Utsatt for pedofili

[Anonym bruker]

Da jeg var barn hadde jeg en bestevenninne jeg bodde side om side med og vi var med hverandre nesten daglig. Denne venninnen hadde en onkel eller grandonkel som var mellom 40-45 år, tror jeg. Denne mannen introduserte sex for oss og en rekke andre barn i gata, i form av å fortelle om det og hvor godt det var. Han så også på porno med oss. Et minne jeg husker spesielt godt var da foreldrene til venninnen min ikke var hjemme og han lå på en madrass på rommet mens vi var flere barn som sto rundt han og lo av alt han hadde å fortelle. Jeg husker de eneste han gjorde noe på var meg og denne bestevenninna mi, så vidt jeg vet. Vi hadde ikke en negativ reaksjon på det tror jeg. Vi visste jo ikke hva dette var eller at det var ulovlig. Dette vet jeg nå når jeg er voksen. Husker også en av de andre barna dro ned boxeren hans og da hadde han en stiv en. 

Dette er noe jeg har husket i alle år, men meget sjeldent tenkt på. Det var ikke før rundt 2 år siden da jeg begynte å tenne på eldre menn (jeg er selv godt inn i 20-årene) at disse minnene kom sterkt tilbake og jeg innså at jeg har jo faktisk blitt utsatt for overgrep/pedofili. Dette er snakk om en mann i 40 årene som gjorde en seksuell ting mot meg og venninna mi da vi bare var 7-8 år. Jeg kjenner ikke at jeg blir lei meg av å tenke på dette, mest sannsynlig fordi jeg ikke husker mye og jeg var et barn som ikke forsto hva dette var, så derfor er ikke jeg preget av det på samme måte som overgrepet jeg opplevde da jeg var 18 år. Dog blir jeg jævla kvalm!! Kjenner jeg blir flau fordi disse andre barna var der og vet hva denne mannen har gjort. Om de husker det den dag i dag så er det enda verre. Jeg blir skamfull over at denne mannen gjorde ting med kroppen min og det faktum at vi lot han fordi vi ikke visste hva dette var og hvor galt det var. 

Jeg har også et vagt minne av at mammaen min en gang kjeftet noe sykt på meg på grunn av muligens mye spørsmål om sex(?). Når jeg tenker på det nå som voksen og forelder selv, så syns jeg det skulle vært ganske alarmerende og bekymringsverdig for de voksne da jeg og de andre barna plutselig ble så opptatt av sex, for vi vet jo at det ikke er normalt og hadde jeg møtt et barn med en så seksuell oppførsel, så hadde mine varsellys begynt å blinke. 

Jeg har tenkt mye på det jeg ble utsatt for som barn og tenker at jeg ikke ønsker å fortelle mine foreldre om det eller anmelde det. Ikke husker jeg hva mannen heter eller hvordan han så ut engang. Kanskje han ikke lever heller. Men jeg funderer litt på om jeg burde snakke med psykologen min om dette. Jeg har aldri fortalt noen dette og har heller ikke tatt dette opp med den andre venninnen min i tilfelle hun ikke husker det og fordi det er skikkelig flaut. Jeg skulle selv ønske jeg ikke husket dette så. 

Anonymkode: 3da71...458

[Anonym bruker]

Hvis det skulle vært noe tvil eller noen som misforstår : Jeg verken syns eller føler at det som ble gjort er greit og det oppleves vanskelig for meg at disse minnene har kommet tilbake. Mulig jeg føler for mye skyldfølelse eller skam til å klare å bli sint riktig enda. Det kommer vel etter at jeg har snakket med psykolog. 

Hva jeg ønsker å oppnå med å dele dette her vet jeg ikke. Kanskje råd hvis noen har vært gjennom dette selv?

Anonymkode: 3da71...458

[Anonym bruker]

Du har virkelig ingen grunn til å føle skyld eller skam!

Ja, jeg synes du skal fortelle psykologen din om dette! Jeg tror det kan være viktig for deg, uansett hvorfor du ellers går til psykolog, siden du føler både skyld og skam over det du ble utsatt for. Dessverre så er det mange som er utsatt for overgrep som føler det på samme måte, og det er nettopp det som gir pedofile muligheten til å fortsette.

Siden det var flere som opplevde dette vil jeg anta at han også har fortsatt med dette. Jeg ville forsøkt å finne ut hva han heter, og så ville jeg snakket med politiet om det. En del fordi det viser for deg selv at dette faktisk ikke var greit av ham, at du ikke finner deg i det, at du ikke vil la det gå ubemerket. Men like mye fordi det kan redde andre barn. Mange pedofile blir jo i dag avslørt via nettet, så jeg vil tro at politiet kan finne bevis for det ulovlige han helt sikkert holder på med fremdeles, i form av bilder/filmer av barn osv.

