Anonym bruker Skrevet 21. august 2019 #1 Del Skrevet 21. august 2019 Men jeg/vi faller utenfor uansett hvordan jeg prøver å inkludere, invitere, delta osv.. har bodd her noen år nå, og dette er min hjemplass. Meldte meg til og med inn i ulike lag og organsisasjoner i håp om å komme i kontakt/få flere bekjente, venner. Det blir aldri noe mer enn på overflaten og handler om d vi jobber med. Det samme gjelder foreldre i bhg eller på skolen. Har invitert til kaffi, grilling, og lignende. Alle kommer, vi har det koselig osv. Men blir aldri aldri invitert tilbake til noe.... Føler meg ensom i en alder av 34år.. d hadde jeg ikke trodd.. Anonymkode: 87e99...bfc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. august 2019 #2 Del Skrevet 21. august 2019 Jeg må bare si at ting tar tid! Laaang tid... Plutselig treffer du de menneskene du får skikkelig kjemi med. Men i mellomtida må du ha det kjekt med familien og på egenhånd! Og har du ingen barndomsvenner der? Anonymkode: 8a218...9ad Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. august 2019 #3 Del Skrevet 21. august 2019 Kanskje du kan melde deg på et kurs, treffe noen uavhengig av barn, kun ut fra felles interesse? Jeg har flyttet tilbake til mitt hjemsted også, og ser at det blir lite kontakt med tidligere venner. Det er nesten som å flytte til et helt nytt sted, det krever ganske mye å få nye bekjente, og enda mer å få gode venner. Anonymkode: 40f64...fac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. august 2019 #4 Del Skrevet 21. august 2019 Kjenner du ingen der fra før da? Hvis du er derfra? Må du bli kjent med foreldre i barnehagen og på skolen for å trives? Anonymkode: 00f95...940 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 22. august 2019 #5 Del Skrevet 22. august 2019 Hvis de kommer når du inviterer, og dere har det fint når de er der, så hvorfor ikke bare fortsette med det? Er det så om å gjøre at andre skal invitere deg, at du heller vil forbli ensom enn å fortsette å invitere? Anonymkode: 79437...991 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 22. august 2019 #6 Del Skrevet 22. august 2019 Vet hvordan du har det opplever det samme selv. Føler at alle andre kjenner hverandre så godt at de ikke ønsker å kjent med nye. Verst er det for sønnen min som går i 3.klasse nå som nesten aldri blir innvitert hjem til noen. Har jeg tatt opp temaet med andre foreldre så har det vært ganske tydlig at de ikke er intressert i noe organisert playdate. Samtidig som læreren påpeker at sønnen vår trenger leketrening. Anonymkode: d6313...a8e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 22. august 2019 #7 Del Skrevet 22. august 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvis de kommer når du inviterer, og dere har det fint når de er der, så hvorfor ikke bare fortsette med det? Er det så om å gjøre at andre skal invitere deg, at du heller vil forbli ensom enn å fortsette å invitere? Anonymkode: 79437...991 Du forstår ikke at det går på følelsen av inkludering? Ensidigheten i det gjør st det føles ensomt. Jeg har alltid vært en sosial pådriver. Funnet på ting, invitert, arrangert og laget i stand. Så ble jeg syk. Det ble ensomt. Ingen som hadde omtanke og inviterte mine barn og meg. Bare kommentarer om at det var lenge siden jeg hadde fikset noe. Jeg følte meg brukt. Etter at jeg ble frisk har jeg prioritert det og de som gir meg noe tilbake. Anonymkode: 14050...e17 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 22. august 2019 #8 Del Skrevet 22. august 2019 Jeg har mange både gode venner, bekjente og kollegaer jeg kan omgås med på fritida. Men vi møtes jo langt fra ofte, for vi har jo alle jobb og familie som tar det meste av tida vår. Du er kanskje i en fase av livet der mange har nok med seg selv og sitt? Jeg hadde satt stor pris på å bli bedt på grilling etc, men ikke sikkert det hadde blitt så enkelt å finne tidspunkt der det passer for alle. Anonymkode: 12457...71d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 22. august 2019 #9 Del Skrevet 22. august 2019 Jeg hater å arrangere ting, og det eneste jeg inviterer til er det jeg må pga barn, og da familie. De er for store for barneselskap. Jeg hadde absolutt satt pris på invitasjon fra deg, dersom det ikke ble for hyppig, men jeg hadde ikke klart å invitere tilbake. Dersom det er småbarnsforeldre du først og fremst henvender deg til, så kan de være slitne, og ha mer enn nok med å få kabalen til å gå opp uten annet sosialt liv. Det betyr ikke at de ikke liker deg, men de har ikke samme behovet for å være sosiale. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 22. august 2019 #10 Del Skrevet 22. august 2019 13 timer siden, Anonym bruker skrev: Men jeg/vi faller utenfor uansett hvordan jeg prøver å inkludere, invitere, delta osv.. har bodd her noen år nå, og dette er min hjemplass. Meldte meg til og med inn i ulike lag og organsisasjoner i håp om å komme i kontakt/få flere bekjente, venner. Det blir aldri noe mer enn på overflaten og handler om d vi jobber med. Det samme gjelder foreldre i bhg eller på skolen. Har invitert til kaffi, grilling, og lignende. Alle kommer, vi har det koselig osv. Men blir aldri aldri invitert tilbake til noe.... Føler meg ensom i en alder av 34år.. d hadde jeg ikke trodd.. Anonymkode: 87e99...bfc Da gir du bare f i alt og alle. Det er mitt råd. Om dette er noe du klarer da... Anonymkode: 212cb...11b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 22. august 2019 #11 Del Skrevet 22. august 2019 Man har ofte en ide om hvordan der skal bli å flytte hjem igjen etter å ha bodd «borte» i mange år, men det blir sjeldent slik man ser for seg. Man glemmer ofte å ta med i beregningen at livet har skjedd i mellomtiden, og både en selv og de som ble igjen hjemme har forandre seg siden sist man bodde hjemme. Anonymkode: c792b...693 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 22. august 2019 #12 Del Skrevet 22. august 2019 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Du forstår ikke at det går på følelsen av inkludering? Ensidigheten i det gjør st det føles ensomt. Jeg har alltid vært en sosial pådriver. Funnet på ting, invitert, arrangert og laget i stand. Så ble jeg syk. Det ble ensomt. Ingen som hadde omtanke og inviterte mine barn og meg. Bare kommentarer om at det var lenge siden jeg hadde fikset noe. Jeg følte meg brukt. Etter at jeg ble frisk har jeg prioritert det og de som gir meg noe tilbake. Anonymkode: 14050...e17 Jeg FORSTÅR at det handler om følelser. Men jeg prøver å vise deg hvilke alternativer du har. Du vil ha sosial kontakt? Fint. Organiser det selv. Du vil inkluderes AV ANDRE? Det kan du ikke bestemme over - konsekvensen kan være at du vil måtte gå ensom. Hva er verst av disse to? Å måtte fikse det selv eller å aldri møte folk? Du bestemmer. Men det er kun den ene varianten her som har noe potensial til endring i seg. Hvis du aldri møter folk, vil situasjonen forbli uendret. Hvis du fortsetter å organisere, kan du oppleve at noen blir nærmere venn med deg på sikt, og begynner å ta kontakt selv. Anonymkode: 79437...991 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå