Betatt av kollega.

[Anonym bruker]

Begynte i ny jobb i januar og kom raskt i kontakt med en av mine mannlige kollegaer. Kjemien var helt utrolig og lo og småflørtet fra første stund. Det har vært mye og lang blikkontakt, lange samtaler hvor begge er nysgjerrige på hverandre og småerting. Problemet kom da andre kollegaer begynte å legge merke til den gode kjemien oss imellom og begynte å fyre opp stemninga. Det resulterte i at jeg ble flau hver gang han kom inn og ikke klarte å "oppføre" meg normalt og avslappet. Jeg ble nervøs og avvik blikket hans. Etter dette har han begynt å gjøre det samme. Kontakten mellom oss har gått til at vi kun snakker sammen om profesjonelle kasus og han viker med blikket hver gang det møtes. Jeg kjenner jeg blir lei meg og lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å få tilbake den gode stemningen eller om han rett og slett ikke er interessert lengre. Hvordan skal jeg forholde meg til situasjonen? Skal jeg bare trekke meg unna?

Anonymkode: a09bb...581

[Anonym bruker]

Er dere begge single?

I så fall ville jeg tatt en privat prat med ham og så sagt omtrent det du sier her, at du føler dere fikk en veldig fin kontakt, men at alt ble litt kleint etter at kollegaene dere begynte å "blande seg inn", at du synes det er litt leit, for du ble sjenert og det virker som om han heller ikke er komfortabel med kollegaenes bemerkninger, men at du ønsker å bli bedre kjent med ham... og kanskje dere kan møtes en gang utenom jobb og ta en prat?

Om han ikke skulle være interessert så vil dere i så fall ha funnet ut av det, og da kan dere gå videre uten at det fortsetter å være pinlig slik som nå.

Du har lite å tape, men alt å vinne (hvis dere begge er single)

Anonymkode: 10c5d...297

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Ja, jeg har tenkt tanken men så er jeg relativt redd for svaret. Tror stemninga kan bli vanskelig for meg å forholde meg til hvis jeg blir avvist. Vi skal jo fungere på jobb også, jobber mye i team i kritiske situasjoner så kommunikasjon er viktig. På den andre siden er det leit hvis han tenker som meg og dette bare dør hen pga andres kommentarer. Jeg vet, uten å ha snakket med han at dette var gjensidig på et punkt, da det som sagt tidligere var mye kontakt og lange blikk -men frykter kanskje at han rett og slett ikke liker meg lengre. Vi jobber ikke sammen så ofte da vi går turnus, men finnes det noen tips om hvordan jeg forsiktig kan prøve meg frem uten å virke innpåsliten hvis det faktisk er sånn at han ikke er interessert lengre? Ja, begge er single, så vidt som jeg vet da:)

Anonymkode: a09bb...581

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar:) Ja, jeg har tenkt tanken men så er jeg relativt redd for svaret. Tror stemninga kan bli vanskelig for meg å forholde meg til hvis jeg blir avvist. Vi skal jo fungere på jobb også, jobber mye i team i kritiske situasjoner så kommunikasjon er viktig. På den andre siden er det leit hvis han tenker som meg og dette bare dør hen pga andres kommentarer. Jeg vet, uten å ha snakket med han at dette var gjensidig på et punkt, da det som sagt tidligere var mye kontakt og lange blikk -men frykter kanskje at han rett og slett ikke liker meg lengre. Vi jobber ikke sammen så ofte da vi går turnus, men finnes det noen tips om hvordan jeg forsiktig kan prøve meg frem uten å virke innpåsliten hvis det faktisk er sånn at han ikke er interessert lengre? Ja, begge er single, så vidt som jeg vet da:)

Anonymkode: a09bb...581

Du må kjenne på hva som ev. er verst - å ev. bli avvist om han ikke er interessert likevel... eller gå glipp av en god mann som er interessert i deg fordi ingen av dere tør ta første steget...

