Kiling - hvordan takler du det?

[Anonym bruker]

Leste nettopp en tråd på kg hvor en mann mange ganger om dagen kiler kona til hun nesten slår ham og han liker å irritere henne på mange andre måter.

Det fikk meg til å tenke på kiling. Jeg takler det ikke. Aner ikke hvorfor, har ingen traumatiske opplevelser med det, men får helt noia. Om noen ikke slutter blir jeg helt desperat, og kan slå om noen da ikke oppfatter min desperasjon og slutter.

To jeg har vært sammen med har syntes det var moro å bli kilt, så de antok at det var morsomt for meg også. Siste sa jeg fra til med det samme vi ble sammen at han absolutt ikke måtte kile meg, at jeg da ikke tok ansvar for hva jeg kunne komme til å gjøre i desperasjon, og at jeg i verste fall kunne slå eller på annen måte bli voldelig om han ikke sluttet. Han mente jeg overdrev, men aksepterte at han ikke skulle gjøre det. Flere måneder ut i forholdet hadde han glemt dette, og begynte å kile meg. Første reaksjon var jo en unnvikelse og en slags desperat latter, hvor jeg ba ham slutte. Han fortsatte noen ytterst få sekunder til. Da ble jeg helt desperat... og det var vel bare såvidt han gikk fra den episoden med ballene intakte... Jeg trakk tilbake knesparket i siste liten og han innså alvoret i min desperasjon akkurat samtidig. Han unnskyldte seg veldig, for jeg hadde jo sagt fra. Han hadde aldri trodd at jeg virkelig kunne reagere så voldsomt. Han gjorde aldri det mer, for han sa at den desperasjonen jeg lyste med da ikke var noe han ønsket å påføre en annen person. En god og fornuftig mann, men andre ord.

Siden jeg vet at jeg kan slå eller sparke eller hva som helst bare for å komme ut av situasjonen så advarer jeg selvfølgelig om dette slik at ingen gjør det mot meg. Og folk bruker å respektere det.

Så hvordan reagerer du på kiling? Og respekterer du de som sier at de ikke vil bli kilt?

Anonymkode: 8480a...cfc

[Anonym bruker]

Jeg liker det ikke. Nå liker jeg ikke at folk tar på meg i utgangspunktet. Min "comfort zone" er stor. Jeg takler ikke å være fysisk med folk, takler ikke gå gi klemmer ( prøver å forbedre med der. Ei venninne jobber med meg anngående det. Hver gang vi møtes, så skal vi klemme. Ett forsøk for å få meg ut av min "comfort zone").

Kiling er helt uaktuelt. Som sagt, liker jeg ikke at folk tar på meg, og jeg er veldig kilen. Jeg ler til det punktet at jeg ikke får puste. 

Anonymkode: 6c3e3...14f

[Anonym bruker]

Jeg reagerer som deg, får nesten litt panikk, i tillegg så er jeg ekstremt kilen.  Jeg kan slå i ren refleks. Kan nesten bare stikke en finger i siden på med, så hopper jeg himmelhøyt. Jeg synes det er ubehagelig å bli, synes ikke det er gøy.  Men jeg innser at det er jeg som er litt rar og ekstrem. Jeg har aldri kilt på en annen voksen, men jeg kiler på ungene på jobb. Men bare på de de ungene som synes det er gøy, stopper med en gang det er nok.

Anonymkode: ceebe...786

[Anonym bruker]

Jeg takler det dårlig, hyler og skriker, sparker og slår😅

Anonymkode: 5f8ba...ba0

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg liker det ikke. Nå liker jeg ikke at folk tar på meg i utgangspunktet. Min "comfort zone" er stor. Jeg takler ikke å være fysisk med folk, takler ikke gå gi klemmer ( prøver å forbedre med der. Ei venninne jobber med meg anngående det. Hver gang vi møtes, så skal vi klemme. Ett forsøk for å få meg ut av min "comfort zone").

Kiling er helt uaktuelt. Som sagt, liker jeg ikke at folk tar på meg, og jeg er veldig kilen. Jeg ler til det punktet at jeg ikke får puste. 

