«Glemmer» brukt snus over alt

[Anonym bruker]

Min samboer snuser og har ved flere forsøk på å slutte erklært at dette ønsker han å fortsette med, det gir ham mye i en stressende hverdag. Det legger jeg meg ikke opp i, hans valg. Men. Han legger brukt snus i nattbordskuffen sin, som han ikke lukker, i gangen fordi de faller ut av jakkelommer, tilsvarende på vårt soverom. I senga og ute. Boksene ligger tilgjengelig mange steder og det er så fullt i topplokket at lokket ikke er lukkbart og brukt snus velter ut. Jeg har sagt fra på en fin måte mange ganger. Han gjør det ubevisst i halvsøvne og av distrehet. Beklager og syns det er ille. Ettåringen har spist snus flere ganger nå. Jeg hat flere barn og alt husarbeid og kan ikke fotfølge henne. Resten av huset er trygt fot henne å bevege seg i. I dag sa jeg at han må slutte. Jeg bestemmer over ham. I forgårs sa jeg at han er nødt til å hjelpe meg med nettene, jeg er kjørt, han jobber 100%, jeg gjør ikke, han mener alt da er min jobb. Etter mange feberdøgn er jeg et vrak. Og han ser det ikke, jeg må grine og bli sint. Samme med å legge seg tidlig for å stå opp uthvilt med barna og sikte at en selv er uthvilt og ikke irritabel osv. Lage «barnevennlig» middag i noen grad og ikke et eksperiment som passer han, ulikt hver gang. Og flere andre saker. 

Jeg er så lei meg for å ha havna i disse smålige «krigene». Alltid tenkt man ikke skal oppdra en partner, men etter å ha avventer selvstendig, indre personlig utvikling på å fremme andres behov foran egne. Så har jeg blitt hun jeg ikke vil være, den som «oppdrar», må kjefte osv. 

Skuffa. Er menn todelte? Noen handler som min og må skrikes til etter tilstrekkelig tid, andre gjør alt av seg selv og man har et supert likeverdig forhold?  Er det meg som er dust og må endre noe, SOS, hjelp. For mye utslitt og sur stemning om dagen. Ikke bare svar FVK, skal gjøre det. Kom gjerne med egne tips og tanker. Hvordan er det hos dere? Løsninger?

 

Takk. 

Anonymkode: dde83...379

[Superdolly]

Jeg synes du skal slutte å be ham "hjelpe til". Fordi at når du sier han må "hjelpe til" har du samtidig definert det som DITT ansvar. Det er da like mye hans ansvar som ditt? Spør ham NÅR (ikke OM) han har tenkt å ta sin del av ansvaret. 

Spør ham samtidig hvorfor han synes det er greit å risikere en ettårings helse, bare fordi han ikke gidder å kaste brukt snus i søpla. Det tar kanskje noen sekunder ekstra, og for de få sekundene er han altså villig til å risikere at hans eget barn blir syk. Jeg hadde ikke gitt meg på den, han skulle få hoste opp et langt bedre svar enn "vet ikke" og "jeg glemmer det bare". Hvis han virkelig er fullstendig ute av stand til å huske at søppel skal i søpla, da må han jo være alvorlig tilbakestående.

Jeg hadde virkelig laget et jordskjelv av dimensjoner, hvis jeg hadde vært i din situasjon. Og han skulle jammen meg ha fått klar beskjed om at han fikk velge: Enten fikk han våkne NÅ og ta ansvar for familien sin, eller så kunne han flytte inn i et bofellesskap med en støttekontakt eller noen som kunne hjelpe ham til å fungere som et normalt menneske. 

Driter han fullstendig i både deg og barnet/ barna?

[litekreativtbrukernavn]

Oi, jeg hadde blitt sint. 

Jeg snuser selv også, og har små barn, men snusbokser må ligge utenfor barns rekkevidde - Og brukt snus liggende rundt er jo bare rent uhygienisk og farlig for barn. En ting er nikotinen i de, men også kvelningsfaren. Æsj, å legge brukt snus rundt om kring er jo like ekkelt som om man hadde spyttet spytteklyser rundt. 

