Dere som vokste opp med en aleneforelder med stram økonomi

[Anonym bruker]

Hvordan opplevde du din mor/fars humør og generelle psykiske helse? Hadde du en kjærlig forelder som aldri viste frustrasjon over penger fks.? Eller preget det han/henne til en viss grad? Ble du bekymret?

Anonymkode: ac03c...4db

[Anonym bruker]

Merket aldri noe til det. Det er nå etter at jeg ble voksen min mor fortalte meg at vi levde på annenhver dag med tomat- og spinatposesuppe. Dette var når jeg var ganske liten og min mor var student. Når jeg kom litt opp på barnetrinnet bedret økonomien seg betraktelig. Men noe jeg har fått med meg er god personlig økonomi, det å se verdien av penger og å spare. Hun gjorde en mesterlig jobb 😍

Anonymkode: d8356...6e2

[Anonym bruker]

Mamma var sliten. Hun hadde oss barna konstant. Aldri fri og hun jobbet om kveldene som vaskedame. Vi hadde trang økonomi og jeg fikk nesten aldri nye klær, men arvet mye. Klærne jeg arvet var det flaut å gå med.

Mamma var full av kjærlighet og vi manglet aldri noe. Det ble billige middager og foreldrene hennes hjalp til økonomisk uten at vi merket det. 

Det preget oss barna til en viss grad. Men mamma var veldig økonomisk og sparte opp så vi kunne ha det greit. Vi skaffet oss alle en utdannelse og vi tjener alle godt med penger i dag. Likevel er vi alle litt gniene på penger sånn i tilfelle.

Anonymkode: 75c6f...710

[Anonym bruker]

Jeg tror vi hadde det ganske trangt (hos mamma, jeg var enebarn) i perioder etter at foreldrene mine skilte seg, men jeg kan ikke huske at det påvirket meg i særlig grad. Kanskje mer enn jeg husker nå, men ikke noe som har festet seg for ettertiden i hvert fall. Vi var "bare" en gang utenlands (hoppepåtur utenom skoleferie), men det var vel ikke helt uvanlig på 80-tallet. Moren min var ikke veldig flink med penger (sløste ikke, men hadde liten innsikt i hvordan gjøre smarte valg, lite bevisst), der har jeg blitt helt motsatt (er selv alenemor) og har stålkontroll på økonomien min.

Barn er tilpasningsdyktige, så så lenge man ikke dytter egne bekymringer over på dem og gjør det beste man kan med det man har tilgjengelig vil det gjerne gå godt (er man under fattigdomsgrensen blir det litt annerledes, da er det kanskje ikke så lett å skjerme ungene). Nå er det forskjell på bevisstgjøring og å dele bekymringer. Jeg har kjøpt hytte (etter å ha tatt med barna på råd), da har jeg gjort klart at for å ha råd til de ekstrakostnadene som følger med må vi stramme litt inn på andre ting, bl.a. kutte ned på utenlandsturer. Skulle disse kostnadene derimot vise seg å bli for høye ville jeg aldri latt barna bekymre seg over dette (jeg har en 5-årsplan, dersom jeg ikke får det til å gå rundt selger jeg igjen).

Anonymkode: fcc7f...acc

[Anonym bruker]

Vi hadde dårlig råd. Mamma delte aldri bekymring rundt økonomi til oss barna, men vi merket det jo likevel. Hun var bestandig sliten, hun jobbet mye i flere jobber for å få det til å gå rundt. Dette var jo før NAV, så var lite hjelp å hente fra det offentlige.  Faren min døde da jeg var liten, så ingen store summer i barnebidrag heller.  Hadde ikke noe familie som stilte opp for seg, så det var bare oss. 

Jeg har enorm respekt for mamma i dag for den jobben hun gjorde.  Selvsagt syntes jeg som 13/14 åring det var kjipt å ikke ha alle de kule merkeklærne vennene mine hadde, og ikke få reise på de beste feriene. Men som voksen sitter jeg nok igjen med mye annet, jeg skjønner verden på en annen måte enn flere av de som fikk alt hva de ville i oppveksten.  

Anonymkode: 42d6a...c75

[Anonym bruker]

Venninna mi dytter sine problemer på barna. Det er ikke sånn at hun står dårlig til for hun tjener veldig mye penger men sløser det bort. Hun er sur og trist når det oppstår noe ekstra å betale og trygler sine brødre om penger da. Barna er voksne nå men de har aldri lært å spare penger heller. 

Anonymkode: 880ae...039

[Anonym bruker]

Mamma var veldig flink til å skjerme meg, men var også ærlig på at vi hadde stram økonomi. Når en det påvirket meg er todelt. 

Ene er at jeg har lært meg å være takknemlig for det jeg har og finne glede i de små tingene. Jeg finnes ikke snobbete eller overfladisk sånn sett. 

Samtidig hadde det den effekten at jeg ikke ønsket å komme i en lignende situasjon som voksen, og jeg har jobbet beinhardt for å sette meg selv i en god økonomisk posisjon. Nå er jeg der at jeg er på grensen til rik, og det føles godt. Jeg er fortsatt fornuftig med pengebruken, jeg vet hva det vil si å være så fattig at vi knapt har mat, men jeg liker også å kunne skjemme meg selv og barna (og mamma) bort med opplevelser ol. F.eks. tar jeg neste helg mamma med på hotell for spa og god middag. 

Anonymkode: 6fb72...1a3

[Anonym bruker]

Mamma var nok fattig. Vi flytta mye. Hun kjøpte et hus med daværende samboer til 970 000. Det ble fort slutt og hun satt igjen alene med huset og den gang rente på 16. Kan tippe hun tjente rundt 16.000 i mnd på den tida og var alene med broren min og meg. Hun hadde alltid brus og røyk, men sjeldent godt utvalg av mat. Vi spiste aldri middag sammen omtrent, og hun jobba mye kveld (på senteret). Det jeg nok sliter mest med er at det kostholdet gjorde meg tjukk. Jeg hadde bare tilgang på drittmat (det billige) og uante mengder brus. Bilen råtna på rot. Mamma var i dårlig humør og mye sur og sint. Vi krangla hele tiden! Hadde ikke noe spesielt fint hjem heller, da mamma ikke hadde råd til noe  

Jeg har i voksen alder brukt mye penger på ungene mine fordi jeg ikke ønsker at de skal vokse opp sånn jeg gjorde. 

Anonymkode: 81e33...1a9

[Anonym bruker]

Merket lite til det.

Anonymkode: 803b7...dc0

[Anonym bruker]

Hadde to foreldre i full jobb, men mange barn i familien og en mor som involverte oss veldig i økonomiske bekymringer. Det var grøt, pannekaker og torosuppe opp og i mente og slitte arveklær. Sjelden opplevelser og aktiviteter. Merkelig nok manglet det aldri penger til røyk...

Anonymkode: 7f71a...b1d

[Optatium]

Jeg har vokst opp med to foreldre, men veldig trang økonomi når jeg var liten. Jeg merket det fordi jeg ikke fikk de klærne jeg ønsket meg, og fordi vi aldri var i syden. Mat på bordet og klær på kroppen, led aldri noen nød. I dag er jeg alenemor med stram økonomi selv, men jeg får til det meste og er flink med penger. Tror de færreste rundt meg vet hvor lite jeg har å rutte med, ungene mine får det de trenger og har hele og rene klær.