Jeg er bare nysgjerrig... barnevernet...

[Anonym bruker]

Loven sier at dersom foreldre mister omsorgen for sitt barn så blir det vurdert plassering av barnet i nær familie/venner eller andre slektninger som barnet kjenner. Overgangen blir dermed ikke fullt så dramatisk for barnet. Jeg skjønner ikke hvorfor dette blir nesten aldri praktisert? Jeg forstår det dersom det er snakk om et overgrep og barnet må skjermes på alle mulige måter og må starte helt på nytt en annen plass. Men det er flere og flere saker (i følge media) hvor foreldre mister omsorgen pga dårlig foreldre ferdigheter og barnet plasseres en helt annen plass eller i verste fall tvangsadopteres. 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

Man kan vel ikke vite hvor mange barn som blir plassert hos slektninger og hvor mange som blir plassert hos "fremmede" uten å se en statistikk på det. Jeg har ikke sett noen slik statistikk, har du? 

Jeg vet personlig om tre tilfeller hvor barna ikke kan bo hos foreldrene pga dårlig omsorgsevne, alle de bor hos slektninger. To av tilfellene bor barna hos besteforeldre og et av tilfellene bor barnet hos sin tante.

Anonymkode: 12889...44a

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan vel ikke vite hvor mange barn som blir plassert hos slektninger og hvor mange som blir plassert hos "fremmede" uten å se en statistikk på det. Jeg har ikke sett noen slik statistikk, har du? 

Jeg vet personlig om tre tilfeller hvor barna ikke kan bo hos foreldrene pga dårlig omsorgsevne, alle de bor hos slektninger. To av tilfellene bor barna hos besteforeldre og et av tilfellene bor barnet hos sin tante.

Anonymkode: 12889...44a

Har dessverre ikke lest en statistikk på dette, skulle gjerne gjort det egentlig. Bare av nysgjerrighet. 

En klassiker er også det at søsken blir splittet og sendt i forskjellige fosterhjem og barna som kan snakke for seg blir ikke hørt, dette går igjen og igjen. 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

Og det verste av alt, fylkesnemndene godkjenner dette. Så hvordan har det slik egentlig. Har lurt på det. 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har dessverre ikke lest en statistikk på dette, skulle gjerne gjort det egentlig. Bare av nysgjerrighet. 

En klassiker er også det at søsken blir splittet og sendt i forskjellige fosterhjem og barna som kan snakke for seg blir ikke hørt, dette går igjen og igjen. 

Anonymkode: 8bfe3...673

Det slår deg ikke at søsken blir splittet fordi ikke alle fosterhjem har kapasitet til å ta imot flere enn ett eller to barn? Hadde du hatt kapasitet til en søskenflokk på fem med ulike utfordringer?

Fosterhjem vokser ikke akkurat på trær.

Anonymkode: 3f934...72b

[Anonym bruker]

Kan snakke for meg selv. 

Eget barn ble nektet en periode å være hos den andre forelderen pga mistanke om/bevis på vold. 

Og nå så har min nye samboer sagt at hans barn skal flytte hit siden den andre forelderen til  barnet ikke har omsorgsevne for øyeblikket. Så vil nå påstå at det ikke er slik i alle familier. Og barnevernet har vært de som har foreslått disse løsningene for begge disse sakene. 

Anonymkode: f4deb...612

[Anonym bruker]

Disse sakene kommer sjeldent i media, dette er ofte saker som er enklere. Jeg vet om flere slike saker.

De saken der det er stor konflikt med hvorfor foreldrene ikke kan ha omsorgen så blir det gjerne vanskelig å plassere de hos familie, siden konflikten sjeldent vil stillne. Dermed får ikke barnet den roen det trenger om foreldrene renner ned huset der det nå bor og tar opp den debatten hver gang. Barnefar til mine barn gikk enkelt med på å kun ha samvær under oppsyn. Valget hans var enten det eller at bv tok over og bestemte. Nå har det gått 12år, og han bringer det støtt og stadig opp. Selv om han har ukentlig samvær, så gjennomfører han ikke samvær. Om han er flink så har han samvær en gang i kvartalet. Mer har han nemlig ikke tid til, men halve norge har nok fått høre hvor ille jeg er som ikke lar han ha ungene 50/50 (psykisk syk og vært voldelig mot ungene) Så jeg skjønner veldig godt hvorfor unger ikke bør plasseres i familie om konfliktnivået er for stort. 

