Gatas skrekk!

[Anonym bruker]

Har mottatt flere henvendelser fra et barns foreldre oppi gata her hvor de spør om dette barnet kan komme på besøk til oss. I starten sa vi ja, men vi har nå begynt å si at det ikke passer. Årsaken til dette er at hun oppfører seg som en villbass. Hun er 6 år, vi har nylig blitt kjent med dem og jenta mi ønsker ikke besøk av henne. Idag sa jeg, nei, det passer ikke, fordi vi har besøk. Barnet kom likevel ned til oss, lagde kvalm som vanlig og ble illsint da jeg sa at hun må gå hjem. Hun kommer rett inn døra, og hun springer i 2. etasje og roter før hun haster ned igjen. Jeg har en baby og klarer ikke å passe på henne i det hele tatt. Besøket som var her begynte å gråte, ville hjem og det ble surt. Når det ikke nytter å si nei til foreldrene, ei heller nei til barnet, hva gjør man da? Foreldrene er veldig, veldig greie men hverken dem eller jeg håndterer barnet og jeg tenker i mitt stille sinn at det er vel derfor de hele tiden ønsker at jenta skal komme til oss. Vi har nå begynt å låse dørene men da står hun og sparker i døra vår, barna her blir helt fortvilet. Hun aksepterer ikke svarene hun får og det er blitt slittsomt det hele. Sist hun var her slo hun jenta mi og sa "jeg hater deg". Jeg svarte at da må du gå hjem. Hun sparket så vilt fra seg i veggen vår. Jeeez for et barn. Ser med skrekk og gru på at hun eldes når hun er slik på nåværende tidspunkt. 

Anonymkode: ed8d7...e62

[Anonym bruker]

Ta det opp med foreldrene.

Anonymkode: f676b...352

[Anonym bruker]

Jeg hadde snakket med foreldrene og sagt at jeg ikke klarer å håndtere henne.. 

Jeg hadde ikke vært fremmed for å.spørre om de får hjelp av BUP eller barnevern. Det spørsmålet gjør kanskje sitt for å forhindre besøk også 

Anonymkode: 1d486...b2d

[Anonym bruker]

Jeg hadde dratt med meg ungen hjem til foreldrene, gått inn og gitt en klar beskjed om det er deres jobb å passe på sitt eget barn. At hun ikke var velkommen hos oss før de hadde lært seg folkeskikk og klarte å ha kontroll på sitt barn. De hadde sikkert blitt sure, men det er helt greit for meg. (Egentlig mener jeg at barnet skal lære seg folkeskikk og oppføre seg, men det er faktisk foreldrenes oppgave å gjøre så jeg ville vært veldig bevist på å si det er foreldrenes jobb. For når de ikke lører barnet sitt folkeskikk og hvordan en oppfører seg mot andre, er det folkeskikken og hva det betyr å være foreldre er det faktisk hos foreldrene det r ett problem. Barnet tror jo slikt er helt normalt når det ikke blir oppdratt og lært opp til hva som er rett og galt)

Anonymkode: 814f2...731

[Anonym bruker]

Hvis hun står og sparker i døra, går du ut, tar henne i armen og leier henne bort til foreldrene sine og ber dem se til helv. å oppdra drittungen sin.

Anonymkode: de2a0...3a7

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt at en 6-åring oppfører seg sånn, så regner med det er noen diagnoser i bildet her.

Neste gang foreldrene spør ville jeg vært ærlig og sagt at du ikke klarer å håndtere henne, så om barna skal leke må det bli ute eller inne hos dem så de har oppsyn med leken.

Så får de prøve det, om det ikke fungerer eller ungen din ikke vil dit heller så har du prøvd.

Anonymkode: 7413f...764

[Anonym bruker]

Hadde aldri tillatt at noen sto å sparket i huset vårt. Hadde tatt henne i armen, og slept henne hjem, og gitt foreldrene grei beskjed.

Anonymkode: f1ab8...558

[Anonym bruker]

Takker for flere bra tips her, skal tenke meg litt om. Håper at barnet holder seg unna oss i helgen......

 

HI

Anonymkode: ed8d7...e62

[Anonym bruker]

Jeg hadde snakket til jentungen på samme måte som mitt eget barn om hun gjorde noe galt. Jeg kjefter på unger som er på besøk, gidder ikke late som om ting er greit i mitt eget hus. Det hender stadig vekk jeg ber unger dra hjem eller sier de ikke får komme inn eller leke med mine unger. Sånn er det bare.. 

Anonymkode: 5a088...e3b

[Anonym bruker]

Jeg mottok en temmelig sur melding fra mammaen til barnet idag. Nå vil de plutselig ikke ha med oss å gjøre lengre. Synes selv at det er en lettelse, samtidig som vi føler at vi har møtt barnet med tålmodighet. Barna går sammen på turn, vi kjører annenhver gang og nå lurer jeg på om jeg bare skal kjøre eget barn, uten å ta med dems barn. De er mer avhengig av oss enn vi er av dem, så jeg tenker at jeg bare svarer tilbake :

"Den er grei. K (vårt barn) har en legetime som gjør at vi drar direkte til turn tirsdag".

 

Og så sklir det over av seg selv? 

 

Anonymkode: ed8d7...e62

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mottok en temmelig sur melding fra mammaen til barnet idag. Nå vil de plutselig ikke ha med oss å gjøre lengre. Synes selv at det er en lettelse, samtidig som vi føler at vi har møtt barnet med tålmodighet. Barna går sammen på turn, vi kjører annenhver gang og nå lurer jeg på om jeg bare skal kjøre eget barn, uten å ta med dems barn. De er mer avhengig av oss enn vi er av dem, så jeg tenker at jeg bare svarer tilbake :

"Den er grei. K (vårt barn) har en legetime som gjør at vi drar direkte til turn tirsdag".

 

Og så sklir det over av seg selv? 

 

Anonymkode: ed8d7...e62

Hva var grunnen til dette da? 

Anonymkode: a6e94...f8d

[Anonym bruker]

Skremmende holdninger her. All atferd er følelsenes språk. Dette er helt tydelig ei jente som sliter med noe. Det nytter ikke å ta hardt i armen, kjefte og rakke ned på verken barn eller foreldre. Man må bygge relasjon, gi kjærlighet og få kontakt. Dette er vanskelig arbeid og jeg har full forståelse for at HI sitt barn ikke liker å ha denne jenta på besøk, men slik det er nå, blir denne jenta sviktet av mange voksne. Jenta er akkurat slik hun skal være, men hun forsøker å formidle noe med oppførselen sin. Dessverre blir hun da altså avvist. 😰

Anonymkode: e4150...cb5

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mottok en temmelig sur melding fra mammaen til barnet idag. Nå vil de plutselig ikke ha med oss å gjøre lengre. Synes selv at det er en lettelse, samtidig som vi føler at vi har møtt barnet med tålmodighet. Barna går sammen på turn, vi kjører annenhver gang og nå lurer jeg på om jeg bare skal kjøre eget barn, uten å ta med dems barn. De er mer avhengig av oss enn vi er av dem, så jeg tenker at jeg bare svarer tilbake :

"Den er grei. K (vårt barn) har en legetime som gjør at vi drar direkte til turn tirsdag".

 

Og så sklir det over av seg selv? 

 

Anonymkode: ed8d7...e62

Hvis de har sagt at de ikke vil ha noe med dere å gjøre lenger, så sier det seg selv at ikke du skal kjøre barnet deres noen steder. Da svarer du bare rett frem " beskjed motatt, det er helt greit"

Anonymkode: 62a38...dab

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skremmende holdninger her. All atferd er følelsenes språk. Dette er helt tydelig ei jente som sliter med noe. Det nytter ikke å ta hardt i armen, kjefte og rakke ned på verken barn eller foreldre. Man må bygge relasjon, gi kjærlighet og få kontakt. Dette er vanskelig arbeid og jeg har full forståelse for at HI sitt barn ikke liker å ha denne jenta på besøk, men slik det er nå, blir denne jenta sviktet av mange voksne. Jenta er akkurat slik hun skal være, men hun forsøker å formidle noe med oppførselen sin. Dessverre blir hun da altså avvist. 😰

Anonymkode: e4150...cb5

Jenta er jo ikke akkurat slik hun skal være. Og det er i alle fall ikle HI sitt ansvar verken å oppdra eller ta seg av henne. 

