stress med. Du har gjort noe med jobben, da må du gjøre noe med resten av livet ditt.

Hva er det som stresser deg så mye? Er det alt som skal gjøres med hjem og barn? Er det forholdet du lever i? Er det arbeidsfordeling? Alt dette er det mulig å gjøre noe med, og du har egentlig ikke noe valg, du må gjøre noe med det!

Hva er verst for deg?

Anonymkode: 9cdc3...8b5

Jeg trodde jo det først og fremst var jobben, men som jeg svarer enn over her så har jeg mange tette barn og en sykdom. Snakket mye med psykisk helsesøster i vår. Hun sa jeg kunne ringe og bestille ny time om jeg trengte det, men hun kan vel egentlig ikke gjøre så mye med at jeg har stor arbeidsbelastning, og vi var enige om at det jo egentlig var det som var problemet. 

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt dumt spørsmål, og ikke noe å gjøre med nå, men hvorfor fikk dere fire barn på fem år når du har en slik diagnose?

Dere er to om barna regner jeg med? Dere har valgt å få mange barn, da må dere også finne en måte å takle det på. Hvordan fungerer samarbeidet med deg og mannen din? Hvor flinke er dere til å organisere alt som må gjøres og dele på arbeidsoppgavene?

Anonymkode: 9cdc3...8b5

Diagnosen kom etter barna og de to siste var tvillinger... Vi er to om barna og mannen gjør sin del og vel så det. Jeg føler litt på at det er jeg som må ta det meste av organisering, men så er det han som ordner opp på kjøkkenet og baker brød. 

Jeg  vi skal nok klare det. Men blir litt redd når de samme symptomene kommer tilbake allerede.. 

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Diagnosen kom etter barna og de to siste var tvillinger... Vi er to om barna og mannen gjør sin del og vel så det. Jeg føler litt på at det er jeg som må ta det meste av organisering, men så er det han som ordner opp på kjøkkenet og baker brød. 

Jeg  vi skal nok klare det. Men blir litt redd når de samme symptomene kommer tilbake allerede.. 

Anonymkode: 66cfc...55c

Da ble det mye mer slitsomt enn dere hadde planlagt, ja. Dessto viktigere å finne gode løsninger for dere.

Organisering og ansvaret for det er slitsomt. Langt mer slitsomt enn det å ha ansvar for et lite område i hjemmet og det å bake brød.

Sett deg ned og snakk med mannen, se hvordan dere kan fordele oppgavene anderledes. Ulike personer opplever ulike oppgaver ulikt også, så kan være han kan ta over en oppgave som er ekstra slitsom for deg, så tar du en av hans istedenfor.

Sett dere ned og skriv ned ALT som må gjøres på en uke. Se hva dere gjør, hvordan dere fordeler det, når dere gjør ting, hva som kanskje strengt tatt ikke er nødvendig, hvordan dere kan velge smartere løsninger osv. Dere må gjøre det sammen for å finne løsninger som er gode for hele familien. Det hjelper ingen om du sliter deg ut og stadig blir sykemeldt. En del av din jobb må jo også være å ta vare på helsen din med f.eks. kosthold og aktivitet.

Så snakk med mannen din, det er helt sikkert ting dere kan gjøre anderledes, ting dere kan fordele anderledes, noe som kan spare dere for arbeid. Finn noen smartere løsninger på de tingene som pr. i dag sliter mye på deg/dere, ofte kan det gjøres med å få bedre rutiner på ting. Når ungene er i seng, kan dere begge to sammen f.eks. bruke 20-30 minutter på husarbeid, hver deres oppgaver. Det er utrolig hva to kan få unna på bare 20-30 minutter. F.eks. forberede neste dag, legge frem klær, hva de trenger til barnehage, lunsj til dere selv, mens den andre gjør noe annet i huset. Så kan dere sette dere ned og legge sammen tørre klær mens dere snakker sammen om dagen og morgendagen. Legg ukesplaner så vet begge hva dere skal gjøre når. Planlegg handlingen og så storhandler dere en dag i uken, lag ukesmenyer slik at dere har det som trengs i hus. En kveld i uken eller et par timer i helgen kan dere lage mat sammen som kan fryses ned, så har dere ferdig middag en eller flere dager i uken som kommer. Får dere rutine på slike ting så kan dere spare mye energi og tid i løpet av ukene.

