Hvorfor fikk du planlagt keisersnitt?

[Anonym bruker]

Dette er ikke et innlegg for å hetse de som har fått planlagt keisersnitt. Så vær vennlig å holde usaklige og dårlige kommentarer for deg selv. 

Jeg venter mitt 3 barn. Jeg har født naturlig uten smertelindring med de to første. Den første fødselen var hard og lang og jeg fikk varige men i underlivet som jeg må leve med den dag i dag, men alt gikk til slutt fint. Med nr 2 hadde jeg forberedt meg godt og virkelig psyket meg opp til fødsel, og det gikk over all forventning. Fødselen gikk fort og jeg fikk ikke noe skader, men..... Barnet mitt var helt blå, pustet ikke og hadde sirkulasjonsproblemer de første dagene. 

Så til problemet. Jeg kjenner på en stor frykt for å føde denne gangen. Jeg føler meg ikke klar, eller villig til å gå igjennom en fødsel slik jeg gjorde tidligere. Flere av mine veninder har desverre mistet sine barn, før eller under fødsel og etter at jeg opplevde noen traumatiske dager med nr 2 så kjenner jeg at jeg kvier meg veldig for å føde. Jeg vil jo egentlig ikke ha keisersnitt, men ved tanken på å ha planlagt det så føler jeg at jeg stresser mindre og føler meg roligere. Er dette noe jeg burde ta opp med jordmor, er det noe vits? Man kan jo ikke akkurat bare skrive seg på en liste over at "jeg vil ha keisersnitt" det må vel være veldig gode grunner til det? 

Beklager langt innlegg, jeg ønsker egentlig å høre fra dere andre som hadde planlagt keisersnitt. Hvorfor fikk du det og var det et godt valg istedenfor normal fødsel? 

Anonymkode: fbdec...2c3

[<3 mine søte små<3]

Jeg fikk planlagt ks denne gang fordi minr to andre fødsler har endt i haste ks. 

Så denne gang fikk jeg ikke lov til å prøve vaginalt 

[Anonym bruker]

Fordi jeg har posttraumatisk stressyndrom og tanken på vaginal forløsning preget meg så kraftig at det ikke var verdt de heller små øvrige, medisinske fordelene med det.

Anonymkode: 65f49...c2d

[Anonym bruker]

(Og ja, det var et utmerket alternativ begge ganger. Ikke noe valg, egentlig. Jeg hadde ikke blitt gravid om jeg ikke visste det var en mulighet).

Anonymkode: 65f49...c2d

[Anonym bruker]

Fordi jeg var så syk, og fordi overlegen, en ufattelig flink lege, forøvrig, ikke så det som noe poeng å tvinge meg til en setefødsel. 

Anonymkode: 67ad0...b34

[Anonym bruker]

Fordi jeg bor i utlandet og for å sitere legen min så "er det hver kvinnes eget valg". Traumatisk første fødsel og fikk derfor velge selv neste gang.

Anonymkode: 3a4aa...8ff

[Anonym bruker]

Fordi jeg hadde en traumatisk førstefødsel, og mistet mitt andre barn pga fødselsskade pga traumatisk fødsel. Så tredje ble keisersnitt. 

Anonymkode: a203c...22d

[Anonym bruker]

Snakk med jordmoren din!

Forklar dine tanker og ditt ønske. Det er fullt forståelig! Hvordan de stiller seg til det i praksis vet jeg ikke, men trinn én er uansett å snakke med jordmoren din. 

Anonymkode: f893c...0cb

[Anonym bruker]

Jeg fikk valget om jeg ønsket keisersnitt eller føde vaginalt. Dette grunnet voldtekt da jeg var ungdom. Jeg valgte vaginal, men hadde valget relativt langt ut i svangerskapet

Anonymkode: bb683...bb6

[Anonym bruker]

Fikk planlagt snitt etter traumatisk førstefødsel som endte i hasteks, og estimert enda større barn.

Anonymkode: b0236...13b

[Anonym bruker]

Fordi jeg fikk panikk under forrige fødsel, oppførte meg som en dritt og kunne potensielt ha skadet barnet. Så søkte og legen som måtte hjelpe forrige gang kom inn til samtalen. Da fikk jeg dato umiddelbart. Men det hjalp at dette er et sykehus hvor en nesten kan bestille nå hvis det er deg en ønsker.

Anonymkode: 2b8ac...c33

[Anonym bruker]

Hi her. Takk for svar alle sammen. Jeg føler meg veldig redd etter forrige gang, barnet var også veldig stort. Barnet var estimert til å være rundt 4 kg men var over 4,6 kg. Og selv om alt gikk fint fysisk med meg så gikk det ikke så bra psykisk i forhold til hvor redd jeg ble med tanke på barnet mitt. Jeg føler at jeg på en måte har slått av kroppen min og er ikke fødeklar. Forrige gang var jeg klar som et egg fra første stund og veldig trygg på meg selv. Slik er det ikke lengre. Jeg skal snakke med jordmor i dag, men føler på en skam ved å ta det opp. 

Anonymkode: fbdec...2c3

[Anonym bruker]

Fordi jeg hadde født tre store barn som alle satt fast, tredje ble varig skadet etter fødselen og sykehuset kunne ikke lenger si at det gikk jo bra forrige gang så du er skapt til å føde store barn og det er nok helt tilfeldig at forrige satt fast....

Så fjerde gangen fikk jeg planlagt snitt.

Anonymkode: 00640...807

[Anonym bruker]

Første endte i katastrofesnitt, rtg av bekken etterpå viste at bekkenet er for smalt og at halebeinet er brukket innover. Så umulig med vaginal fødsel.

