Psykolog-hjelp etter samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Etter et vanskelig samlivsbrudd har jeg det nå på mange måter veldig bra. Det tok et drøyt år før flytting, salg, alt av papirer med mer var ordnet. Det var jeg som ønsket bruddet, og det er en lettelse nå når alt er over. Men når sommeren i år kom, og alt liksom var i orden, jeg kunne senke skuldrene og bare tenke på meg selv og barna, da startet den vanskelige perioden rent mentalt. Det å tenke på hva jeg har vært igjennom gjennom mange år, pluss en forventning om å ha det helt topp, men føle en tomhet oppi lettelsen. Jeg opplever å på noen måter forsvare min eks. Følelsene for han er blandet, -jeg var jo glad i han en gang, men hater hva han har utsatt meg for. Det dreier seg ikke om fysisk vold, men utrolig mye annet dritt som det vil ta alt for lang tid å gå inn på. Det er MYE dritt. Og mye av det har liksom kommet tilbake nå etter alt sammen. Akkurat som jeg husker mer nå liksom, og at jeg har fortrengt, dekket over og forsvart tidligere. 

Jeg har slitt mye med hodepine og dårlig søvn de siste månedene, i tillegg til å noen ganger bli helt kraftløs liksom.

Jeg tenker det kunne vært lurt med hjelp til å sortere tanker og følelser, men er usikker på hvordan jeg skal gå frem. Er det noen som har fått psykolog hjelp i en liknende situasjon? Har dere noen råd og gi meg? Tusen takk i såfall.

Anonymkode: 49b6d...86f

[Anonym bruker]

Ikke personlig, men mamma hadde det, psykologhjelp altså.

Hun hadde faktisk to stykker. Første psykologen gav henne det hun trengte akkurat da, mamma opplevde utroskap og svik, og kom til en psykolog som hadde opplevd det samme selv. Så hun fikk snakket seg tom og fikk masse medfølelse og empati.

Men så kom neste fase for mamma, og psykologen fulgte ikke med. Psykologen var fremdeles på "stakkars deg" stadiet, mens mamma mente hun måtte grave seg opp av hullet og slutte synes synd på seg selv ellers ville hun aldri komme videre.

Så hun byttet psykolog og kom til en mann som drev mer med kognitiv terapi, så han mente at ja du har vært gjennom dritt og det har formet hvem du er i dag, men nå er det på tide å se fremover og fremtiden eier bare du. Så der fikk hun dyttet i rumpa hun trengte for å vende tankegangen fremover og jobbe med fremtiden sin.

Hun brukte litt tid, men kom seg da greit gjennom etterhvert og sto på egne ben uten å være psykisk helt ute å kjøre lenger.

Så mitt råd er at man absolutt kan trenge psykologhjelp og det kan definitivt hjelpe deg videre, greit å få snakkket seg tom liksom. Men vær litt oppmerksom på at psykologer er like forskjellige som andre mennesker, så du må finne den rette, den som kan hjelpe akkurat deg akkurat nå.

Anonymkode: c3625...465

[Anonym bruker]

Psykisk helse er vel gratis gjennom kommunen, du kan henvises dit av legen din og så kan personen få en vurdering av hva du sliter med og trenger hjelp til videre. Er det psykisk vold kan du ringe alternativ til vold og høre med dem hvor du kan henvende deg, de er utrolig dyktige til å nøste opp. Siden du har 2 barn kan du få masse hjelp til kognitiv terapi. For du skal kunne fungere for barna dine. Tror også du kan ta kontakt med familievernkontoret og få hjelp der og. Men i første omgang snakker du med fastlegen din. Dette for å ta vare på din psykiske helse for barna dine. Tar det lang tid å vente så skriv ned det du tenker. Du skal ikke finne løsninger nå, men kanskje en utløsning av tankene kan være godt. 

Anonymkode: 279e3...407

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. Jeg vil vel ikke akkurat si at jeg har vært utsatt for psykisk vold. Men samtidig, jeg er på en måte usikker. Jeg har faktisk skrevet de siste dagene. 5 a4 sider på pc'n har det blitt. Om noen skal lese det, vet jeg ikke. Men godt for meg å få det ned. Det dukker mer og mer opp av hva jeg faktisk har gjennomgått. Og på en måte er dette en form for terror. Høres ille ut, men om man manipulerer en person så man til slutt tror at det er sånn alt skal være, og slutter å tro på egen beslutningsevne, så er det noe galt i hvert fall.

HI

Anonymkode: 49b6d...86f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for gode svar. Jeg vil vel ikke akkurat si at jeg har vært utsatt for psykisk vold. Men samtidig, jeg er på en måte usikker. Jeg har faktisk skrevet de siste dagene. 5 a4 sider på pc'n har det blitt. Om noen skal lese det, vet jeg ikke. Men godt for meg å få det ned. Det dukker mer og mer opp av hva jeg faktisk har gjennomgått. Og på en måte er dette en form for terror. Høres ille ut, men om man manipulerer en person så man til slutt tror at det er sånn alt skal være, og slutter å tro på egen beslutningsevne, så er det noe galt i hvert fall.

HI

Anonymkode: 49b6d...86f

Høres ut som det har vært psykisk vold.

Jeg synes du fikk flotte svar og råd fra de to over. Jeg har ikke noe mer å tilføye der, men vil bare si at jeg synes du er veldig fornuftig som ser hva dette har gjort med deg og at det kan være lurt å få hjelp til å legge det bak seg og komme seg videre. Da vil du få det bedre også.

Lykke til videre

Anonymkode: d58b9...4e0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for gode svar. Jeg vil vel ikke akkurat si at jeg har vært utsatt for psykisk vold. Men samtidig, jeg er på en måte usikker. Jeg har faktisk skrevet de siste dagene. 5 a4 sider på pc'n har det blitt. Om noen skal lese det, vet jeg ikke. Men godt for meg å få det ned. Det dukker mer og mer opp av hva jeg faktisk har gjennomgått. Og på en måte er dette en form for terror. Høres ille ut, men om man manipulerer en person så man til slutt tror at det er sånn alt skal være, og slutter å tro på egen beslutningsevne, så er det noe galt i hvert fall.

HI

Anonymkode: 49b6d...86f

Bra jobba. Ja dette er psykisk vold. Jeg fikk sjokk selv da jeg oppdaget at det var det jeg hadde vært gjennom, tilsynelatende uten å skjønne det før det var gått for langt. Sender deg en god, varm klem og minner deg på at du er ikke alene og søk hjelp så fort du kan. Du skal fungere for barna dine. Svarte deg ellers tidligere i tråden. 💗

Anonymkode: 279e3...407