Men det første og viktigste er at du snakker med din psykolog om dette, så begynn der!

Det er forresten også vanlig for mange som er utsatt for slike overgrep som barn at følelsene rundt dette ikke kommer opp før man er voksen. En i nær familie av meg opplevde det samme, det kom etter psykologbehandling for "noe annet", men det viste seg jo når dette kom opp at det var årsaken til mange av denne personens psykiske problemer som voksen. Så ikke nøl med å snakke med psykologen din! Om du synes det er vanskelig å ta opp med psykologen, ta en utskrift av det du har skrevet her og så lar du psykologen få det med det samme du kommer til neste time. Da vet psykologen hvordan dere skal fortsette samtalen.

Det er flott at du nå setter ord på det, Hi, da er du kommet et skritt videre. Neste er å informere psykologen din. Så tar du/dere det derfra, uansett hva du velger å gjøre videre med det eller ikke.

Ta vare på deg selv videre ❤️

Anonymkode: 8ba6a...008

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har virkelig ingen grunn til å føle skyld eller skam!

Ja, jeg synes du skal fortelle psykologen din om dette! Jeg tror det kan være viktig for deg, uansett hvorfor du ellers går til psykolog, siden du føler både skyld og skam over det du ble utsatt for. Dessverre så er det mange som er utsatt for overgrep som føler det på samme måte, og det er nettopp det som gir pedofile muligheten til å fortsette.

Siden det var flere som opplevde dette vil jeg anta at han også har fortsatt med dette. Jeg ville forsøkt å finne ut hva han heter, og så ville jeg snakket med politiet om det. En del fordi det viser for deg selv at dette faktisk ikke var greit av ham, at du ikke finner deg i det, at du ikke vil la det gå ubemerket. Men like mye fordi det kan redde andre barn. Mange pedofile blir jo i dag avslørt via nettet, så jeg vil tro at politiet kan finne bevis for det ulovlige han helt sikkert holder på med fremdeles, i form av bilder/filmer av barn osv.

Men det første og viktigste er at du snakker med din psykolog om dette, så begynn der!

Det er forresten også vanlig for mange som er utsatt for slike overgrep som barn at følelsene rundt dette ikke kommer opp før man er voksen. En i nær familie av meg opplevde det samme, det kom etter psykologbehandling for "noe annet", men det viste seg jo når dette kom opp at det var årsaken til mange av denne personens psykiske problemer som voksen. Så ikke nøl med å snakke med psykologen din! Om du synes det er vanskelig å ta opp med psykologen, ta en utskrift av det du har skrevet her og så lar du psykologen få det med det samme du kommer til neste time. Da vet psykologen hvordan dere skal fortsette samtalen.

Det er flott at du nå setter ord på det, Hi, da er du kommet et skritt videre. Neste er å informere psykologen din. Så tar du/dere det derfra, uansett hva du velger å gjøre videre med det eller ikke.

Ta vare på deg selv videre ❤️

Anonymkode: 8ba6a...008

Først og fremst, takk for svar!❤️ Kjenner jeg angret ganske fort etter at jeg la ut dette innlegget. 

Vet veldig godt disse følelsene og tankene man kan få etter et overgrep da det ikke er mange årene siden jeg opplevde å bli voldtatt av en kompis og var i retten med det. Psykolog er nok første stopp.

Anonymkode: 3da71...458

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Først og fremst, takk for svar!❤️ Kjenner jeg angret ganske fort etter at jeg la ut dette innlegget. 

Vet veldig godt disse følelsene og tankene man kan få etter et overgrep da det ikke er mange årene siden jeg opplevde å bli voldtatt av en kompis og var i retten med det. Psykolog er nok første stopp.

Anonymkode: 3da71...458

Uff, du har fått din dose av slikt...

Prøv å tenke at det var bra du la dette ut, for det var gjerne første steg i det å ta det opp med psykologen din.

Du er tydeligvis sterkt, tvil ikke på det! ❤️

Anonymkode: 8ba6a...008

[Anonym bruker]

Jeg har litt av samme opplevelsene, men ikke så alvorlig som deg. 

Det var først i voksen alder jeg innsåg at det bestefar gjorde mot meg var mer enn ‘ekkelt’. 

Han forgrep seg alvorlig på et annet barnebarn, men meg skulle han ‘bare’ kjenne om puppene hadde vokst. Jeg slo han vekk og han ga seg når han møtte motstand. Jeg har derfor ikke noen traumer vedr dette, men vet at minst ett av søskenbarna mine ikke var så heldige. 

Så jeg tror det er lurt at du tar dette med psykologen din, du skal ikke gå rundt og føle skam over hva en voksen gjorde mot deg da du var barn. Det er kun han som har gjort noe galt. 

Anonymkode: 2fd8f...6f3