Det med snusen ville jeg vært ekstremt tydelig på, iforhold til barna. Han får ha med seg en ekstra ziplock pose å legge brukt snus i, eller skaffe seg en rutine hvor han tømmer lokket hver gang han ser en søplebøtte. 

Det jeg ser for meg er at det ene følger hverandre, hvor fler slike småkonflikter til slutt blir et sammensurium av støy og han bare "lukker" seg. 

Mtp alt det andre så kan jeg relatere meg til sånn vi har hatt det her etter første barnet. Og jeg var utslitt tilslutt. Følte ingenting nådde frem, og at han ga faen i meg ved å ignorere min bønn om å bidra. 

Vi gikk i parterapi på fvk i 6mnd, når jeg rolig sa at hvis ikke vi prøver noe annet en sånn vi holder på så må jeg gå for min egen mentalhelses skyld - Og vi skylder barnet vårt å prøve alt først. Da lyttet han. Og fvk ble en bra opplevelse for begge. Det ble et fristed uten barn rundt bena hvor vi fikk snakket masse, og terapeuten hjalp oss belyse begges sider. 

Han forsto først da at ved å stikke hodet i sanden så var det som å gi meg en "fuck you" og ørefik, og jeg innså at for å nå frem til han så måtte jeg være tydelig på en annen måte. 

Så ja, vet du ikke ønsket det svaret, men fvk terapi er mitt beste råd 🤷‍♀️ Rett og slett fordi jeg tror dette bunner i noe litt dypere rundt kommunikasjon for dere begge, og ikke har noen "Quick fix". 

Så er jeg samtidig enig med Superdolly at du kanskje må se på det litt anderledes en at han skal "hjelpe til" med dine oppgaver. Hus og hjem er en 50/50 ordning, med eller uten jobb. Og for å si det sånn da, om du har fri fra annen jobb, tar alle nettene med barnet OG hus/barn på dagen... Da jobber jo du doble skift, og han ikke. Har han tenkt på det? 😉 - Det forsto ikke min i starten, men han ser det nå. 

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Superdolly skrev:

Jeg synes du skal slutte å be ham "hjelpe til". Fordi at når du sier han må "hjelpe til" har du samtidig definert det som DITT ansvar. Det er da like mye hans ansvar som ditt? Spør ham NÅR (ikke OM) han har tenkt å ta sin del av ansvaret. 

Spør ham samtidig hvorfor han synes det er greit å risikere en ettårings helse, bare fordi han ikke gidder å kaste brukt snus i søpla. Det tar kanskje noen sekunder ekstra, og for de få sekundene er han altså villig til å risikere at hans eget barn blir syk. Jeg hadde ikke gitt meg på den, han skulle få hoste opp et langt bedre svar enn "vet ikke" og "jeg glemmer det bare". Hvis han virkelig er fullstendig ute av stand til å huske at søppel skal i søpla, da må han jo være alvorlig tilbakestående.

Jeg hadde virkelig laget et jordskjelv av dimensjoner, hvis jeg hadde vært i din situasjon. Og han skulle jammen meg ha fått klar beskjed om at han fikk velge: Enten fikk han våkne NÅ og ta ansvar for familien sin, eller så kunne han flytte inn i et bofellesskap med en støttekontakt eller noen som kunne hjelpe ham til å fungere som et normalt menneske. 

Driter han fullstendig i både deg og barnet/ barna?

Er enig med deg, men syntes du er i overkant tøff på nett, tror ikke helt på deg altså, du er ikke så tøff i virkeligheten😉

