Hvordan få energi når jeg er helt helt tom?

[Anonym bruker]

Jeg er 35 år. Har 3 barn. Har vært gjennom utallige påkjenninger og har fått et par tre diagnoser som går på sosial angst, depresjon og slikt. Jeg var en gang full av overskudd, jobba 100%, tok skole ved siden av, mannen jobba mye borte... men etter den ene krisa etter den andre de siste to årene, nå senest midt i en skilsmisse så har jeg nådd bunn. Helt bunn. Jeg har ikke overskudd til noe. Nada. Jeg klarer å holde meg oppe til å ta meg av ungene på akkurat det de trenger, ikke mer. Jeg kommer meg gjennom dagene på jobb, men er ikke nødvendigvis noe produktiv. Tidligere hadde jeg en finger med i alt som skjedde på jobb. Kunne alt, gjorde alt. Nå gjør jeg nesten ingenting og ansvarsoppgavene mine har gått fra 30 områder til 5, som følge av tilrettelegging. 

Men hva gjør jeg?? Jeg orker ikke å være en skygge av meg selv. Jeg vil ha tilbake den blide positive som ordna og fiksa alt! 

Anonymkode: 97584...61d

[Anonym bruker]

Det første du må gjøre er å senke forventningene...

Jeg var også sånn. Nå, tre livskriser senere, er jeg en annen. Og uoverskuelig framtid vil mitt liv være annerledes enn det var. Jeg kunne ha beskrevet mitt liv EKSAKT likt som du beskriver ditt, har også 3 barn og var i jobb og studier samtidig, fulgte opp unger og var aktiv med egne ting også.

Så ramte det oss flere livskriser, og jeg er i dag enke og en av ungene er ikke frisk.

Har ergret meg og sørget mye over at livet er så endra. Og over at jeg selv ikke klarer det jeg klarte før. Men det har tatt en dreining, i løpet av tiden som er gått.

2 1/2 år tok det, og nå har jeg et kjempebra liv! Med andre forventninger til meg selv, men med mye glede og optimisme. Og ikke minst: jeg gjør bare de tingene jeg liker å gjøre! 

Startet i det små. Var sykmeldt 100% først, etter 3 måneder begynte jeg bittelitt. Jobbet bare 15% i starten, deretter 30 og så sakte gradvis oppover. Gikk hos terapeut. Sørget for at spising og soving var førsteprioritet, og prøvde deretter å legge til litt fysisk aktivitet (korte turer) og litt sosiale greier. En lønningspils nå og da.

Men gjennomgående var det én ting hele veien som hjalp meg: takknemlighet. Jobbe med huet mitt. Se på landskapet eller ungene mine og fokusere på hvor heldig jeg er. Høre vakker musikk, gå på konsert og bare flyte med i skjønnheten. Dyrke takknemlighet, føre takknemlighetsdagbok. Det ga meg lykkefølelse. 

Jeg hadde andre taktikker også, som f eks å dra på festivaler med venner og bare prøve å nyte, uten å problematisere tankene mine. Jeg drev også med kunstneriske aktiviteter som lot meg ventilere ut. Hvis du liker å skrive, tegne, synge eller danse, så gjør det. Det er medisin.

I dag er jeg ikke lenger ansatt på min gamle jobb. Jeg er frilanser og takker bare ja til de oppdrag jeg liker og orker. Og jeg trener nesten daglig, det gir krefter. Ikke på høy intensitet, da. Lager god og sunn (tradisjonell) mat. Prøver å prioritere søvn - vanskelig, jeg er ei nattugle!

Og viktigst: jeg aksepterer at jeg IDAG ikke er den kvikke dama med overskudd som orker ALT. Jeg håper at hun kommer tilbake, kanskje en dag? Hadde vært morsomt - men ikke nødvendig.

Anonymkode: 1c3c6...6f3

[Anonym bruker]

Du trenger en pause. Du må få tid til å finne igjen deg selv. Du trenger ro, og tid til å gå i skogen på dagtid, og tid til å sitte på terrassen på dagtid. Egentlig hadde du antagelig trengt å reise bort en liten stund, om ikke mer enn en uke, men det er kanskje ikke mulig siden du har barn? Ta dette på alvor, før du virkelig går hardt i murveggen. Gå til legen og be om tre-fire ukers sykmelding. 

Anonymkode: a86f0...b49

[Anonym bruker]

Du må gi deg selv lov til å være sliten, for frustrasjonen tapper deg ytterlig for krefter. Er det mulig å få en sykemelding å f.eks. 50 % i noen uker? Bruk da tiden til ting du blir glad av. Gå på turer, strikke, lese bøker, bake... ett eller annet. Men du må gi deg selv tid, du har lov til det. Og så kan det å trene litt, etter hvert, gi energi. 

Anonymkode: 1879b...bf3

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. Og til deg som har mistet mannen din, kondolerer ❤️ 

Jeg er utad hun som kan, fikser og ordner. Jeg har vært utsatt for grov omsorgssvikt, seksuelt misbruk, psykisk og fysisk vold. Hele familien min er en farse, så jeg har ingen andre enn et par gode venner og barna mine. Mannen min har dolka meg i ryggen flere ganger enn jeg klarer å telle, jeg har vært utsatt for så mye vondt oppigjennom, at jeg har mista tellinga. Jeg må kjempe for alt, det er ingenting som kommer rekende på en fjøl. Den eneste personen som virkelig var der for meg, ble syk og døde. Og etter det har jeg ikke funnet meg selv igjen. Jeg har brukt opp retten til sykemelding så jeg må holde ut litt til. Jeg traff veggen og 2 år siden når min nærmeste ble alvorlig syk, ene barnet mitt ble utsatt for vold og utviklet angst og var suicidal. Det er bare rett og slett for mye. Jeg skulle ønske jeg hadde penger til å dra bort, men nå som jeg har blitt alene med unger og gjeld så har jeg ikke de midlene

men jeg må vel bare innse at jeg ikke er den jeg en gang var, men at det kommer Til å komme bedre tider...

Anonymkode: 97584...61d

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for gode svar. Og til deg som har mistet mannen din, kondolerer ❤️ 

Jeg er utad hun som kan, fikser og ordner. Jeg har vært utsatt for grov omsorgssvikt, seksuelt misbruk, psykisk og fysisk vold. Hele familien min er en farse, så jeg har ingen andre enn et par gode venner og barna mine. Mannen min har dolka meg i ryggen flere ganger enn jeg klarer å telle, jeg har vært utsatt for så mye vondt oppigjennom, at jeg har mista tellinga. Jeg må kjempe for alt, det er ingenting som kommer rekende på en fjøl. Den eneste personen som virkelig var der for meg, ble syk og døde. Og etter det har jeg ikke funnet meg selv igjen. Jeg har brukt opp retten til sykemelding så jeg må holde ut litt til. Jeg traff veggen og 2 år siden når min nærmeste ble alvorlig syk, ene barnet mitt ble utsatt for vold og utviklet angst og var suicidal. Det er bare rett og slett for mye. Jeg skulle ønske jeg hadde penger til å dra bort, men nå som jeg har blitt alene med unger og gjeld så har jeg ikke de midlene

men jeg må vel bare innse at jeg ikke er den jeg en gang var, men at det kommer Til å komme bedre tider...

Anonymkode: 97584...61d

Det vil komme bedre tider. Det garanterer jeg deg. Og det du IKKE skal gjøre, er å sirkle omkring alle de dumme tingene som er skjedd, eller bruke dem som påskudd for å ikke endre på livet ditt.

For hør nå. Jeg har også opplevd seksuelt misbruk, vold og voldtekter. Jeg har også et barn som er sykt, som har vært tvangsinnlagt flere ganger og som trenger meg i all overskuelig framtid. Jeg har også blitt dolka i ryggen av min elskede, da han gikk fra meg mens jeg var gravid fordi han ville være sammen med en annen (og det varte bare i 6 måneder... så det var ikke engang noe seriøst!) Og så kom det flere ting etterpå, og det siste var altså min manns dødsfall.