Anonymkode: 9cdc3...8b5

[Anonym bruker]

Gå til psykolog og lær deg stressmestring. Mindfullness er også et godt verktøy. 

Anonymkode: 4136c...ca1

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da ble det mye mer slitsomt enn dere hadde planlagt, ja. Dessto viktigere å finne gode løsninger for dere.

Organisering og ansvaret for det er slitsomt. Langt mer slitsomt enn det å ha ansvar for et lite område i hjemmet og det å bake brød.

Sett deg ned og snakk med mannen, se hvordan dere kan fordele oppgavene anderledes. Ulike personer opplever ulike oppgaver ulikt også, så kan være han kan ta over en oppgave som er ekstra slitsom for deg, så tar du en av hans istedenfor.

Sett dere ned og skriv ned ALT som må gjøres på en uke. Se hva dere gjør, hvordan dere fordeler det, når dere gjør ting, hva som kanskje strengt tatt ikke er nødvendig, hvordan dere kan velge smartere løsninger osv. Dere må gjøre det sammen for å finne løsninger som er gode for hele familien. Det hjelper ingen om du sliter deg ut og stadig blir sykemeldt. En del av din jobb må jo også være å ta vare på helsen din med f.eks. kosthold og aktivitet.

Så snakk med mannen din, det er helt sikkert ting dere kan gjøre anderledes, ting dere kan fordele anderledes, noe som kan spare dere for arbeid. Finn noen smartere løsninger på de tingene som pr. i dag sliter mye på deg/dere, ofte kan det gjøres med å få bedre rutiner på ting. Når ungene er i seng, kan dere begge to sammen f.eks. bruke 20-30 minutter på husarbeid, hver deres oppgaver. Det er utrolig hva to kan få unna på bare 20-30 minutter. F.eks. forberede neste dag, legge frem klær, hva de trenger til barnehage, lunsj til dere selv, mens den andre gjør noe annet i huset. Så kan dere sette dere ned og legge sammen tørre klær mens dere snakker sammen om dagen og morgendagen. Legg ukesplaner så vet begge hva dere skal gjøre når. Planlegg handlingen og så storhandler dere en dag i uken, lag ukesmenyer slik at dere har det som trengs i hus. En kveld i uken eller et par timer i helgen kan dere lage mat sammen som kan fryses ned, så har dere ferdig middag en eller flere dager i uken som kommer. Får dere rutine på slike ting så kan dere spare mye energi og tid i løpet av ukene.

Anonymkode: 9cdc3...8b5

Tusen takk for gode tips😊. Storhandling har vi vært flinke til før, og er på veg tilbake dit. Jeg bruker å se hva som er på tilbud, så blir ukens middager deretter. Det som kanskje sitter lengst inne er å sette av tid til trening for meg. Jeg føler at h is jeg først skal gjøre noe fordi jeg bør og ikke fordi jeg vil skal det vere husarbeid som står først i køen. (ikke spesielt glad i å trene, missliker det heller ikke, men vil heller bruke "min tid" på noe annet, sy, strikke, spille gitar, besøke venner) . Men jeg trenger jo å trene. Jeg vet at kroppen fungerer bedre når jeg trener i moderate mengder. Men jeg skal se, må finne noe som er passe tungt og som kan vere litt sosialt på samme tid... 

Mannen er klar over at jeg syns det er slitsomt å organisere, men jeg har ikke tolmodighet til å sitte å vente på at han skal komme på at det òg det må gjøres, at det barnet skal i bursdag og at alle skal til bestemor, men jeg har bilen på møte osb. Da er det enklere å planlegge alt så slipper jeg telefon om "ehh, nå skulle vi vert i bursdag, hvor er presanger og hvordan skal vi komme oss dit??" Når han plutselig må ordne selv og ender opp med at ene barnet må få haik hjem av andre foreldre fordi han ikke tenkte på at han ikke har nok seter i sin bil tyder det kanskje på at han har fått litt mye hjelp litt for lenge... 