Anonymkode: 6c3e3...14f

Da forstår jeg godt at du ikke aksepterer kiling!

Så bra at du trener med venninnen din på å tolerere berøring bedre. En god venninne du er trygg på Det er jo blitt veldig vanlig å klemme eller andre "uformelle" berøringer, så sikkert godt for deg å bli litt mer vant med det slik at det ikke føles så ubehagelig for deg. Bra du jobber med det!

Jeg er motsatt, jeg er veldig glad i berøring (av riktige personer og på en ok måte), men kiling er likevel helt galt for meg.

Anonymkode: 8480a...cfc

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg reagerer som deg, får nesten litt panikk, i tillegg så er jeg ekstremt kilen.  Jeg kan slå i ren refleks. Kan nesten bare stikke en finger i siden på med, så hopper jeg himmelhøyt. Jeg synes det er ubehagelig å bli, synes ikke det er gøy.  Men jeg innser at det er jeg som er litt rar og ekstrem. Jeg har aldri kilt på en annen voksen, men jeg kiler på ungene på jobb. Men bare på de de ungene som synes det er gøy, stopper med en gang det er nok.

Anonymkode: ceebe...786

Det er slik jeg er også. Og derfor har det jo vært morsomt å bare sette en finger i meg for å se meg hoppe. Heldigvis er det svært sjelden det nå skjer, og da bare med nye bekjente. Jeg forstår ikke helt den panikken som oppstår, for den er helt reell og jeg blir ikke helt tilregnelig Men er jo derfor jeg også advarer omgivelsene

Jeg kan også kile barn som synes det er greit, men som deg stopper jeg ved første tegn på at det ikke er morsomt lenger, eller om de forsøker å si det. Jeg kan også kile en mann jeg er i forhold med, om han synes det er morsomt, men da er det stort sett bare en gang i siden og ikke noe mer.

Anonymkode: 8480a...cfc

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg takler det dårlig, hyler og skriker, sparker og slår😅

Anonymkode: 5f8ba...ba0

Blir du slik at du veiver og sparker målløst, eller som meg - blir ekstremt målrettet?

Anonymkode: 8480a...cfc

[Himmel og hav]

Jeg har gitt klar beskjed til mann og barn at jeg ikke er ansvarlig for mine handlinger om de velger å kile meg. Om jeg veiver til dei ren refleks, så får de skylde seg selv. Jeg kan ikke fordra å bli kilt, men kan tolerere noen få sekunder. Ihvertfall ikke om noen holder meg fast og skal kile meg. Å bli kilt i livet gjør mer vondt enn det kiler. 

[Anonym bruker]

Jeg liker det ikke i det hele tatt nå som voksen, men husker at jeg synes det var morsomt da jeg var barn. Nå reagerer jeg ikke så sterkt som deg da, og kan godta noe lett kiling i noen sekunder når jeg lekesloss med mannen. 

Anonymkode: 91366...f6b

[Anonym bruker]

Jeg er ekstremt kilen og jeg tror faktisk jeg kan kiles til døde. Jeg hikster så jeg mister pusten og veiver med armene for å få mannen til å stoppe i tide🙈

Anonymkode: b7bc9...231

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Jeg har gitt klar beskjed til mann og barn at jeg ikke er ansvarlig for mine handlinger om de velger å kile meg. Om jeg veiver til dei ren refleks, så får de skylde seg selv. Jeg kan ikke fordra å bli kilt, men kan tolerere noen få sekunder. Ihvertfall ikke om noen holder meg fast og skal kile meg. Å bli kilt i livet gjør mer vondt enn det kiler. 

Helt enig, det gjør faktisk ordentlig vondt. Godt det er flere som advarer omgivelsene

Anonymkode: 8480a...cfc

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg liker det ikke i det hele tatt nå som voksen, men husker at jeg synes det var morsomt da jeg var barn. Nå reagerer jeg ikke så sterkt som deg da, og kan godta noe lett kiling i noen sekunder når jeg lekesloss med mannen. 