Anonymkode: b8da8...36f

[Anonym bruker]

Hører så mye negativt i media om en etat som har sikkert reddet massevis av barn. Barnevernet må vi jo ha! Ikke alle som forstår at barnevernet i Norge er omfattende og barnas interesserer står i fokus. Men lurer på om det er ALlTID barnas beste å bli skilt fra foreldre og slekten generelt, det er ikke bare bare å vokse opp i fosterhjem heller. 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

https://www.nrk.no/nordland/slik-unngar-barnevernet-i-kongsberg-a-akuttplassere-barn-1.14203357

 

Kongsberg får det til👍

Anonymkode: 96279...336

[Anonym bruker]

Vi plasserer ofte i familie og nettverk. Når det ikke skjer er det enten fordi foreldrene ikke vil eller at vi ikke kan godkjenne fosterhjemmet foreldrene foreslår. 

Anonymkode: f2ecb...f02

[Anonym bruker]

Når foreldrene er uenig i omsorgsovertakelse og konfliktnivået er høyt er det svært vanskelig å plassere barn i nærmiljø eller i nær familie. Rett og slett for de den ene eller begge foreldrene ikke kan la saken være, at de stadig bringer opp konflikten, at de møter opp ruset HIS fosterfamilie osv. 

De færreste barnevernssaker ender i media. De fleste barnevernssaker handler om godt samarbeid, god veiledning, foreldre som kan være enig i midlertidig eller varig plassering. Tvangsadopsjon forekommer ikke. Når søsken splittes et det helst fordi man ikke har forsterhjem som vil eller har kapasitet til å ta på seg fler enn ett eller to barn. 

Anonymkode: 102b0...37e

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når foreldrene er uenig i omsorgsovertakelse og konfliktnivået er høyt er det svært vanskelig å plassere barn i nærmiljø eller i nær familie. Rett og slett for de den ene eller begge foreldrene ikke kan la saken være, at de stadig bringer opp konflikten, at de møter opp ruset HIS fosterfamilie osv. 

De færreste barnevernssaker ender i media. De fleste barnevernssaker handler om godt samarbeid, god veiledning, foreldre som kan være enig i midlertidig eller varig plassering. Tvangsadopsjon forekommer ikke. Når søsken splittes et det helst fordi man ikke har forsterhjem som vil eller har kapasitet til å ta på seg fler enn ett eller to barn. 

Anonymkode: 102b0...37e

Tvangsadopsjon forekommer jo? Det er jo noen saker hvor barnet blir tatt fra fødselen av og har bodd lenge i fosterhjem så vil fosterhjemmet adoptere barnet uten foreldrenes samtykke. Og så er det en sak i media som havnet i menneskerettighetsdomstolen nettopp pga tvangsadopsjon. 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

Kan være mange som også ikke har kapasitet til å ta på seg ansvaret for 2-3 unger ekstra, i tillegg til sine egne. Uavhengig av familie. Noen barn trenger også spesiell oppfølging som kanskje tanter/onkler og besteforeldre ikke kan gi dem.

Tenker at påstanden blir litt dårlig begrunnet.

Anonymkode: 30f64...b02

[Anonym bruker]

Det er jo også en utfordringen å sette grenser for egen familie. Det er jo slik at fylkesnemnda setter hvor mye samvær det skal være i løpet år. I en del saker har barnet 4-6 samvær i året. Er du f.eks tante eller bestemor som er fosterforelder må du forholde deg til dette. Det betyr at foreldrene til barnet ikke kan komme på besøk utenom dette, og det kan være fryktelig vanskelig å stå i som familie.

Anonymkode: 6838a...588

[Anonym bruker]

Altså, ikke meningen å legge noen påstander, det er ikke tilfelle. Jeg trekker konklusjonen ut i fra det jeg leser i media. Altså, når det dukker opp en sak i media hvor foreldre anklager barnevernet så er det ofte det at når ungen er først er tatt så klager de på at det ungen var ikke plassert i nær miljø. Advokatene til foreldrene sier at dette har ikke vært vurdert. Altså, advokatene reagerer på behandlingen foreldre fikk av barnevernet. Så jeg lurer på hvorfor til og med advokater reagerer så kraftig på jobben barnevernet gjør? Kanskje er det verre enn det vi tror? At det er faktisk så gale som de skal ha det til?

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

Og hvorfor får foreldrene så lite samvær med barna? 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, ikke meningen å legge noen påstander, det er ikke tilfelle. Jeg trekker konklusjonen ut i fra det jeg leser i media. Altså, når det dukker opp en sak i media hvor foreldre anklager barnevernet så er det ofte det at når ungen er først er tatt så klager de på at det ungen var ikke plassert i nær miljø. Advokatene til foreldrene sier at dette har ikke vært vurdert. Altså, advokatene reagerer på behandlingen foreldre fikk av barnevernet. Så jeg lurer på hvorfor til og med advokater reagerer så kraftig på jobben barnevernet gjør? Kanskje er det verre enn det vi tror? At det er faktisk så gale som de skal ha det til?

