Ensom 15-åring, tips (eller trøst)? 😢

[Anonym bruker]

Vår datter på 15 sliter med angst og har så å si ingen venner. 2 nære venninner fra barneskoleklassen, men begge er slik at de i stor grad søker nye venner. Hun er nokså introvert og tar svært lite initiativ for å utvide bekjentskapskretsen sin. Veldig skoleflink og oppgitt over miljøet i klassen hvor mange drikker og oppfører seg litt bøllete. Hun vil ikke fortelle om angstproblemene sine til noen og jeg tror at hun på den måten skyver venninnene fra seg. Hun tør ofte ikke være med på ting og de har i stor grad sluttet å spørre henne. Hun påstår selv at hun «ofte» tar initiativ men blir avvist. Småbrødrene hennes er motsatt og har mange venner. Det er så utrolig sårt og jeg er kjempebekymra for fremtiden. Håper at ting endrer seg når hun begynner på videregående men er redd for at det skal bli enda verre. Noen råd til hvordan vi kan hjelpe henne med å få flere venner, alternativt noen som har opplevd tilsvarende hvor det gikk seg til? Hun er med på fritidsaktiviter uten at det har hjulpet, vi er veldig åpne for at hun skal ha med seg folk hjem men det skjer så å si aldri - hun har aldri hatt med seg noen nye fra ungdomskoleklassen hjem😔

Anonymkode: 3133b...343

[Anonym bruker]

Vet ikke hvilke fritidsaktiviteter hun er med på, men kanskje dere kan forsøke noe helt annet?

Speiderforeningen kan ha fine miljø, litt roligere tempo, natur, lære seg praktiske ferdigheter som også gir mestring, veldig sosialt, men på en "snill" måte. Turistforeningen har også ungdomsforeninger.

Hun er opptatt av miljø, kanskje hun kan bli med i en av miljøorganisasjonene?

Er det noe fysisk hun kunne tenkt seg å lære? Kanskje er det noe du og hun kan gjøre sammen? Ta et klatrekurs sammen, melde dere på en tur med turistforeningen sammen, lære dere å ri (hester gir også mye mestring når man driver med dem!). Noe som kan gjøre at hun blir litt mer aktiv på en måte hun er trygg med og som på sikt kan gjøre at hun også ønsker å bli mer aktiv selv, tør utfordre seg selv litt mer.

Anonymkode: 1d3b5...cc6

[Anonym bruker]

Røde Kors kan forresten også være et godt alternativ. Rolig miljø, lærer praktiske ting, mestringsfølelse, fellesskap.

Anonymkode: 1d3b5...cc6

[Anonym bruker]

Og en ting til. Det med angsten hennes. Får hun hjelp for den? Hvis ikke, skaff henne hjelp for den! Undersøk også de 3-4 dagers kursene som er utviklet i Norge og som har vist ekstremt gode resultater på nettopp angst!

Anonymkode: 1d3b5...cc6

[Anonym bruker]

Sønnen min var slik på ungdomsskolen. Han fikk et nytt liv da han begynte på VGS. Han gikk fra å ikke ha venner og bare sitte på rommet, til å bli populær i klassen og å være sosial. Håper din datter får samme erfaring! Det er noe med å starte på nytt som kan være godt.

Anonymkode: 0b235...c1e

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. Hun trives med fritidsaktivitetene og har det fint der og da - men treffer dem aldri utenom. Vi har undersøkt 4-dagers opplegget men det tilbys ikke her vi bor. Hun har gått til behandling, men det har dessverre ikke gitt resultater. Nå skal hun utredes på nytt for å vurdere medisinering. 

Klarer liksom ikke å se lyst på fremtiden men vet at det løsner for mange på vgs..