Anonymkode: cc7f2...073

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min samboer snuser og har ved flere forsøk på å slutte erklært at dette ønsker han å fortsette med, det gir ham mye i en stressende hverdag. Det legger jeg meg ikke opp i, hans valg. Men. Han legger brukt snus i nattbordskuffen sin, som han ikke lukker, i gangen fordi de faller ut av jakkelommer, tilsvarende på vårt soverom. I senga og ute. Boksene ligger tilgjengelig mange steder og det er så fullt i topplokket at lokket ikke er lukkbart og brukt snus velter ut. Jeg har sagt fra på en fin måte mange ganger. Han gjør det ubevisst i halvsøvne og av distrehet. Beklager og syns det er ille. Ettåringen har spist snus flere ganger nå. Jeg hat flere barn og alt husarbeid og kan ikke fotfølge henne. Resten av huset er trygt fot henne å bevege seg i. I dag sa jeg at han må slutte. Jeg bestemmer over ham. I forgårs sa jeg at han er nødt til å hjelpe meg med nettene, jeg er kjørt, han jobber 100%, jeg gjør ikke, han mener alt da er min jobb. Etter mange feberdøgn er jeg et vrak. Og han ser det ikke, jeg må grine og bli sint. Samme med å legge seg tidlig for å stå opp uthvilt med barna og sikte at en selv er uthvilt og ikke irritabel osv. Lage «barnevennlig» middag i noen grad og ikke et eksperiment som passer han, ulikt hver gang. Og flere andre saker. 

Jeg er så lei meg for å ha havna i disse smålige «krigene». Alltid tenkt man ikke skal oppdra en partner, men etter å ha avventer selvstendig, indre personlig utvikling på å fremme andres behov foran egne. Så har jeg blitt hun jeg ikke vil være, den som «oppdrar», må kjefte osv. 

Skuffa. Er menn todelte? Noen handler som min og må skrikes til etter tilstrekkelig tid, andre gjør alt av seg selv og man har et supert likeverdig forhold?  Er det meg som er dust og må endre noe, SOS, hjelp. For mye utslitt og sur stemning om dagen. Ikke bare svar FVK, skal gjøre det. Kom gjerne med egne tips og tanker. Hvordan er det hos dere? Løsninger?

 

Takk. 

Anonymkode: dde83...379

Usj... snuser selv, men det å legge snus overalt med småbarn i huset er uhørt!!! Det gjør man jo bare ikke!

Resten av innlegget: du har min sympati. Menn flest forstår jo ikke sånt! Skjønner det ikke?!

Anonymkode: e60c3...ac2

[Anonym bruker]

Så han synes det er greit at 1 åringen deres spiser snus? Bryr han seg virkelig så lite om sikkerheten til barnet sitt, det har man ikke lov til når man er voksen. Han er en selvopptatt idiot, jeg hadde blitt skikkelig forbanna. og han hadde fått høre det

Anonymkode: 7ae45...649

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er enig med deg, men syntes du er i overkant tøff på nett, tror ikke helt på deg altså, du er ikke så tøff i virkeligheten😉

Anonymkode: cc7f2...073

Hva du tror er egentlig uvesentlig, men jeg er enig med Superdolly og ville gjort det samme som hun skriver. Det har med respekt å gjøre i forholdet, det har med det å mene at det er selvfølgelig at begge i et forhold tar ansvar for familien, det har med omtanke for hverandre å gjøre og det har med barnas sikkerhet å gjøre.

Å være tydelig er å være ærlig, man kan fint være ekstremt tydelig uten å være ufin. Og en voksen som oppfører seg verre enn en bortskjemt drittunge, det er det ingen unnskyldninger for. Vil han beholde familien sin, da må han våkne opp og begynne å ta SITT ansvar med barn, hus, hjem og forhold.

Hi, mannen din er tydeligvis ekstremt avhengig siden han også snuser om natten. Og han oppfører seg som om hans avhengighet trumfer alt annet - barnas sikkerhet, normal renslighet og hygiene, respekt for deg, omtanke for deg.

Han mener i fullt alvor at fordi han jobber 100 % så skal han slippe å gjøre noe som helst med barn og hjem. Han mener i fullt alvor at fordi han er åtte timer på jobb så fortjener han 16 timer fri i døgnet - og at du skal ha vakt 24 timer i døgnet konstant.

Nå er du syk, og heller ikke da tar han noe som helst ansvar. Det er en mann jeg hadde gitt én eneste sjanse - full skjerpings og begynne å ta sin del av ansvaret, vise respekt og omtanke for de han bor sammen med, og slutte å snuse en gang for alle - og selvfølgelig parterapi, for en slik mann tror jeg ikke du når frem til alene. Om han er mottakelig for terapi, det vil du se om han blir med i parterapi. Om han er villig til å endre seg, det gjenstår å se.

Enig med Superdolly, fortell ham at det ikke er snakk om at han skal "hjelpe til", det er snakk om at han skal ta det som er HANS ansvar. Og det er snakk om at han gjør det som må til for å sikre barnas trygghet og helse. Og at han begynner å vise normal omsorg for deg og ungene - det gjør han ikke i dag.

Anonymkode: 582a5...4ab

[Anonym bruker]

Forresten - god bedring av det som feiler deg, Hi!

Informer mannen når han kommer hjem i dag at han må ta ansvar for barna i natt, for i natt skal du sove. Ikke spør om han kan gjøre det, bare informer ham om at nå må han gjøre det. Skulle bare mangle når du er syk!

En annen ting - siden han er så ekstremt avhengig så bør han ta en tur til legen sin og høre om det er noe god hjelp for å slutte. Jeg ville også ha lurt på hva som egentlig ligger under den avhengigheten hans siden han lar den gå foran alt hensyn til familien, både barnas helse og forholdet. Det er virkelig ikke normalt å slenge rundt seg med ting som kan være helseskadelig for ungene!

Anonymkode: 582a5...4ab

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min gjør alt begge to. 

Jeg lager mat, han rydder etter maten. 

Han vasker klær og henger opp, jeg bretter.

vi tar barna like mye begge to. Han gjør lekser med dem, mens jeg lager middag. 

Vi begge er ryddefriker, så er stortsett ryddig hele tiden. Vi har tre barn. 

Anonymkode: 9cfe0...9e4

[Hjertefru]

Hvis fyren ikke greier å hive snusen på et fornuftig sted når han har all fritid til egen disposisjon, da er det ikke håp. 

Det kan du hilse fra meg å si.

Skjønner godt at du blir sint når slumsingen hans fører til at en liten ettåring spiser snus. Da har du grunn til å bli rasende.

Ja, menn kommer i to varianter. En går det an å oppdra, den andre ikke.

[Hjertefru]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er enig med deg, men syntes du er i overkant tøff på nett, tror ikke helt på deg altså, du er ikke så tøff i virkeligheten😉

Anonymkode: cc7f2...073

Eneste grunnen til å ikke være tøff og direkte i en slik situasjon er hvis du er redd mannen din. Og da har du et forhold som er giftig i utgangspunktet.

Enig med Superdolly. Jeg har også vært ekstremt tydelig og bestemt med mannen min, ikke akkurat i en sånn situasjon men vi har hatt andre utfordringer. Og det har hjulpet! 

Tror at han har vært tydelig og tøff med meg også, og jeg har skjerpet meg. Levd sammen i 25 år.

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Hjertefru skrev:

Ja, menn kommer i to varianter. En går det an å oppdra, den andre ikke.

Og så har man den varianten som er så oppegående at de ikke trenger å bli oppdradd, menn som tar sitt ansvar med den største selvfølge, som ser partneren, som har omtanke for de rundt seg og som er opptatt av sikkerhet til ungene.

 

 

Anonymkode: 582a5...4ab

[Anonym bruker]

Sender en klem!

Jeg tror du må skille på tingene for å få ordnet opp.

Punkt 1 er hygiene og sikkerhet. Om han ikke kan kaste brukt snus i søpla må han slutte å snuse. Enkelt og greit. Det er på grunn av sikkerhet for 1-åringen og almindelig hygiene for dere alle sammen. Dere bor ikke i en grisebinge, og spytt alle vegne er ikke greit.

Punkt 2 er fordelingen av husarbeid og hans manglende innsats i familien og respekt for deg. Den delen tror jeg dere må på fvk for å få hjelp til å nøste opp i. Det er et langtidsarbeid å snu holdninger og kommunikasjon.

Så mitt råd er å være veldig tydelig:

Om han ønsker at dere skal være en familie så må han slutte å spre snus (enten ved å kaste brukt snus i søpla eller ved helt å slutte å snuse), og så må han bli med på fvk så dere kan jobbe sammen for å få familien til å fungere. Begge punkter må oppfylles for å få familielivet på rett kjøl.

Anonymkode: 7a56d...da0