Hun har greie foreldre står det og da må de søke hjelp.

 

Anonymkode: 315ed...f9c

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skremmende holdninger her. All atferd er følelsenes språk. Dette er helt tydelig ei jente som sliter med noe. Det nytter ikke å ta hardt i armen, kjefte og rakke ned på verken barn eller foreldre. Man må bygge relasjon, gi kjærlighet og få kontakt. Dette er vanskelig arbeid og jeg har full forståelse for at HI sitt barn ikke liker å ha denne jenta på besøk, men slik det er nå, blir denne jenta sviktet av mange voksne. Jenta er akkurat slik hun skal være, men hun forsøker å formidle noe med oppførselen sin. Dessverre blir hun da altså avvist. 😰

Anonymkode: e4150...cb5

Nei, nå må du gi deg! Ja, foreldrene til barnet svikter, åpenbart, men det er IKKE noen andre sitt ansvar å skulle håndtere en såpass avvikende oppførsel fordi man rett og slett ikke har noen verktøy til det. Jeg har fire barn selv, en med adhd-diagnose og en som skal utredes. Begge barna har vært/er krevende, men det er mannen min og mitt ansvar å oppdra dem slik at de på best mulig måte kan møte samfunnet rundt seg. Vi har fått kurs og veiledning, hjelp, støtte og masse informasjon. Vi VET hvordan vi skal gripe an ulike situasjoner der barna våres ikke reagerer aldersadekvat, jeg har null forventninger om at andre skal vite dette. Jeg har derimot en forventning om en ærlig tilbakemelding fra andre dersom barna mine ikke oppfører seg greit, slik at vi kan jobbe med dette hjemme. For det er fullt mulig. Eldste vår er nå 17 år og er blitt en fantastisk flott ungdom som får masse skryt fra skolen og har mange venner, men veien dit har vært lang, slitsom og ekstremt krevende for oss foreldre, men det er greit, for det er faktisk våg jobb, ikke andre sin.

Anonymkode: cef8e...d9b

[Anonym bruker]

På 7.9.2019 den 0.55, Anonym bruker skrev:

Takker for flere bra tips her, skal tenke meg litt om. Håper at barnet holder seg unna oss i helgen......

 

HI

Anonymkode: ed8d7...e62

Går det ikke an å snakke med barnet ? 

Jeg har selv lært opp to barn som har oppført seg helt j.... . Vil egentlig ikke ha noe med dem å gjøre. Oppførere deg direkte slemt. Sparker i ansiktet, sier stygge ting, sprer rykter.

Men jeg har blitt kjent med dem. Snakket og spurt dem. Lært dem hva som er rett og galt. Nå er de veldig dilla på meg. De føler seg trygge på meg og de oppførere seg bra nå. Begge har merkelige foreldre som gjør mye " feil." Vanskelig å få de til å forstå. Men barna har lært fort. 

Så ikke så mye som skal til alltid, selvom det ikke er mitt ansvar. 

Anonymkode: 143af...c06

[Anonym bruker]

Som mor til et barn som innimellom oppførte seg slik i den alderen må jeg bare si at her tipper jeg det enten er snakk om en diagnose, eller et barn som ikke har det bra. Barnet trenger tydelige beskjeder om hva som ikke er ok, og foreldrene trenger mest sannsynlig hjelp (ikke fra deg). De har det garantert utrolig vanskelig. Hvis de kommer tilbake til deg og ber om en ny sjanse, kanskje etter å ha fått hjelp og ting er litt bedre, håper jeg du gir dem det.

Anonymkode: dd11a...0c4