Hi

Anonymkode: 3133b...343

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fine svar. Hun trives med fritidsaktivitetene og har det fint der og da - men treffer dem aldri utenom. Vi har undersøkt 4-dagers opplegget men det tilbys ikke her vi bor. Hun har gått til behandling, men det har dessverre ikke gitt resultater. Nå skal hun utredes på nytt for å vurdere medisinering. 

Klarer liksom ikke å se lyst på fremtiden men vet at det løsner for mange på vgs..

Hi

Anonymkode: 3133b...343

Jeg ville undersøkt om hun kan få det kurstilbudet et annet sted. Det skal jo være like muligheter for helsebehandling i landet, så jeg ville krevd det. Jeg ville i hvert fall ha gjort det før medisinering ble vurdert!

Ellers kan et år på folkehøgskole være et godt alternativ om noen år.

Anonymkode: 1d3b5...cc6

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville undersøkt om hun kan få det kurstilbudet et annet sted. Det skal jo være like muligheter for helsebehandling i landet, så jeg ville krevd det. Jeg ville i hvert fall ha gjort det før medisinering ble vurdert!

Ellers kan et år på folkehøgskole være et godt alternativ om noen år.

Anonymkode: 1d3b5...cc6

Vi skal undersøke tilbudet på nytt, vet det ekspanderes ettersom det er relativt nytt og samtidig virkningsfullt. Folkehøgskole har vi faktisk også allerede snakket om men det er først etter videregående. 

Men jeg kom også til å tenke at kanskje jeg overdramatiserer litt? Kanskje det er mange tenåringer som faktisk liker å være hjemme og ikke har så sterkt behov for å treffe andre?? Er det noen av dere som er voksne nå og hadde lignende ungdomsperiode og som «det gikk bra med»?

hi

Anonymkode: 3133b...343

[Twintipp]

Kjenner godt til to jenter som begge er som du beskriver, begge går det kjempebra med i dag. Jobb, kjæreste, trygge på seg selv (kom med alder og erfaring), og flere venner. Ingen av de hadde noen venner på barne/-ungdomsskolen. Satt stort sett hjemme hele tiden, nå er det motsatt. 

Mitt råd er å hjelpe datteren din med angstproblematikken, som helt sikkert er en hemmer for henne. 

Det kommer til å gå bedre, vent og se:) 

[Anonym bruker]

Dere bør absolutt forsøke å hjelpe henne med angstproblematikken for det høres ut som det hemmer henne. 

Dersom hun stadig sier nei til invitasjoner og forslag fra venner vil de naturlig nok etterhvert slutte å spørre henne og søke andre venner. Det er sårt men helt naturlig. Hun trenger kanskje å bli utfordret på noen av de tingene hun synes er vanskelig for å oppnå mestring?

Anonymkode: a19ea...79e

[Anonym bruker]

Takk for svar, dere to over. Veldig trøstende det du skriver, Twintipp. 

Hun blir utfordret masse (i samråd med lege/terapeut) og det går i perioder bedre, men så får hun jevnlig så store tilbakefall, så det er veldig ustabilt. 

Hi

Anonymkode: 3133b...343

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fine svar. Hun trives med fritidsaktivitetene og har det fint der og da - men treffer dem aldri utenom. Vi har undersøkt 4-dagers opplegget men det tilbys ikke her vi bor. Hun har gått til behandling, men det har dessverre ikke gitt resultater. Nå skal hun utredes på nytt for å vurdere medisinering. 

Klarer liksom ikke å se lyst på fremtiden men vet at det løsner for mange på vgs..

Hi

Anonymkode: 3133b...343

Jeg var lik din datter, og det blir bedre. Etterhvert. Jeg pleier å si at ungdomstiden er brutal, var det for meg ihvertfall. Men det løsnet på vgs og løsnet helt da jeg var 20 år. Så at det blir bedre, har jeg troa på. 

Hva med å være mere sammen med de to venninene ? 

Drar du og henne på kino sammen? Konserter? Gå turer ? Har dere hund ? ❤🌸 

Anonymkode: 975c0...355