Anonymkode: a3907...7ff

[Anonym bruker]

Jeg fikk fordi morkaka dekket utgangen. De to andre har jeg født ‘vanlig’. 

Anonymkode: d78d7...fc5

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Takk for svar alle sammen. Jeg føler meg veldig redd etter forrige gang, barnet var også veldig stort. Barnet var estimert til å være rundt 4 kg men var over 4,6 kg. Og selv om alt gikk fint fysisk med meg så gikk det ikke så bra psykisk i forhold til hvor redd jeg ble med tanke på barnet mitt. Jeg føler at jeg på en måte har slått av kroppen min og er ikke fødeklar. Forrige gang var jeg klar som et egg fra første stund og veldig trygg på meg selv. Slik er det ikke lengre. Jeg skal snakke med jordmor i dag, men føler på en skam ved å ta det opp. 

Anonymkode: fbdec...2c3

Du trenger absolutt ikke kjenne skam for dette! Det er helt naturlig! - og det vil ikke være første gang din jordmor har vært borte i en slik situasjon. Så snakk med henne! 

Anonymkode: f893c...0cb

[Anonym bruker]

Jeg har en litt annen historie da jeg hadde lyst på keisersnitt fordi det føltes tryggere og under mer kontroll etter at jeg babyen min døde to uker etter fødsel pga hjertefeil. 

Jeg tok opp ønsket med jordmor og hun tol meg veldig på alvor og ordnet med oppfølging og møte med overlegen på føden osv. Så pga god oppfølging og god informasjon slapp jeg ønsket om keisersnitt og fødte nr 4 raskt og uten komplikasjoner. 

Så mitt tips er at du uansett tar det opp med jordmor, de har gode opplegg for oss med fødselsangst. 

Lykke til, og husk at de aller fleste fødsler går helt fint!

Anonymkode: 8c9c4...11d

[tante grusom master of law]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Takk for svar alle sammen. Jeg føler meg veldig redd etter forrige gang, barnet var også veldig stort. Barnet var estimert til å være rundt 4 kg men var over 4,6 kg. Og selv om alt gikk fint fysisk med meg så gikk det ikke så bra psykisk i forhold til hvor redd jeg ble med tanke på barnet mitt. Jeg føler at jeg på en måte har slått av kroppen min og er ikke fødeklar. Forrige gang var jeg klar som et egg fra første stund og veldig trygg på meg selv. Slik er det ikke lengre. Jeg skal snakke med jordmor i dag, men føler på en skam ved å ta det opp. 

Anonymkode: fbdec...2c3

Jeg fødte første vaginalt. Men andre ble akkurat som hos deg estimert til 4 kg men veide 4660 da jeg ble satt i gang to uker før termin. Ønsker ikke å gå gjennom noe slikt igjen for å si det mildt. Dersom jeg skulle fått flere barn, hadde jeg bedt om ks. 

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg snakket med jordmor i dag og forklarte hva jeg følte. Hun skjønte hvordan jeg følte det. Og etter å ha forklart alt så endte det med at hun sendte en henvendelse til sykehuset om en samtale om evt keisersnitt. Hun syns det var fint at jeg var innstilt på å føde vaginalt fram til termindato, og vi begge mente at det ville vært gunstig å ha en fast dato for keisersnitt dersom babyen ikke kommer før termin. Så slipper jeg å bære bekymret for å gå over tid eller bli satt i gang. Håper bare jordmødrene og gynekologen på sykehuset tar meg på alvor og vurderer meg. 

 

 

Anonymkode: fbdec...2c3

[Anonym bruker]

Første endte i katastrofesnitt, andre planlagt for barnet var målt til å bli for stort for bekkenet.. Etter andre ks så blir det automatisk ks neste gong.. 

Har 4 ks og bare godt å sei om ks

Anonymkode: 0370f...f18

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Jeg snakket med jordmor i dag og forklarte hva jeg følte. Hun skjønte hvordan jeg følte det. Og etter å ha forklart alt så endte det med at hun sendte en henvendelse til sykehuset om en samtale om evt keisersnitt. Hun syns det var fint at jeg var innstilt på å føde vaginalt fram til termindato, og vi begge mente at det ville vært gunstig å ha en fast dato for keisersnitt dersom babyen ikke kommer før termin. Så slipper jeg å bære bekymret for å gå over tid eller bli satt i gang. Håper bare jordmødrene og gynekologen på sykehuset tar meg på alvor og vurderer meg. 

 

 

Anonymkode: fbdec...2c3

Så bra! Lykke til videre!

Anonymkode: f893c...0cb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Jeg snakket med jordmor i dag og forklarte hva jeg følte. Hun skjønte hvordan jeg følte det. Og etter å ha forklart alt så endte det med at hun sendte en henvendelse til sykehuset om en samtale om evt keisersnitt. Hun syns det var fint at jeg var innstilt på å føde vaginalt fram til termindato, og vi begge mente at det ville vært gunstig å ha en fast dato for keisersnitt dersom babyen ikke kommer før termin. Så slipper jeg å bære bekymret for å gå over tid eller bli satt i gang. Håper bare jordmødrene og gynekologen på sykehuset tar meg på alvor og vurderer meg. 

 

 

Anonymkode: fbdec...2c3

Er veldig forskjellig praksis rundt det å godkjenne planlagt ks. 

De fleste trenger en medisinsk grunn. Har hatt venninner som har fått avslag pga angst etter å blitt voldtatt og ei med setefødsel der hun sprakk fra a til å. Måtte i narkose for å bli sydd innvendig. 

Ingen av dei fikk ks ved 2 fødsel. Men ei av dei fikk ei jordmor som var spesielt flink med mødre med angst. Fikk god veiledning ect. 

Anonymkode: 56065...8ca