Ut fra det som du først skrev så forstod jeg deg slik at dere fungerte fint på jobb sammen da dere også flørtet med hverandre. Etter at andre begynte å bry seg har dere derimot begynt å oppføre dere unnvikende for hverandre. Da tror jeg faktisk dere vil fungere bedre igjen om dere får denne saken ut av verden - selv om det skulle bli et svar du ikke ønsker. Det er mye enklere å forholde seg til et klart svar enn å gå slik du gjør nå. For nå går du/dere rundt og smugkikker på hverandre, er oppmerksomme på hverandre, forsøker å unngå hverandre, søker hverandre uten at noen skal legge merke til det, oppmerksomme på hva andre ev. fanger opp av kjemi mellom deg og ham.

Skulle det være slik at han likevel ikke er interessert så får du et svar. Og da er du egentlig akkurat på samme sted som før han begynte, du er deg selv, fri og frank. Og så kommer du etterhvert over ham, du vet at det går over. Og på jobb så trenger dere ikke lenger gå rundt hverandre, fordi dere vet hvor dere står, at dere da kun er kolleger.

Og skulle han være interessert... da tror jeg også det er enklere å avklare det, for da vet dere at dere at og hvor dere har hverandre, og slipper å bruke oppmerksomhet på alle hva om og hvis om og kanskje og...

Det er forresten litt ironisk det du skriver om kommunikasjon... Jeg tror helt oppriktig at hvis dere kommuniserer om dette så vil dere også kunne kommunisere bedre på jobb. Nå har dere deler av hjernen konstant opptatt av den andre og usikkerhet.

Hopp i det, be ham med på en kaffe eller spør om han vil gå en tur, eller bare snakke sammen.

Anonymkode: 10c5d...297

[Anonym bruker]

Ja, du har rett i det du sier. Spørs om jeg har "baller" nok til å ta det steget. Må nok fyre meg selv opp og evt vente på en mulighet. Har nærmest følt meg litt avvist allerede så kjenner litt på at jeg kan oppfattes som pågående. Men ja, kommunikasjonen nå er rar uansett. Når vi snakker om jobb så har vi enten kontinuerlig blikkontakt eller helt avvikende blikkontakt, ingen av delene er normalt. Hører jo at stemmen hans blir myk når jeg snakker med han, men ordene er helt kalde, ofte gir han meg unødvendige beskjeder...baaah, må vel bare tørre å ta en sjanse, for som du sier så er det jo allerede rart🤔

 

Anonymkode: a09bb...581

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du har rett i det du sier. Spørs om jeg har "baller" nok til å ta det steget. Må nok fyre meg selv opp og evt vente på en mulighet. Har nærmest følt meg litt avvist allerede så kjenner litt på at jeg kan oppfattes som pågående. Men ja, kommunikasjonen nå er rar uansett. Når vi snakker om jobb så har vi enten kontinuerlig blikkontakt eller helt avvikende blikkontakt, ingen av delene er normalt. Hører jo at stemmen hans blir myk når jeg snakker med han, men ordene er helt kalde, ofte gir han meg unødvendige beskjeder...baaah, må vel bare tørre å ta en sjanse, for som du sier så er det jo allerede rart🤔

 

Anonymkode: a09bb...581

Ut fra det du skrev i hovedinnlegget ditt så var det du som ble flau og på et vis trakk deg tilbake først? I så fall er det kanskje ikke rart om han føler seg like avvist som du nå på et sett gjør?

Livet er for kort til å ikke ta noen sjanser. Hvis det er slik at dere begge ikke er interessert så slipper du å kaste bort mer tid på å tenke og ønske deg en mann som ikke føler det samme. Og er han like interessert i deg som du i ham så er det jo bare dumt å kaste bort mer tid...

Det virker jo på alt du skriver som om dere er på samme sted, ingen vet hvordan dere skal ta dette videre.

Ikke gå og vent på en anledning. Ta initiativ selv. Send ham en melding eller ring ham utenom jobb, det kan være like greit, så holder dere alt som har med flørt utenfor jobben - og dere slipper kolleger som tolker dere der og da.

I morgen er en perfekt dag å gå for det du vil ha!

Anonymkode: 10c5d...297