Og når jeg ser lista her, som jeg har skrevet den opp, så tenker jeg "jøss, for en offerrolle jeg tildeler meg selv!" Det lyder bare dypt tragisk, det hele - men de som møter meg i hverdagen, møter verdens gladeste og frieste person. Og på tross av alt det dårlige i fortida, så er jeg verdens mest takknemlige person. Jeg bruker takknemlighet aktivt, og det er det rådet jeg ønsket å formidle til deg. At du ikke driver og ser på deg selv som en taper, men som en med masse hell og lykke. For man blir ikke takknemlig av å være lykkelig, det er tvert om: man blir lykkelig av å være takknemlig. Du har det ikke verst i verden. Du har mye å glede deg over. Gjenta det for deg selv!

Anonymkode: 1c3c6...6f3

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det vil komme bedre tider. Det garanterer jeg deg. Og det du IKKE skal gjøre, er å sirkle omkring alle de dumme tingene som er skjedd, eller bruke dem som påskudd for å ikke endre på livet ditt.

For hør nå. Jeg har også opplevd seksuelt misbruk, vold og voldtekter. Jeg har også et barn som er sykt, som har vært tvangsinnlagt flere ganger og som trenger meg i all overskuelig framtid. Jeg har også blitt dolka i ryggen av min elskede, da han gikk fra meg mens jeg var gravid fordi han ville være sammen med en annen (og det varte bare i 6 måneder... så det var ikke engang noe seriøst!) Og så kom det flere ting etterpå, og det siste var altså min manns dødsfall.

Og når jeg ser lista her, som jeg har skrevet den opp, så tenker jeg "jøss, for en offerrolle jeg tildeler meg selv!" Det lyder bare dypt tragisk, det hele - men de som møter meg i hverdagen, møter verdens gladeste og frieste person. Og på tross av alt det dårlige i fortida, så er jeg verdens mest takknemlige person. Jeg bruker takknemlighet aktivt, og det er det rådet jeg ønsket å formidle til deg. At du ikke driver og ser på deg selv som en taper, men som en med masse hell og lykke. For man blir ikke takknemlig av å være lykkelig, det er tvert om: man blir lykkelig av å være takknemlig. Du har det ikke verst i verden. Du har mye å glede deg over. Gjenta det for deg selv!

Anonymkode: 1c3c6...6f3

Takk  og jeg har igrunn ikke brukt det som noe påskudd til noe som helst. Jeg er en sånn «jaja, det går bra» person. Egentlig. Jeg bare har kommet inn i en dårlig sirkel og innsett at når ting hoper seg opp så føles det så vanskelig. Jeg har gitt en lang f i alle problemer før, og sett videre. Men etter at barnet mitt fikk det vanskelig, det var da jeg gikk på en smell. Da kom alle vonde ting tilbake, og jeg har ikke klart å snu det helt enda. Jeg har mista piffen og gleden. Der jeg før var blid og fornøyd er jeg bare sliten og lei. 

For jeg er positiv. Og tenker at alt går over. Alt løser seg. Men jeg blir jo slått i bakken og skuffa hver eneste gang.... men i morgen er en ny dag, som jeg får gripe med begge armer!

Anonymkode: 97584...61d

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk  og jeg har igrunn ikke brukt det som noe påskudd til noe som helst. Jeg er en sånn «jaja, det går bra» person. Egentlig. Jeg bare har kommet inn i en dårlig sirkel og innsett at når ting hoper seg opp så føles det så vanskelig. Jeg har gitt en lang f i alle problemer før, og sett videre. Men etter at barnet mitt fikk det vanskelig, det var da jeg gikk på en smell. Da kom alle vonde ting tilbake, og jeg har ikke klart å snu det helt enda. Jeg har mista piffen og gleden. Der jeg før var blid og fornøyd er jeg bare sliten og lei. 

For jeg er positiv. Og tenker at alt går over. Alt løser seg. Men jeg blir jo slått i bakken og skuffa hver eneste gang.... men i morgen er en ny dag, som jeg får gripe med begge armer!

Anonymkode: 97584...61d

Hold fast på den tanken! 

Anonymkode: 1c3c6...6f3

[Anonym bruker]

For en bra gjeng damer dere er!! ❤️

Anonymkode: e0d73...108