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Gå til psykolog og lær deg stressmestring. Mindfullness er også et godt verktøy. 

Anonymkode: 4136c...ca1

Men kan man det? Jeg er jo ikke psykisk psyk, mener jeg selv, og har fått støtte på det. Psykisk helsesøster mente jeg kanskje var litt nedstemt. Har ikke råd til å betale psykolog selv desverre. 

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for gode tips😊. Storhandling har vi vært flinke til før, og er på veg tilbake dit. Jeg bruker å se hva som er på tilbud, så blir ukens middager deretter. Det som kanskje sitter lengst inne er å sette av tid til trening for meg. Jeg føler at h is jeg først skal gjøre noe fordi jeg bør og ikke fordi jeg vil skal det vere husarbeid som står først i køen. (ikke spesielt glad i å trene, missliker det heller ikke, men vil heller bruke "min tid" på noe annet, sy, strikke, spille gitar, besøke venner) . Men jeg trenger jo å trene. Jeg vet at kroppen fungerer bedre når jeg trener i moderate mengder. Men jeg skal se, må finne noe som er passe tungt og som kan vere litt sosialt på samme tid... 

Mannen er klar over at jeg syns det er slitsomt å organisere, men jeg har ikke tolmodighet til å sitte å vente på at han skal komme på at det òg det må gjøres, at det barnet skal i bursdag og at alle skal til bestemor, men jeg har bilen på møte osb. Da er det enklere å planlegge alt så slipper jeg telefon om "ehh, nå skulle vi vert i bursdag, hvor er presanger og hvordan skal vi komme oss dit??" Når han plutselig må ordne selv og ender opp med at ene barnet må få haik hjem av andre foreldre fordi han ikke tenkte på at han ikke har nok seter i sin bil tyder det kanskje på at han har fått litt mye hjelp litt for lenge... 

Anonymkode: 66cfc...55c

Hvis trening er viktig for at du skal fungere best mulig, så må det bare inn på planen. Viktig at du tar vare på kroppen din, spesielt når du har en revmatisk sykdom.
Heng opp whiteboardtavle i gangen, der du hver søndag skriver opp hva som skal foregå den neste uken, både for dere og for barna, ha en kolonne for hver dag. Skriv gjerne opp detaljer, så er det lett å se og huske hva man skal.

Anonymkode: 08176...9b4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for gode tips😊. Storhandling har vi vært flinke til før, og er på veg tilbake dit. Jeg bruker å se hva som er på tilbud, så blir ukens middager deretter. Det som kanskje sitter lengst inne er å sette av tid til trening for meg. Jeg føler at h is jeg først skal gjøre noe fordi jeg bør og ikke fordi jeg vil skal det vere husarbeid som står først i køen. (ikke spesielt glad i å trene, missliker det heller ikke, men vil heller bruke "min tid" på noe annet, sy, strikke, spille gitar, besøke venner) . Men jeg trenger jo å trene. Jeg vet at kroppen fungerer bedre når jeg trener i moderate mengder. Men jeg skal se, må finne noe som er passe tungt og som kan vere litt sosialt på samme tid... 

Mannen er klar over at jeg syns det er slitsomt å organisere, men jeg har ikke tolmodighet til å sitte å vente på at han skal komme på at det òg det må gjøres, at det barnet skal i bursdag og at alle skal til bestemor, men jeg har bilen på møte osb. Da er det enklere å planlegge alt så slipper jeg telefon om "ehh, nå skulle vi vert i bursdag, hvor er presanger og hvordan skal vi komme oss dit??" Når han plutselig må ordne selv og ender opp med at ene barnet må få haik hjem av andre foreldre fordi han ikke tenkte på at han ikke har nok seter i sin bil tyder det kanskje på at han har fått litt mye hjelp litt for lenge... 

Anonymkode: 66cfc...55c

Trening må du rett og slett se på som din medisin. Hvis du ikke trener så vil du få langt større funksjonsproblemer på sikt. Så det er et valg du må komme til selv, hva du ønsker deg for fremtiden din.

Og ang. mannen - du må lære å gi slipp. Når han noen ganger står der og ikke har gjort sin del og står der og må forklare for ungene at han har glemt å kjøpe bursdagsgave, eller noe annet - la ham ta ansvaret, da. La det bli pinlig for ham. Men lager dere planer for hver uke, så bør slike ting skrives opp, og da er det hans ansvar å fikse til riktig tid, punktum. Du har skjemt ham bort, og han har ingen grunn til å skjerpe seg, for han vet at du gjør det om han lar være...  Dere har begge ansvar her, du må tørre å overlate ting til ham (og ta ubehaget i overgangen før han har lært å ta ansvar selv uten at du må minne ham på det), og han må lære å planlegge, organisere og samarbeide med deg og ev. andre foreldre om det gjelder skyss for barna.

Jeg tror du vil få det mye bedre om du tar riktige valg nå og stiller krav til både deg selv og mannen. Deg selv - du må ta et valg for fremtiden, for slik dere fungerer nå fungerer ikke du og din helse. Mannen - du må kreve av ham, og så passe på at du ikke gjeter ham, men tar for gitt at han faktisk gjør ting som er hans ansvar (men lurt med konkrete lister til å begynne med).

Anonymkode: 9cdc3...8b5

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Trening må du rett og slett se på som din medisin. Hvis du ikke trener så vil du få langt større funksjonsproblemer på sikt. Så det er et valg du må komme til selv, hva du ønsker deg for fremtiden din.

Og ang. mannen - du må lære å gi slipp. Når han noen ganger står der og ikke har gjort sin del og står der og må forklare for ungene at han har glemt å kjøpe bursdagsgave, eller noe annet - la ham ta ansvaret, da. La det bli pinlig for ham. Men lager dere planer for hver uke, så bør slike ting skrives opp, og da er det hans ansvar å fikse til riktig tid, punktum. Du har skjemt ham bort, og han har ingen grunn til å skjerpe seg, for han vet at du gjør det om han lar være...  Dere har begge ansvar her, du må tørre å overlate ting til ham (og ta ubehaget i overgangen før han har lært å ta ansvar selv uten at du må minne ham på det), og han må lære å planlegge, organisere og samarbeide med deg og ev. andre foreldre om det gjelder skyss for barna.

Jeg tror du vil få det mye bedre om du tar riktige valg nå og stiller krav til både deg selv og mannen. Deg selv - du må ta et valg for fremtiden, for slik dere fungerer nå fungerer ikke du og din helse. Mannen - du må kreve av ham, og så passe på at du ikke gjeter ham, men tar for gitt at han faktisk gjør ting som er hans ansvar (men lurt med konkrete lister til å begynne med).

Anonymkode: 9cdc3...8b5

Du har rett. Tror jeg skal begynne med å bare overlate det til han. Han liker nemlig ikke overstyring heller, så å fortelle han i detalj utgår. Han får prøve seg fram😂. Men skal selvfølgelig overbringe ham nødvendig info. 

Også kan jeg gå tur og høre lydbok. Det er jo en start? Takk for tips og råd. Det er godt å få hjelp til å sortere tanker😊

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men kan man det? Jeg er jo ikke psykisk psyk, mener jeg selv, og har fått støtte på det. Psykisk helsesøster mente jeg kanskje var litt nedstemt. Har ikke råd til å betale psykolog selv desverre. 

Anonymkode: 66cfc...55c

En psykolog hjelper ikke bare ved psykisk sykdom 🙂 Er helt enig med deg i at alt er ikke (p)sykdom, men faktisk bare "livet", men en psykolog kan gi mange gode verktøy for å mestre stresset det innebærer. 

Er selv småbarnsmor, i full jobb og studier på si (i tillegg fikk nå alvorlig sykdom i nær familie), og verktøy jeg fikk av psykolog for mange år siden i forbindelse med noe helt annet bruker jeg den dag i dag for å klare å ha en stoisk ro i "hverdagsstresset" ☺️ 

Man lærer mye om en selv, reaksjonsmønstre og kan få en evne til å sortere verdier i det å lære og ta vare på sin psykiske helse. 