Anonymkode: 8bfe3...673

Advokater skal jo jobbe for sine klienters beste, selv om det kanskje ikke alltid er like fornuftig. Advokater forsvarer jo de som dreper også.

Jeg kjenner til et tilfelle hvor begge foreldres advokater hevdet dette (foreldrene gikk fra hverandre). Men det var så godt som ingen i familien på noen av sidene som var skikket eller hadde muligheten til å ta seg av ungene. Det var snakk om en person i familie som hadde et ønske om at denne og ektefelle/barn skulle bli barnas fosterfamilie, men det viste seg rask at disse ble voldsomt manipulert og presset av foreldrene. I så stor grad at disse innså at de ikke kunne ta ansvar for barna.

I noen tilfeller så er jo heller ikke nærmeste familie særlig ressurssterk, og da ta på seg et slikt ansvar er ikke bare-bare. Noen har ikke helse til det, noen har ikke plass til det. Noen vil ikke takle det å kutte kontakt med foreldrene, noen vil ikke greie å stå imot press fra foreldrene.

I den saken jeg nevnte så fremstiller selvfølgelig foreldre og advokater historien helt anderledes enn hva som er fakta. Da har ikke bv forsøkt nok, de har stjelt barna osv. osv. Sannheten i den saken er forferdelig. Heldigvis fikk de en fosterfamilie langt unna foreldrene, og etter flere år med årlige rettssaker fra foreldrenes side så mistet foreldrene retten til å ha noe kontakt med barna. Fosterfamilien adopterte til slutt barna.

Et annet tilfelle jeg kjenner til, der er det rett og slett ikke noen familie som kan stille opp. De har ingen nær familie. For barnet ville det absolutt beste ha vært å fortsette å bo samme sted, fortsette å gå i samme klasse, beholde sine venner. Men to problemer oppstod. Det ene var at de ikke greide å skaffe en lokal fosterfamilie. Det andre var at mens barnet var i beredskapshjem så ble det avdekket at forelder passet på å gå steder for å møte barnet "tilfeldig" og da utsatte barnet for enormt stress og press for å endre sin historie til bv. Derfor ble barnevernets vurdering at barnet bør i fosterhjem langt nok unna til at forelder ikke kan oppsøke barnet i hverdagen og presse det. Utad har forelder selvfølgelig en helt annen historie, at barn er tatt uten grunn, at det er falske påstander, at det ikke er forsøkt å plassere barn der det er best for dem, lokalt. Så i media ville også denne saken vært fremstilt helt anderledes om mor eller advokat skulle fortelle "sannheten". Det verste i denne saken er at barnet ikke ble tatt av bv mange år tidligere!

Jeg mener at det i slike saker burde være foreldre som måtte flytte, slik at barna kunne fortsatt i sitt nærmiljø, der det har en tett tilknytning til nærmiljøet. Men i dag får foreldre fortsette i nærmiljøet, mens barna må starte på nytt. For noen er det best å få en miljøforandring, men i mange tilfeller så rykkes barn bort fra det eneste som har vært trygt - venner, skole, ev. familie eller andre som har stått barna nært. I disse tilfellene hadde det vært riktigere at foreldrene måtte flytte, etter min mening.

Anonymkode: 52fdc...bf9

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hvorfor får foreldrene så lite samvær med barna? 

Anonymkode: 8bfe3...673

Fordi det er til barnets beste.

Anonymkode: 110cb...ed5

[Anonym bruker]

Jeg har vært fosterhjem for to slektninger. Ble spurt om en til, men da måtte jeg si nei fordi jeg var blitt alene og hadde to små barn. 

Anonymkode: 2e414...547

[Anonym bruker]

du skjuler agendaen din rimelig dårlig, HI. Du er ikke nysgjerrig; du hiver ut den ene påstanden etter den andre, men kommer ikke med fnugg av bevis. Du mangler bare å kalle det barnefjernet... her er litt statistikk til deg

https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/

kort oppsummert; antallet omsorgsovertakelser synker. 

Anonymkode: 628b4...205

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

du skjuler agendaen din rimelig dårlig, HI. Du er ikke nysgjerrig; du hiver ut den ene påstanden etter den andre, men kommer ikke med fnugg av bevis. Du mangler bare å kalle det barnefjernet... her er litt statistikk til deg

https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/

kort oppsummert; antallet omsorgsovertakelser synker. 

Anonymkode: 628b4...205

Heeei, jeg er ikke noe bv motstander hvis det var det du trodde. Og nei, jeg skal ikke kalle det barnefjern? Hvor har du det i fra? Jeg synes det er bare kjekt å lese at noen opplever historiene annerledes enn det media fremstiller det som. Fordi jeg er redd landet vårt begynt å svikte på det mest utsatte plan. Nemlig barna våre. Men takk Gud for barnevernet! 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Nyttårs barn]

Du må huske på det HI at de fleste barna som flyttes ut av familien kommer fra hjem som ikke fungerer. Ofte har barnets foreldre heller ikke trukket gullbilletten i familielotteriet, slik at det ikke bestandig er så mye ressurser i disse familiene.