Anonymkode: 91366...f6b

Du er tøff Jeg likte det heller ikke som barn. Min toleranse går ut etter ett sekund, det er absolutt maks, jeg reagerer på ren refleks, har virkelig ikke kontroll på følgene.

Anonymkode: 8480a...cfc

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ekstremt kilen og jeg tror faktisk jeg kan kiles til døde. Jeg hikster så jeg mister pusten og veiver med armene for å få mannen til å stoppe i tide🙈

Anonymkode: b7bc9...231

Jeg har følt det ganske likt, det føles nesten som om hvis det fortsetter så vil hjertet slutte å slå

Jeg kunne aldri vært sammen med en som kilte meg bare fordi det var morsomt å plage meg eller se reaksjonen min! (som i den tråden på naboforumet)

Anonymkode: 8480a...cfc

[Tøystykke]

tåler det godt

[Anonym bruker]

Jeg takler det ikke i det hele tatt, og har også advart de rundt meg om at jeg kan bli voldelig. Mannen prøvde seg et par ganger i starten før han skjønte alvoret, men etter det har han aldri gjort det.

Den eneste som får lov å kile meg av og til er sønnen min, fordi han syns det er så gøy at vi kiler hverandre. Med han kan jeg takle det noen sekunder, mest fordi han ikke er så flink til det. 😛 Og fordi jeg har vært veldig nøye med å lære ham at man stopper i det øyeblikket noen sier stopp. Det går selvsagt begge veier.

Anonymkode: e4f65...0e2

[Anonym bruker]

Det er helt grusomt og gjør vondt, jeg skriker og får panikk. Mannen har skjlnt dette og prøver seg ikke.

Anonymkode: 404ca...f31

[Anonym bruker]

11 timer siden, Tøystykke skrev:

tåler det godt

Nesten så jeg misunner deg

Anonymkode: 8480a...cfc

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg takler det ikke i det hele tatt, og har også advart de rundt meg om at jeg kan bli voldelig. Mannen prøvde seg et par ganger i starten før han skjønte alvoret, men etter det har han aldri gjort det.

Den eneste som får lov å kile meg av og til er sønnen min, fordi han syns det er så gøy at vi kiler hverandre. Med han kan jeg takle det noen sekunder, mest fordi han ikke er så flink til det. 😛 Og fordi jeg har vært veldig nøye med å lære ham at man stopper i det øyeblikket noen sier stopp. Det går selvsagt begge veier.

Anonymkode: e4f65...0e2

 

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt grusomt og gjør vondt, jeg skriker og får panikk. Mannen har skjlnt dette og prøver seg ikke.

Anonymkode: 404ca...f31

Godt det er menn som forstår alvoret og respekterer det!

Tror det er veldig viktig det med å sette grenser og lære ungene å sette grenser for seg selv - og ikke minst respektere andres grense også.

Jeg lurer på hvorfor det er så stor forskjell, at noen blir desperate og voldelige om de kiles og det ikke stoppes, og andre tåler det godt og til og med kan synes det er morsomt å bli kilt?

Anonymkode: 8480a...cfc

[Anonym bruker]

Jeg får panikk dersom noen kiler meg, og har ved flere anledninger reagert med å slå eller sparke. For egen del vet jeg hvorfor jeg reagerer så voldsomt, jeg har klare traumer knyttet til kiling/det å bli fratatt kontrollen. 

Det er sjelden folk forsøker å kile meg, men alle som har forsøkt har umiddelbart skjønt at de må slutte. Ingen av dem har vært dumme nok til å forsøke å kile meg igjen.  Partneren min respekterer naturligvis at jeg ikke vil bli kilt, og han har heller aldri forsøkt å gjøre det. At jeg ikke ønsker å bli kilt er vel egentlig noe av det første jeg har informert samtlige kjærester om. 

Anonymkode: eb16a...2d3

[Anonym bruker]

Får også panikk. Hater det!! Iallfall om jeg blir holdt fast, da sparker jeg og slår vilt... Min bror pleide alltid sette fingrene i sida på meg da vi var yngre, kommer han nær meg i dag, så hopper jeg fortsatt til i refleks minst tjue år etter...!

Anonymkode: 089ee...8d4