Anonymkode: 4136c...ca1

[Anonym bruker]

Har du fibromyalgi? Det har jeg og takler stress svært dårlig 

Anonymkode: e37d5...451

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du fibromyalgi? Det har jeg og takler stress svært dårlig 

Anonymkode: e37d5...451

Ja...

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En psykolog hjelper ikke bare ved psykisk sykdom 🙂 Er helt enig med deg i at alt er ikke (p)sykdom, men faktisk bare "livet", men en psykolog kan gi mange gode verktøy for å mestre stresset det innebærer. 

Er selv småbarnsmor, i full jobb og studier på si (i tillegg fikk nå alvorlig sykdom i nær familie), og verktøy jeg fikk av psykolog for mange år siden i forbindelse med noe helt annet bruker jeg den dag i dag for å klare å ha en stoisk ro i "hverdagsstresset" ☺️ 

Man lærer mye om en selv, reaksjonsmønstre og kan få en evne til å sortere verdier i det å lære og ta vare på sin psykiske helse. 

Anonymkode: 4136c...ca1

Kanskje jeg skal ta kontakt med psykisk helsesøster og snakke om dette, vet det også har kurs i å mestre belastning, men det var så omfattende og midt i leggetiden... Men det er kanskje lettere å få til i år enn det var i fjor. 

Anonymkode: 66cfc...55c

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har rett. Tror jeg skal begynne med å bare overlate det til han. Han liker nemlig ikke overstyring heller, så å fortelle han i detalj utgår. Han får prøve seg fram😂. Men skal selvfølgelig overbringe ham nødvendig info. 

Også kan jeg gå tur og høre lydbok. Det er jo en start? Takk for tips og råd. Det er godt å få hjelp til å sortere tanker😊

Anonymkode: 66cfc...55c

Høres ut som en god start. Men ta en ordentlig snakk med mannen, forklar at hvis dere ikke deler på dette så vil du bli sykere, og det vil jeg tro han ikke ønsker? Viktig at han ser fordeler av dette også, og at han gjør det av omtanke også.

God start å gå tur Du kan ellers også finne noen få øvelser du kan gjøre hjemme 2-3 ganger i uken hjemme. Så kan du heller utvide til ev. annen trening etterhvert. Finner du 2-3 gode øvelser så trenger ikke disse ta mer enn ti minutter. F.eks. planken, armhevinger og bekkenløft, gjerne firstående diagonalstrekk også og/eller mageliggende ryggheving. Her har du fem øvelser (google), så kan du rotere litt på dem også. Fem minutter er bedre enn ingenting, og disse øvelsene gir rask effekt når du ikke er veldig trent. Gjør dem før du slenger deg i sofaen.

Anonymkode: 9cdc3...8b5

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Høres ut som en god start. Men ta en ordentlig snakk med mannen, forklar at hvis dere ikke deler på dette så vil du bli sykere, og det vil jeg tro han ikke ønsker? Viktig at han ser fordeler av dette også, og at han gjør det av omtanke også.

God start å gå tur Du kan ellers også finne noen få øvelser du kan gjøre hjemme 2-3 ganger i uken hjemme. Så kan du heller utvide til ev. annen trening etterhvert. Finner du 2-3 gode øvelser så trenger ikke disse ta mer enn ti minutter. F.eks. planken, armhevinger og bekkenløft, gjerne firstående diagonalstrekk også og/eller mageliggende ryggheving. Her har du fem øvelser (google), så kan du rotere litt på dem også. Fem minutter er bedre enn ingenting, og disse øvelsene gir rask effekt når du ikke er veldig trent. Gjør dem før du slenger deg i sofaen.

Anonymkode: 9cdc3...8b5

Er veldig sterk i armer og bein og td kjernemuskulaturen etter å ha bært to barn på samme tid siste tre årene, men trenger kondis, og gjerne også øvelser som styrker særlig ryggen. 

Anonymkode: 66cfc...55c

[DetYrer]

Dropp ting.

Akkurat nå må du droppe foreldremøter, HVIS det gjør deg stressa. Lag middag for hele uka i helga, frys ned, så er det bare å tine det når du skal ha middagen klar. 

HVA stresser deg egentlig? Hvis du ikke vet kan det være du bare generelt har angst og er sliten...