En annen ting er det som flere nevner, at det kan være vanskelig å sette grenser for barnets foreldre om barnet bor fast hos nære familiemedlemmer.

 

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det er til barnets beste.

Anonymkode: 110cb...ed5

Hvorfor? 

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Advokater skal jo jobbe for sine klienters beste, selv om det kanskje ikke alltid er like fornuftig. Advokater forsvarer jo de som dreper også.

Jeg kjenner til et tilfelle hvor begge foreldres advokater hevdet dette (foreldrene gikk fra hverandre). Men det var så godt som ingen i familien på noen av sidene som var skikket eller hadde muligheten til å ta seg av ungene. Det var snakk om en person i familie som hadde et ønske om at denne og ektefelle/barn skulle bli barnas fosterfamilie, men det viste seg rask at disse ble voldsomt manipulert og presset av foreldrene. I så stor grad at disse innså at de ikke kunne ta ansvar for barna.

I noen tilfeller så er jo heller ikke nærmeste familie særlig ressurssterk, og da ta på seg et slikt ansvar er ikke bare-bare. Noen har ikke helse til det, noen har ikke plass til det. Noen vil ikke takle det å kutte kontakt med foreldrene, noen vil ikke greie å stå imot press fra foreldrene.

I den saken jeg nevnte så fremstiller selvfølgelig foreldre og advokater historien helt anderledes enn hva som er fakta. Da har ikke bv forsøkt nok, de har stjelt barna osv. osv. Sannheten i den saken er forferdelig. Heldigvis fikk de en fosterfamilie langt unna foreldrene, og etter flere år med årlige rettssaker fra foreldrenes side så mistet foreldrene retten til å ha noe kontakt med barna. Fosterfamilien adopterte til slutt barna.

Et annet tilfelle jeg kjenner til, der er det rett og slett ikke noen familie som kan stille opp. De har ingen nær familie. For barnet ville det absolutt beste ha vært å fortsette å bo samme sted, fortsette å gå i samme klasse, beholde sine venner. Men to problemer oppstod. Det ene var at de ikke greide å skaffe en lokal fosterfamilie. Det andre var at mens barnet var i beredskapshjem så ble det avdekket at forelder passet på å gå steder for å møte barnet "tilfeldig" og da utsatte barnet for enormt stress og press for å endre sin historie til bv. Derfor ble barnevernets vurdering at barnet bør i fosterhjem langt nok unna til at forelder ikke kan oppsøke barnet i hverdagen og presse det. Utad har forelder selvfølgelig en helt annen historie, at barn er tatt uten grunn, at det er falske påstander, at det ikke er forsøkt å plassere barn der det er best for dem, lokalt. Så i media ville også denne saken vært fremstilt helt anderledes om mor eller advokat skulle fortelle "sannheten". Det verste i denne saken er at barnet ikke ble tatt av bv mange år tidligere!

Jeg mener at det i slike saker burde være foreldre som måtte flytte, slik at barna kunne fortsatt i sitt nærmiljø, der det har en tett tilknytning til nærmiljøet. Men i dag får foreldre fortsette i nærmiljøet, mens barna må starte på nytt. For noen er det best å få en miljøforandring, men i mange tilfeller så rykkes barn bort fra det eneste som har vært trygt - venner, skole, ev. familie eller andre som har stått barna nært. I disse tilfellene hadde det vært riktigere at foreldrene måtte flytte, etter min mening.

Anonymkode: 52fdc...bf9

Jeg forstår at advokater må «forsvare» foreldre uansett, også er det mulig at foreldre ikke har fortalt advokaten hele sannheten, fordi de er flau og vil ikke innrømme at de mislyktes totalt som foreldre. Og advokater har jo en jobb å forsvare disse. Men hvorfor reagerer advokater på måten foreldrene ble behandlet i prosessen? Slik som denne: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/42w5V/advokater-slaar-alarm-barnevernet-tar-for-mange-barn-fra-foreldrene

Anonymkode: 8bfe3...673

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor? 

Anonymkode: 8bfe3...673

Det kan jo være en million forskjellige grunner til det, men en eller annen form for dårlig omsorg ligger jo i alle slike saker.

En nabo her er fostermor til en gutt, og han hadde samvær to ganger i året med sine biologiske foreldre. De ruset seg, og det var hovedgrunnen til at de mistet omsorgen og hovedgrunnen til lite samvær. De hverken klarte eller ville slutte med dop.

Anonymkode: 12889...44a