Har du en kjæreste/mann med alkoholproblemer?

[Anonym bruker]

Hvordan dealer du med det? 

Hvor stort er problemet? 

 

Anonymkode: 0cfe1...174

[Anonym bruker]

Har ikke, men har opplevd alkoholisme i nær familie og hos venninnes ektemann.

Om personen ikke vil innse eget problem med avhengighet og også skaffe seg hjelp til å gjøre noe med det OG faktisk gjøre det som må til for å bli kvitt problemene, da er det ikke noe noen andre kan gjøre for å hjelpe vedkommende. Da må man hjelpe seg selv og beskytte de som må beskyttes (barn).

Altfor mange har gått inn i en medavhengighet, og det gjør det bare lettere for den som er rusavhengig å fortsette å ruse seg, dessverre.

De jeg vet om har hovedsaklig vært periodedrankere, en drakk jevnt. To tok aldri tak i det, en tok tak i det og dro på avrusing osv., men dro gjerne hjem for tidlig og påstod han var kurert... og det varte jo ikke lenge. De jeg vet om opplevde at kona gikk fra dem, og det var også det eneste rette, for det gikk utover barna. Konene hadde bagatellisert og unnskyldt alkoholproblemet til mennene sine i altfor lang tid. Både de og ungene har blitt mer og mindre preget av det å bo lenge med en alkoholisert mann.

Om jeg var i din situasjon ville jeg ha skaffet meg mest mulig informasjon selv. Jeg ville også ha dokumentert hvor ofte og mye mannen din drikker. Blir han ufin mot deg når han drikker, forsøk å få et opptak av det med mobilen din uten at han merker det.

Ta kontakt med støtteforening for pårørende til alkoholikere/rusavhengige. Sjekk også med kommunen din hvilke tilbud de har til personer med din manns avhengighetsproblem.

Så må du kreve at det skjer en endring og at han tar tak i problemene sine. Dvs.:

- han må til sin lege og fortelle om problemene sine og be om hjelp

- han må følge behandling

- dere må i parterapi

Ring familievernkontoret mandag, så er du i gang. Du må være tydelig med mannen din om at han har to valg - enten så velger han bort alkoholen og velger å beholde familien sin, eller så velger han alkoholen og velger bort familien sin. Han kan ikke få begge deler. Om du ønsker å fortsette et forhold med ham, forklar ham det, at du ønsker at dere skal få et godt og rusfritt forhold, at du gjerne støtter ham i prosessen - MEN at da MÅ han skaffe seg hjelp og dere må også få hjelp. For det er ingen enkel prosess han og ev. dere skal gjennom.

Om han ikke vil innrømme problemet sitt og det går utover deg, forholdet, familien og/eller familien, og han heller ikke vil i terapi, da anbefaler jeg deg å gå, jo før jo heller.  For man blir skadet selv av å bo sammen med en rusmisbruker, det er ikke til å unngå!

Så ring fvk mandag, og snakk med mannen din i morgen, ikke mens han sitter og drikker.

Anonymkode: 43f11...81e

[Anonym bruker]

Har en mamma som var det. Var som i at hun døde, ikke fordi hun sluttet å drikke.

Jeg hadde aldri latt barna vokse opp i det og jeg ville gått. Jeg vet hvordan det er å vokse opp i et hjem med en alkoholiker! Det er ikke en god oppvekst. 

Anonymkode: 3cc3e...96c

[Daquiry]

Min eksmann, drakk alt for mye hele tiden. Ble ufin og ubehagelig å være med. Jeg stakk i fjor. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Daquiry skrev:

Min eksmann, drakk alt for mye hele tiden. Ble ufin og ubehagelig å være med. Jeg stakk i fjor. 

Bra for deg👍👏

Anonymkode: 3cc3e...96c

[Daquiry]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bra for deg👍👏

Anonymkode: 3cc3e...96c

Takk, det har vært knall tøft, men verdt det! 

[Anonym bruker]

Har skrevet om han før. Min mann var /er det. Han kan fortsatt finne på å drikke for mye. Er derfor aldri ute på byen alene og om han er så for han ikke komme hjem. Dette har vi blitt enige om og det er han klar over. Han er blitt 1000% ganger bedre enn han var. Har nå sluttet helt å drikke da jeg er gravid igjen. Han gjorde det samme i forrige graviditet også. Jeg orker ikke å skrive så mye om dette nå. Men han hadde ett ganske så alvorlig alkohol problem hvor han etter å ha slått meg og tatt kvelertak på meg, sa jeg at enten psykolog eller så er det slutt. Jeg er glad jeg ble for meg er han verdens beste ektemann.

Anonymkode: 62b92...98c

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt ett avslappet men bestemt forhold til alkohol. Hvor bestemt fant jeg først ut når min tidligere samboer endret sitt syn på alkohol og barn, nesten over natten. Vi var enige om at ett glass vin var ok med unger i nærheten, men mer enn dette så skaffet vi oss barnevakt. Da vi hadde ordnet barnevakt, var på låvefest bestemte han seg plutselig for å avlys barnevakt for hans to barn. Dermed skulle vi komme hjem fulle til to unger, de var store nok til å være hjemme litt alene. Jeg ble avholds på minuttet, for meg er det helt feil å komme hjem til unger når jeg er full. Uansett om ungene er små eller tennåringer, skal ikke jeg være full når de er hjemme. Jeg drikker så sjeldent at jeg vil nyte det de få gangene det skjer, jeg vil ikke ha noen å passe på, jeg vil synes synd på meg selv morgenen etter om det er litt hardt å komme opp av senga. 

Hvorfor jeg mener slik har nok med at min barndomsvenn hadde en far som var alkoholiker, også dette han døde av. Det var ikke noe vi pratet mye om, men det har satt sine spor i meg. Mine foreldre pratet også med meg når min venns foreldre skilte seg, de forklarte meg hvorfor. Faren var min fars barndommsvenn. Jeg hadde alltid stusset på hvorfor min far aldri drakk når vi var på besøk hos de, selv om det var alkohol der. Min har alltid drukket når han vil, men det har vært det ene glasset, det har vært barnevakt når han har vært på fest der det har blitt mer enn ett glass og han har drukket brus like ofte som han har drukket alkohol på ting der det har blitt servert alkohol. Så forklaringen fikk jeg den dagen mine foreldre forklarte meg hvorfor venneparet skite seg. 

Jeg mener alkohol er greit, men grensen mellom greit og ikke greit er veldig liten. Jeg var avholds i nesten tre år. Vistnok menet min tidligere samboer jeg ble en festbrems, våre venner sa de ikke merket noen forskjell på meg for jeg var i like god stemning om jeg drakk vin eller brus. Etter vi gikk fra hverandre tok våre felles venner avstand fra han, for alkoholen tok overhånd for han. Alkoholen ble viktigere enn festen, og det syns ikke våre venner noe om. Hadde det skjedd mens vi hadde vært sammen, så hadde det blitt slutt mye før, for slike holdninger ønsker jeg ikke å være omgitt av og ikke mine barn. 

Anonymkode: 6fe49...2ec

[Anonym bruker]

Hva defineres som et alkoholproblem? Hvor går grensene? Er det rent subjektivt vil man jo i ytterste leir kunne mene at ett glass fredag og lørdag og ferier er et uttalt problem, om man er avholds selv.

Anonymkode: 84b97...276

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva defineres som et alkoholproblem? Hvor går grensene? Er det rent subjektivt vil man jo i ytterste leir kunne mene at ett glass fredag og lørdag og ferier er et uttalt problem, om man er avholds selv.

Anonymkode: 84b97...276

En psykolog jeg kjenner som jobber med avrusning sa «så lenge det er et problem for noen, så er det et problem»

Anonymkode: c40a1...09b

[Anonym bruker]

Min mamma hadde problemer med alkohol, helt til hun døde. Jeg var mye sint pga det. Mange sier at det var ikke hennes feil og at det er en sykdom. Jeg klarer ikke å se det helt sånn. Jeg ser bare at min barndom og oppvekst ble preget av det. Og at mine barn aldri fikk en vanlig mormor 

Anonymkode: 9dfd2...b00

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En psykolog jeg kjenner som jobber med avrusning sa «så lenge det er et problem for noen, så er det et problem»

Anonymkode: c40a1...09b

Kan være enig i det, men noen har et svært anstrengt forhold til alkohol. Derfor blir det veldig begrensende å definere det sånn om en f.eks har et familiemedlem som ikke ser at det går an å drikke relativt ofte uten å være alkoholiker f.eks.

Anonymkode: ce834...eb6

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan dealer du med det? 

Hvor stort er problemet? 

 

Anonymkode: 0cfe1...174

Håndtere heter det her til lands. 

Anonymkode: 223d0...a7f